Kategori: Sør-Amerika

Det er mer enn tre uker siden jeg kom hjem fra Sør-Amerika nå, så jeg tenkte jeg skulle prøve å lage et lite sammendrag av høydepunktene på turen. På 12 dager var jeg innom fire land. Det var andre gang jeg var i Sør-Amerika. For et par år siden reiste jeg rundt i Peru på jentetur. Denne gangen ble det gruppetur med 21 andre reiseglade folk. Vi var innom Argentina, Uruguay, Paraguay og Brasil.

Argentina

Vi landet i Buenos Aires tidlig en søndag morgen. Etter å ha reist fra snø og kuldegrader i Norge var det herlig å komme ut fra flyplassen og kjenne 30 grader på kroppen. Vi skulle være her i 4 dager. Jeg hadde ikke meldt meg på noen fellesturer, så jeg ruslet rundt i den svære byen for meg selv. Den ene dagen tok jeg “hopon-hopoff”-buss rundt i byen. Det er en flott og moderne by med nesten 3 millioner innbyggere. Dessverre var det mye fattigdom her. Om morgningene så jeg barnefamilier som samlet sammen madrasser og andre eiendeler etter å ha sovet på gaten om natten. Forferdelig trist å se.

Et sted jeg likte spesielt godt i Buenos Aires var bydelen La Boca, som er en av byens mest kjente bydeler og en skikkelig turistattraksjon pga de fargerike husene, kafeene og parene som danser tango på restaurantene.

Bydelen ble på midten av 1800-tallet hjemmet til italienske og spanske innvandrere. De som fikk jobb på havnen kom hjem med malingsrester som de malte husene sine med. Det er ennå det fattigste området i Buenos Aires og ganske farlig å oppholde seg på kveldene. Kafeer og butikker stenger klokken 17 og da bør ikke turister gå å surre rundt her.

Uruguay

Mens jeg likevel var i Buenos Aires ville jeg bruke en av dagene til å reise over til Uruguay. Det gikk ferge over Rio de la Plata flere ganger for dagen til en liten by som het Colonia del Sacramento. Nå var det fire andre fra gruppen som også hadde tent på den ideen og ble med meg. Etter en time på fergen og 5 minutter i en taxi var vi i en nydelig liten by. Denne gamle delen av byen var opprinnelig et portugisisk fort fra 1680. Gamlebyen står nå på Unescos verdensarvliste.

Allerede etter to dager i støyende og varme Buenos Aires var det helt herlig å ha en dag vekke fra byen. Her i Colonia var det stille og rolig, lite biler og frisk luft. Helt herlig å rusle rundt her og til slutt sitte seg på en uterestaurant å nyte en enkel lunsj. Kan virkelig anbefale denne turen over elven for de som allerede er i Buenos Aires.

Paraguay

Etter en til dag i Argentina fløy vi opp til grensen inn til Paraguay.

Det regnet for det meste de to dagene vi var her. Første dagen besøkte vi den gamle jesuittiske misjonsbyen Trinidad, som også står på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Det ble ikke rare omvisningen siden det regnet så voldsomt, men vi sto under et tak mens guiden fortalte hele historien om jesuittene som kom til Paraguay på 1600- og 1700-tallet. Og litt til…..

Vi besøkte også en Mate-plantasje her og et svært vannkraftverk som produserte strøm til både Paraguay og Brasil.

Andre dagen kjørte vi over hele landet med buss. Fra Encarnacion til Iguazu i Brasil. Hele veien så vi rød jord pga jerninnholdet i jorden, svære marker med mais, bønner og korn og små enkle gårdshus. Jeg synes det var fint å sitte på bussen å se landskapet fyke forbi og få et lite inntrykk over hvordan de lever her i landet.

Brasil

Brasil var det absolutte høydepunktet på turen. Først hadde vi to dager der vi besøkte de mektige Iguazu-fossefallene. 275 fosser som velter over Paranaplatået og nesten hundre meter ned i dypet. Fossene strekker seg over et område på 3 kilometer. Fossene ligger på grensen mellom Paraguay, Argentina og Brasil. Vi fikk sett området fra Argentina første dagen og Brasil andre dagen. To helt fantastiske dager.

Etter Iguazu fløy vi til Rio de Janeiro. Der hadde vi tre dager på oss til å ta inn alt det fantastiske fargerike denne byen hadde å tilby. Tre dager var selvfølgelig alt for lite, men vi fikk nå i hvert fall komt oss opp på både Corcovado-fjellet til Kristus-statuen og på Sukkertoppen. Begge toppene har en utsikt over byen som kan ta pusten fra enhver.

Vi besøkte også en samba-skole som var i full gang med å forberede til karnevalet som begynte 5. mars i år. Og jeg hadde litt tid til å rusle på stranden sammen med to andre jenter fra gruppen vår. Så nå har jeg fått sand både fra Ipanema- og Copacabana-stranden mellom tærne. Stemningen langs stranden når solen begynte å gå ned var helt magisk. Deilig temperatur, fengene musikk, lukten av grillet kjøtt, lek og latter. Skikkelig sommerfølelse. Å så gjerne jeg skulle blitt der noen dager lenger. Jeg håper inderlig jeg får mulighet til å reise tilbake der en gang. Det er ikke veldig ofte jeg forelsker meg i steder, men jeg ble virkelig forelsket i Rio. Tror alle som har vært der kan forstå det.

Det er bare å scrolle nedover hvis du vil lese mer om mine turer 🙂

Siste dagen i Rio sjekket vi ut fra hotellet klokken 9.00 om morgenen. Høydepunktet på dagen var å ta kabelbanen opp til Sukkertoppen. Men før det var det litt vi skulle se andre steder i byen.

Vi satt oss i bussen og kjørte bort fra de nydelige strendene og forbi mange spennende steder i sentrum som jeg gjerne ville sett nærmere på. Nå skulle vi besøke en botanisk hage rett utenfor byen. Hagen var nydelig med over 6000 forskjellige tropiske planter og trær. Utrolig flott med utsikt mot den mektige Kristus-statuen på toppen av Corcovado. Det var så varmt denne dagen at det var deilig å gå litt i skyggen av alle trærne der. Mest av alt kunne jeg ønske å ligge på stranden frem til vi skulle på Sukkertoppen. Dette er jo ulempen med å reise i gruppe. Da må man som oftest følge programmet og i hvert fall på avreisedagen.

Da vi satt oss i bussen igjen og måtte snegle oss fremover enda en time pga kø ble jeg ganske lei. Og da vi endelig stoppet utenfor verdens styggeste katedral (synes jeg i hvert fall da) var jeg kjempefrustrert over å ikke kunne bestemme dagen min selv. Vi hadde 20 minutter på oss til å se katedralen på innsiden og ta noen bilder. Jeg gikk litt for meg selv for å klare å skjule min frustrasjon. Jeg kunne kost meg på Copacabana i hele tre timer denne formiddagen istedenfor å bli med på denne bussturen. Tror varmen gjorde at jeg ble ekstra utålmodig. Og det at det var siste dagen her. Jeg følte at jeg på langt nær hadde fått nok av Rio.

Men endelig skulle vi opp på Sukkertoppen. Vi måtte ta to kabelbaner for å komme opp på den store granittklippen som er 396 meter høy. Hver kabelbane tok rundt 5 minutter. Det var en spennende tur og en fantastisk flott utsikt. Tror de hadde det tøft de med høydeskrekk.

På toppen var det selvfølgelig noen kiosker og suvenirbutikker. Det var også bygget flere platåer så man fikk god utsikt over byen fra alle kanter. Når jeg sto her oppe synes jeg at Rio de Janeiro er den vakreste byen jeg noen gang har vært i. Jeg elsker byer der det både er fjell og strand, så mer perfekt enn dette kan det jo ikke bli. Copacabana-stranden er til venstre på bildet. På høyre siden er selve downtown der det er travlest og mest trafikk. Etter en times tid tok vi banen ned til første fjelltoppen igjen og spiste lunsj der. Utsikten var like flott der og vi nøt den siste timen her i denne vakre byen.

Det løp små silkeaper rundt her oppe på toppen. Litt mer forsiktig enn nesebjørnene vi møtte på ved Iguazu.

Turen opp til Sukkertoppen var en fantastisk avslutning på Sør-Amerika turen. Jeg hadde nesten glemt hvor frustrert jeg var tidligere på dagen da jeg måtte sitte på en buss istedenfor på Copacabana. Jeg er helt sikker på at Brasil vil jeg komme tilbake til og tre dager i Rio er alt for lite.

Bussen tok litt over en time til flyplassen. Vi kjørte forbi flere favelaer. Her bor de fattige i Rio, i små hus som er bygget oppover fjellsider. Det er mye kriminalitet og narkotikasalg i disse områdene så vi ble anbefalt å ikke besøke noen av favelaene. Selv om alle snakker om de spennende og farlige strøkene i Rio synes nå ikke jeg at det bør være en turistattraksjon. Det er jo ikke noe kjekt for de som bor der at turister kommer å tar bilder av de elendige boforholdene deres.

Klokken 21.00 på kvelden lettet flyet og tok oss over Atlanterhavet igjen til Europa. Det hadde vært 12 spennende dager, for det meste, i Sør-Amerika. Jeg har mange gode minner med meg fra Argentina, Uruguay, Paraguay og Brasil nå. Men hadde jeg fått et par dager til i Rio tror jeg reisebegjæret mitt hadde vært helt tilfredsstilt denne gangen også.

Rio de Janeiro ligger vakkert til mellom høye fjell og det blå Atlanterhavet. Og utsikten er helt fantastisk oppe fra Corcovadofjellet som er 709 meter over havet. Her ser vi hele byen med sine nesten 6,5 millioner innbyggere. Selv om det er et panoramabilde dere ser øverst fikk jeg ikke med hele byen her. Her ser vi Sukkertoppen omtrent midt i bilde. Litt til høyre er den berømte og deilige Copacabana-stranden.

Våres gruppe var førstemann i kø på den første banen som gikk opp til Corcovadofjellet den morgenen. Klokken 10 er som oftest tåken lettet og turistene begynner å strømme mot fjellet. Toget hadde to små vogner og dro seg sakte oppover det bratte fjellet. Turen opp tok nesten 20 minutter og gikk i tett jungel det meste av veien.

Der banen stopper er det ennå et par hundre trappetrinn opp til toppen og den gigantiske Kristusstatuen, Cristo Redentor. Statuen er 30 meter høy og står på en søyle som er 8 meter høy. Jeg holder på å lese en bok som heter Syv søstre akkurat nå. Der skriver forfatteren om Izabel som er i Paris akkurat når statuen blir konstruert av den franske skulptøren Paul Landowski og den brasilianske ingeniøren Heitor da Silva Costa. Bøker blir så mye mer levende når man har besøkt steder forfatteren skriver om. Arbeidet med statuen foregår fra 1922 til 1931. Statuen er selve symbolet på Rio og har også kommet på listen for nye underverk.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det kom flere og flere folk på fjellet mens vi var der. Det går også an å kjøre bil ganske langt opp å parkere. Et vakkert brudepar prøver å forevige dagen sin med noen flotte bilder sammen med Jesus. Det var flere som ville ta selfie sammen med de selvfølgelig. Jeg så bruden ble ganske svett under sminkelaget og smilet ble stivere og stivere.

Det var meldt regn denne dagen, men heldigvis stemte ikke det. Solen skinte og det ble over 30 grader i dag også. Det var stort å kunne stå her oppe å beundre statuen og se den fantastiske utsikten over byen. Når jeg ser på bildene nå så lengter jeg tilbake til Rio og den avslappende stemningen, varmen og de vakre omgivelsene.

Her er bilde av resten av byen (til høyre for det øverste bilde) Dette er det fineste strøket i byen. Rundt lagunen og nær Lebron- og Ipanama-stranden. Der skulle vi ned å spise lunsj og shoppe senere denne dagen.

Da vi kom ned fra fjellet hentet en buss oss og kjørte oss ned til sentrum. Kan ikke si at trafikken flyter så lett her i byen. Hvis vi fikk beskjed om at bussturen tar 20 minutter måtte vi regne med at den tok en time minst. Kjente at jeg ble litt utålmodig innimellom. Vi hadde ikke mange dagene her i Rio, jeg ville mye heller foretrukket å gå rundt enn å sitte på en buss i timevis. Men som dere ser på bildet er jo byen enormt stor, så hadde vel aldri kommet frem til målet hvis jeg skulle gått.

Vi hoppet av bussen ved noe guiden var sikker på var vedens største utendørs maleri. Nå husker jeg ikke hvor langt og høyt det er, men kan tippe kanskje 150 meter langt. Det forestiller forskjellige etniske grupper rundt om i verden. Han første her tror jeg er en aboriginer fra Australia. Et vakkert maleri var det i hvert fall.

Da jeg googlet “verdens største utendørs maleri” nå, fikk jeg opp et maleri i Klepp i Rogaland av alle steder 🙂

Gradestokken viste 36 grader nå og jeg ønsket bare å sette meg ned et sted og få noe kaldt å drikke. Vi fikk et glimt av museet for moderne kunst før vi gikk inn mellom skyskraperne mot t-banen som skulle ta oss til Ipanema. T-banen var stappfull av folk. Vi fikk beskjed om å passe godt på vesker og ikke ha på noen smykker. En av damene hadde et lite gullkjede rundt halsen og det var flere av innbyggerne som sa til henne at hun måtte ta det av. Tyveri og ran er dagligdags her på t-banen altså.

Da vi kom fram til restauranten fikk vi spise en typisk brasiliansk lunsj/middag. Det var store koldtbord som bugnet av salater og annet tilbehør. Vi forsynte oss først der og når vi satt med bordet kom servitørene rundt med kjøtt som de skar av fra grillspyd rett på tallerkenen vår. Det var masse forskjellig kjøtt og maten smakte helt himmelsk.

Etter lunsj gikk meg og to andre jenter å shoppet litt småting til familien hjemme.Vi bestemte oss for at vi skulle gå langs strendene helt til hotellet. Helt fra Ipanema-stranden til Leme-stranden. Det var ganske mange kilometer det altså. Så vi brukte noen timer på det, men et stopp hvor vi fylte på med drikke. For noen deilige stender det var her og ikke så overfylt av folk som man skulle tro selv om det var en veldig varm dag.

For en herlig stemning det var på Copacabana. Man hører fengende rytmer fra hver lille strandbar, folk prater og ler, og på ettermiddagen etter folk er ferdig på jobb strømmer de ned her for å treffe venner. At dette skal være et så skummelt sted og fullt av kriminelle kunne vi ikke se akkurat da. Kanskje det har fått et verre rykte enn det fortjener? Men selvfølgelig, jeg hadde ikke gått å dinglet her alene sent på kvelden med en veske på skulderen. Det er mye fattigdom i Brasil og selvfølgelig desperate behov for å skaffe seg penger.

Vi kom til hotellet vårt da solen gikk ned. Da hadde jeg helt sår under føttene etter å ha trakket rundt i sandaler hele dagen. Nå var det herlig å møte resten av gjengen på takterrassen for en drink før middag. Neste da skulle vi til Sukkertoppen før vi skulle begynne på flyturen hjem igjen til Norge. Det var bare å nyte siste kvelden her i denne vakre byen.

Det er over to uker siden jeg kom hjem fra Sør-Amerika nå, så det er vel på tide å oppdatere bloggen min. Det har vært noen travle uker med jobb og oppussing hos min datter. Men nå har jeg satt av litt tid til å skrive om siste delen av ferien. Jeg hadde reist fra Argentina, vært innom Uruguay og Paraguay, hatt et par herlige dager ved Iguazufossene og så skulle jeg avslutte i Brasil. I kanskje verdens vakreste by, Rio de Janeiro.

Vi landet i Rio sent på kvelden. Det hadde regnet så voldsomt at det var oversvømmelse i mange av gatene. Det tok en time å kjøre til hotellet som lå ved Leme-stranden. Vi sjekket inn og jeg gikk rett å la meg så jeg skulle være klar for en ny spennende dag. Etter en fantastisk dag ved Iguazufossen var jeg ganske trøtt.

Neste morgen fortet jeg meg ned til stranden. Jeg skulle være med på en felles båttur, men måtte bare se den berømte stranden i Rio først. Dette er Lemestranden som etter noen 100 meter går i Copacabana -stranden. Klokken er 07.30 og folk er allerede ute å nyter solen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Her er båten som skulle ta oss på en to timers lang båttur på Guanabara-bukten fra Gloria-marinaen. Det var kanskje ikke mer enn 20 personer med på båten denne dagen, så det var god plass til oss alle.

Vi tøffet langs kysten i den store bukten og hadde flott utsikt over Rio, de nydelige strendene, Sukkertoppen og den berømte Kristus-statuen på Corcovadofjellet. Jeg angret veldig på at jeg ikke hadde med et ordentlig kamera. Jeg fikk ikke noe fine bilder av fjellene med mobilkameraet dessverre. På bildet ser du et nydelig gammelt bygg som før var tollboder, men nå blir brukt som kultursenter.

Med over 30 varmegrader i luften var det herlig å være utpå sjøen og få litt vind i håret. Jeg ble fort svett igjen. Da vi kom på land spiste vi lunsj nede ved marinaen. Jeg måtte vente i nesten en time på en enkel salat og noe kaldt å drikke. Noe effektiv servering har jeg vel ikke opplevd i noen av de Sør-Amerikanske landene jeg har besøkt.

Etter lunsj besøkte vi en av de 120 sambaskolene som er i Rio de Janeiro, Academicos de Grande Rio. Her får barn i alderen 5-18 år lære å danse samba. Det var i en stor hall der de også lager vogner og drakter til det store karnevalet som er i Rio hvert år. De tar imot grupper med turister som betaler for seg, så de får inn penger til å drive skolene. De får ikke noe støtte fra staten, men må jobbe hardt hvert år for å få tak i sponsorer så de kan få delta på karnevalet.

Vi fikk ikke ta bilder av det de holdt på å lage. Alt må være hemmelig frem til karnevalet siden det er en konkurranse mellom de forskjellige sambaskolene. Karnevalet begynner alltid 40 dager før påske, så i år begynte det 5. mars. Ti dager etter jeg var reist hjem igjen. Skule gjerne ha opplevd karnevalet i Rio en gang.

På sambaskolen fikk vi omvisning på de forskjellige avdelingene og vi fikk lære litt om sambaens historie. Vi fikk også prøve litt drakter. Synes ikke vi gamle damer fra Norge så like hot ut som de brasilianske sambadanserne altså. Etter et par glass med Caipinha, Brasils nasjonaldrink som minner litt om Mojito, skulle vi lære å danse samba og spille på trommer. Tror ikke vi hadde tatt oss så bra ut i karnevalsparaden med det første akkurat. Men vi hadde det kjempegøy på sambaskolen i hvert fall.

Det var sent på ettermiddagen da vi gikk fra sambaskolen og det var begynt å regne igjen. Så da var det bare å komme seg tilbake til hotellet, spise en god middag og gå tidlig til sengs igjen. Neste dag skulle vi opp på Corcovadofjellet. Endelig skulle jeg få stå ved Kristusstatuen og ha utsikt over hele denne fantastiske byen.

Endelig kom dagen jeg skulle få se Iguazu, klodens bredeste fossefall. Det består av 275 mindre fosser og strekker seg over 3 kilometer. Ganske så imponerende.

Inni nasjonalparken, mens vi ventet på å få ta et lite tog videre inn mot fossen, kom det en hel flokk med nesebjørner på røvertokt. Der det er mange turister er det masse mat hadde de skjønt.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

De rasket med seg det de fikk tak i fra bordene, mens folk satt og spiste. Kjente de lukt fra en sekk så prøvde de å få opp glidelåser. Skikkelige frekkaser. Men utrolig søte da.

Vi hadde to dager hvor vi fikk besøke Iguazu. Første dagen var fra den argentinske siden. Da så vi fossene ovenfra. Det var laget flere kilometer med gangbroer av jern over elver og fosser. Det var veldig flott å gå her og høre buldringen fra de mektige fossene. Bildet i midten over er av det største fallet som blir kalt Garganta del Diablo – “Djevelens Gap”. Den velter ut i fra Paranaplatået og nesten hundre meter ned i dypet.

Etter utflukten var det tilbake til hotellet som lå i Brasil. Nå hadde jeg vært tre ganger inn og ut av Argentina. Passet mitt ble jo nesten brukt opp på denne turen.

Neste dag gikk vi inn i parken på brasiliansk side. Nå fikk vi mer oversikt over hele hesteskoformen, siden vi gikk litt ved siden av fossen. Her måtte jeg ha regnponcho på meg for det sprutet ganske mye fra fossene når vi gikk utover på broene.  Området er så stort at det er umulig å få alt med på et bilde. Da må man ihvertfall ta det fra luften. Om mulig så var turen denne dagen vakrere enn dagen før. Det var en helt fantastisk opplevelse. Jeg har vært med Niagarafossen før. Den er ingenting å regne i forhold til dette.

Noen i gruppen tok båt ut på elven. Det droppet jeg. Synes 80 dollar var dyrt for en kort båttur hvor man bare blir klissvåt. De som tok den synes nå det var kjempegøy da.

Her er enda noen rare dyr i parken. Noen gnagere av et slag.

Etter noen timer med fossene skulle vi til flyplassen og fly til Rio de Janeiro. Byen var akkurat så herlig og fargerik som jeg hadde innbilt meg. Det får jeg skrive om en annen dag.

Grytidlig reiste vi fra Buenos Aires. Flyet gikk klokken 6.30 og vi måtte være på flyplassen to timer før det. Vi fløy lenger nord i landet til en by som heter Posadas. Der kom det en buss og hentet oss, kjørte oss til en togstasjon nær grensen til Paraguay og slapp oss av der. Da ble det passkontroll med stempel ut av Argentina og inn til Paraguay. Så måtte vi ta tog over elven Parana som skiller de to landene. Toget tok 10 minutter. Det kom enda en buss og plukket oss opp og kjørte oss til en by som heter Encarnacion, der vi fikk sjekket inn på hotellet.

Dette var på selveste Valentinsdagen og da vi kom inn i resepsjonen på hotellet var det rigget til en TV innspilling. Noen danser samba og det var en som sang en kjærlighetssang. Jeg prøvde å gå i lang bue rundt kameraene. Men hvem vet, kanskje jeg har kommet på TV i Paraguay.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Etter å ha skiftet klær på hotellet bar det ut i bussen igjen. Vi skulle besøke en te-plantasje, eller Mate som de kaller teen sin. Det er bare her og i Brasil de har mate-produksjon og de eksporterer store mengder ut til resten av verden.

Jeg har besøkt endel kaffe-, te- og andre plantasjer på rundturene mine. Ikke det jeg synes er mest spennende lenger.

Etter mate opplæringen kjørte vi til den jesuittiske misjonsbyen Trinidad. En av de 30 byene som ble etablert av jesuittene på 16- og 1700 tallet, som står på UNESCOs verdensarvliste.

Det regnet så voldsomt når vi var der at vi fikk ikke gått så mye rundt. Vi løp i ly under et tak i en av ruinene.

Guiden vår fra Paraguay pratet i vei om Trinidad. Han fortalte at byen ble bygget på begynnelsen av 1700 av jesuittene som kom for å hjelpe de innfødte mot de spanjolske og portugisiske slavehandlere som kom fra Brasil. Han fremla det som om byen var et harmonisk og godt sted å bo. Jesuittene respekterte de innfødte og de jobbet side om side. Han pratet og pratet og pratet…. Og noen stilte spørsmål… Og han pratet og pratet videre. Han forsto at han burde stoppe å prate når gruppen begynte å oppløse seg og gå tilbake til bussen. Historien var spennende, men han var så detaljert på årstall og navn man aldri har hørt om. Da blir det litt tungt fordøyelig etterhvert. I hvertfall for meg… 

Neste dag ble det mange timer i buss mot grensen til Brasil. Levestandarden i Paraguay er veldig enkel. Det er høy arbeidsledighet. Får du en jobb er det ofte svarte jobber uten kontrakter. En vanlig lønn ligger på 3- 4000 i måneden.

Guiden påstår at det er lite narkotikabruk her. Det blir stransportert mye stoff fra Bolivia til Argentina, men at lite blir værende i Paraguay. Vet ikke helt om jeg tror på det.

Siste stopp før Brasil ble Itaipu-demningen som ligger på elven Parana. Vi får omvisning på vannkraftverket som blir drevet av både Paraguay og Brasil. Her blir så mye som 75% av strømmen til Paraguay og 17% av strømmen til Brasil produsert.

Kan ikke si at Paraguay er det mest spennende landet jeg har besøkt, men jeg har nå ihvertfall vært her da.

Etter dette kjører vi over grensen til Brasil. Vi får nye stempler i passene. Neste dag blir det besøk ved den mektige Iguazu-fossen. Et av høydepunktene på turen.

Siste dagen i Buenos Aires skulle jeg ta det med ro. Bare rusle rundt og nyte dagen. Det var litt overskyet tidlig på dagen, men skyene forsvant og det ble nærmere 30 grader utover dagen.

Jeg gikk forbi kanalen på vei ned mot havnene. Her, som i mange andre byer i verden, har de gjort om de gamle skipsverftene til butikker og restauranter. Et flott område å sitte å spise på kveldene.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Maiplassen, Plaza de Mayo, er en stor åpen plass midt i sentrum. Det er en plass for både festlige markeringer men også for mye sorg og demonstrasjoner.

Etter at Argentina ble selvstendig fra spanjolene i 1816, har de hatt et par gode presidenter som vi gjøre bra ting for landet og folket. Men dessverre også noen grusomme diktatorer. Jeg hadde så vidt hørt om Plaza de Mayo pga mødrene som hadde ukentlige demonstrasjoner der fra 1977. Mødre og bestemødre sørget over sønner og døtre som forsvant under militær-diktaturet i 1976-1982. Det var mellom 10 000 og 30 000 unge mennesker som forsvant. Mødrene krever å få vite sannheten om hva som hendte den gangen. Veldig mange av de ble drept, men alle er ikke funnet ennå.

Landet har en spennende historie, både før og etter koloniseringen. Masse jeg har lyst å lære mer om.

Bildet er av Presidentpalasset Casa Rosada som står på Maiplassen.

Jeg trakket videre forbi havnen og jernbanen. Måtte ta en lengre pause i en park med dette flotte klokketårnet. Det begynte å bli veldig varmt. Heldigvis går det folk rundt på gaten å selger vann fra kjølebager, så jeg slapp å lete etter butikker.

Endelig kom jeg til den parken jeg hadde blinket meg ut på kartet. Den argentinske kunstneren Eduardo Catalano har laget en vakker blomst av stål og aluminium. Om morgenen klokken 8.00 åpner den seg og den lukker seg ved solnedgang. Ganske stilig.

Jeg tråklet meg tilbake til hotellet på ettermiddagen. Jeg som skulle ta det helt med ro denne dagen hadde nå gått nesten 25 000 skritt. Etter klokken 18, når folk er ferdig på jobb kryr det av mennesker i gatene. Som i mange andre varme land, går de ikke hjem fra jobb og setter seg foran TV. Men går i parkene eller kafeer å møter venner og familie. Alle steder i gatene hører jeg noen som roper cambio… cambio…cambio… De veksler dollar eller euro til argentinske peso. Sjansen for å få en veldig dårlig kurs og kanskje falske penger tilbake er stor, så jeg holder meg unna pengevekslerne på gaten.

Endelig framme på hotellet var det bare å pakke kofferten og komme seg i seg. Vi skulle til flyplassen 04.30 morgenen etter for å fly til Paraguay. Land nummer 3 på turen 😉

Når jeg først var så nærme å komme meg til ett til land kunne jeg ikke la muligheten gå fra meg. Det jeg trodde var en bukt som skilte Argentina og Uruguay viste seg å være verdens bredeste elv, Rio de la Plata. På denne siden av verden skal jo alt være verdens største, lengste eller høyeste selvfølgelig.

Jeg hadde nevnt for en av damene i gruppen at jeg ville ta fergen over til Uruguay. Det hadde hun nevnt til flere, så vi ble 5 stykker som reise over. Kjekt med selskap også innimellom. Og det viste seg at hun ene som var med bor i samme borettslag som meg hjemme i Bergen. Utrolig hvor liten verden er. Vi ble gode venner på turen og hadde det veldig kjekt sammen.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Det var enkelt å få tak i billetter. Båten skulle gå klokken 12.15. Vi gikk ned til Puerto Madero mye tidligere enn vi trengte for å sikre oss billetter. I passkontrollen stemplet vi ut av Argentina i en luke, gikk til neste luke og stemplet inn i Uruguay. Enkelt og greit. Så slapp vi passkontroll på andre siden.

Katamaranen som tok oss over den brune elven tok over en time. Jeg fant ikke ut hvor bred den var, men når jeg ser på kart tipper jeg nesten 10 mil. Kan være jeg bommer litt her. Så ikke bruk bloggen min til oppslagverk 😀

Målet for turen var et portugisisk fort fra 1680, Colonia del Sacramento. Her går vi ned til den stor åpne plassen som er i alle spanske og portogisiske byer, Plaza Mayor. Det var en nydelig liten by. mange av de små fargerike husene var nå i bruk som restauranter eller hoteller. De brosteinlagte gatene var så humpete og ujevne at jeg synes synd på de som måtte kjører biler her. Verre enn i Bergen.

Fyrtårnet fra 1857 støtter opp ruinene av et gammelt kloster som ble bygget i 1700etellerannet.

Utrolig sjarmerende sted. På bildet i midten ser dere den brune elven Plata.

En klovn skal på jobb.

Vi fikk tid til å rusle rundt en times tid før vi satte oss ned på en koselig fortausrestaurant og spiste litt lunsj. Båten skulle gå klokken 17.00 tilbake og vi måtte være der en time før pga innsjekking og passkontroll. 2 1/2 time her var alt for lite. Hadde vi klart å organisere oss litt bedre kunne vi tatt en båt som gikk klokken 8 om morgenen. Jaja, vi fikk nå vært i Uruguay i hvert fall.

Tilbake i Argentina spiste jeg og en annen dame middag i havnen før vi trakket gjennom byen og nesten gikk oss vill på vei til hotellet. Alle var vi enige om at det hadde vært en flott tur. Neste dag var siste dagen i Buenos Aires og Argentina. Det får jeg skrive litt om i morgen 🙂

Da har jeg altså kommet hjem igjen fra Sør-Amerika og har funnet litt ut av den nye bloggsiden min. Det er ikke mye farger her ennå, men håper jeg finner litt ut av det også etter hvert. Med hjelp fra min svigersønn som kan sånne nettsidegreier.

Jeg har hatt en helt fantastisk tur til Sør-Amerikas hjerte. Det har blitt fire land på 12 dager. Argentina, Uruguay, Paraguay og Brasil. Jeg har sett og opplevd så mye at jeg er bare nødt til å begynne fra begynnelsen og heller lage litt flere korte innlegg. Jeg klarte å få postet et par innlegg fra Buenos Aires de første dagene jeg var her nede, så det er bare å scrolle nedover på siden her.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

I Buenos Aires ruslet jeg for det meste rundt helt alene. Resten av gruppen hadde fellesturer på forskjellige steder utenfor byen. Den ene dagen da jeg tok sightseeing-bussen rundt i byen hoppet jeg av ved Den Japanske hagen. Eller det vil si, i nærheten av hagen. Jeg måtte gå nesten 15 min før jeg kom til inngangen. Buenos Aires er en enormt stor by. 203 km2, så det er lange avstander hvis man skal gå litt rundt her.

Hagen var i hvert fall en herlig stille park man kunne roe litt ned i en ellers veldig travel og støyende by. Det er en av de største japanske hagene i verden…Utenfor Japan selvfølgelig.

Her var det små innsjøer med karper og vannliljer, broer, nydelige planter og bonsaitrær. Fint sted å praktisere litt mindfulness.

Morsomt med de sikksakk-broene. Da jeg var i Kina lærte jeg at de ofte lagde den type broer eller stier  inn til hellige plasser og templer fordi de døde ikke skulle klare å komme seg inn. Spøkelser kan jo bare gå rett frem og ville derfor gått rett i vannet. Det er jo noe alle vet 😀

Synes det var så stilig med den nydelige utsikten over hagen og skyskraperne i bakgrunnen. Litt av en kontrast. Denne dagen var temperaturer sunket ned til 23 grader og det begynte å regne på kvelden. Det var egentlig deilig å gå rundt i T-skjorte her da. Dagen før hadde gradestokken vist 35 grader og da var det ikke så deilig å trakke rundt.

Etter en times tid på bussen i rushtrafikken tilbake til sentrum fant jeg meg et sted å spise middag. Det er veldig få som snakker engelsk her i Argentina. Her går det i spansk hele tiden. Jeg forstår litt av hva som blir sagt og gjetter meg til litt og håper at jeg sier Si og No på de rette stedene. Selv om jeg tror jeg er tydelig på at jeg ikke snakker spansk så prater de i vei til meg likevel. Jaja, jeg klarer nå å bestille både mat og drikke og kommer meg rundt der jeg ønsker. Målet mitt er at jeg skal klare å føre en samtale på spansk en gang. Det er bare å pugge videre.

Det ble en tidlig kveld på hotellet denne kvelden også siden det begynte å regne. Dagen etter tok jeg fergen over til Uruguay. Det får jeg skrive om i morgen 🙂