Siste dagen i Buenos Aires skulle jeg ta det med ro. Bare rusle rundt og nyte dagen. Det var litt overskyet tidlig på dagen, men skyene forsvant og det ble nærmere 30 grader utover dagen.
Jeg gikk forbi kanalen på vei ned mot havnene. Her, som i mange andre byer i verden, har de gjort om de gamle skipsverftene til butikker og restauranter. Et flott område å sitte å spise på kveldene.
Maiplassen, Plaza de Mayo, er en stor åpen plass midt i sentrum. Det er en plass for både festlige markeringer men også for mye sorg og demonstrasjoner.
Etter at Argentina ble selvstendig fra spanjolene i 1816, har de hatt et par gode presidenter som vi gjøre bra ting for landet og folket. Men dessverre også noen grusomme diktatorer. Jeg hadde så vidt hørt om Plaza de Mayo pga mødrene som hadde ukentlige demonstrasjoner der fra 1977. Mødre og bestemødre sørget over sønner og døtre som forsvant under militær-diktaturet i 1976-1982. Det var mellom 10 000 og 30 000 unge mennesker som forsvant. Mødrene krever å få vite sannheten om hva som hendte den gangen. Veldig mange av de ble drept, men alle er ikke funnet ennå.
Landet har en spennende historie, både før og etter koloniseringen. Masse jeg har lyst å lære mer om.
Bildet er av Presidentpalasset Casa Rosada som står på Maiplassen.
Jeg trakket videre forbi havnen og jernbanen. Måtte ta en lengre pause i en park med dette flotte klokketårnet. Det begynte å bli veldig varmt. Heldigvis går det folk rundt på gaten å selger vann fra kjølebager, så jeg slapp å lete etter butikker.
Endelig kom jeg til den parken jeg hadde blinket meg ut på kartet. Den argentinske kunstneren Eduardo Catalano har laget en vakker blomst av stål og aluminium. Om morgenen klokken 8.00 åpner den seg og den lukker seg ved solnedgang. Ganske stilig.
Jeg tråklet meg tilbake til hotellet på ettermiddagen. Jeg som skulle ta det helt med ro denne dagen hadde nå gått nesten 25 000 skritt. Etter klokken 18, når folk er ferdig på jobb kryr det av mennesker i gatene. Som i mange andre varme land, går de ikke hjem fra jobb og setter seg foran TV. Men går i parkene eller kafeer å møter venner og familie. Alle steder i gatene hører jeg noen som roper cambio… cambio…cambio… De veksler dollar eller euro til argentinske peso. Sjansen for å få en veldig dårlig kurs og kanskje falske penger tilbake er stor, så jeg holder meg unna pengevekslerne på gaten.
Endelig framme på hotellet var det bare å pakke kofferten og komme seg i seg. Vi skulle til flyplassen 04.30 morgenen etter for å fly til Paraguay. Land nummer 3 på turen 😉
