Når man er 168 cm høy og vekten har tippet 90 kg, da er det virkelig på tide å bremse opp. Og helst rygge en del kilo tilbake. Det er ikke så lett når man reiser litt ofte. Det er jo så mye godt der ute i verden som må smakes på. Og om man vil leve sunt på reiser, er det ikke alltid lett å finne sunne alternativer på hotellene og resturantene.
Det er ganske vanlig nå for tiden at når man bestiller hotell i Europa så er ikke frokosten inkludert. Så sist jeg var på tur, den gang til Amsterdam, hadde jeg tatt med meg porsjonspakker med havregrøt, en liten plastskål, skje og kanel. En vannkoker er det jo stort sett på hotellrommet. Synes at det var en genial ide. Jeg fikk meg en sunn og billig frokost som mettet lenge.
Neste uke reiser jeg til Jordan. Det er en gruppetur hvor frokost og middag er inkludert. Til lunsj har jeg handlet med meg knekkebrød, ost, havregrøt og nøttebarer. Så får jeg velge de sunneste alternativene til frokost og middag.
Det er så mange fjell jeg har lyst å bestige. Galdhøpiggen står bl.annet på listen i år. Da må vekten ned igjen for at jeg skal klare det, så jeg kan ikke ta ferie fra slankingen min.
Ønsk meg lykke til 🙂 Jeg gir dere en oppdatering på prosjekt "blislankigjen" når jeg har kommet hjem.
Siste feriebilde som er tatt av meg. Kapp Verde desember 2017. Blitt ganske rund 😆
Marseille i 2014. En plass og en vekt jeg trivdes godt med.
To ganger før har turen min til Jordan blitt kansellert av reisebyrået. I år ser det ut til at jeg endelig får reise. Denne gangen booket jeg gruppereise gjennom Albatros Travel.
Jordan er et lite land i Midt-Østen som grenser til Israel, Palestina, Saudi-Arabia, Syria og Irak. Det er et land rikt på historie og kulturskatter. Jeg har i mange år sett bilder fra oldtidsbyen Petra, den trange dalen med sandsteinklipper og el-Khazne tempelet som er hugget inn i klippene. Tenk at jeg endelig skal få være der og se det med egne øyne.
Vi flyr til Amman neste tirsdag og begynner der med byrundtur før vi reiser videre sørover i landet. Vi skal innom Jordandalen og elven der Jesus ble døpt. Vi skal bade i Dødehavet. Det har jeg allerede gjort tre ganger når jeg har besøkt Israel. Vi skal også innom den vakre Wadi Rum ørkenen, før turen ender med et par dager på stranden i Aqaba. Det er mye mer på programmet også, men det vil jeg skrive mer om når jeg er kommet meg avgårde. Blir sikkert en dag-for-dag oppdatering hvis Internett er bra nok.
Dette er det 18. landet jeg besøker i Asia. Jeg gleder meg så veldig til å reise nå.
Da var vi allerede hjemme igjen etter tre døgn i Amsterdam. Det er en stor by så tre døgn ble litt for liten tid. Og siden jeg var syk før vi reiste, og min venninne ble dårlig på tirsdagen, var ikke energinivået på noen av oss på topp. Men en del av den nydelige byen fikk vi nå med oss.
Mandag og tirsdag var det overskyet og noen regnbyer. Heldigvis kom solen frem på onsdagen og det var fint til vi reiste hjem torsdag formiddag.
Det er laget over 100 kanaler her i byen, flere kanaler enn i Venezia altså. Over kanalene er det bygget rundt 1500 broer.
Det er ca 2500 husbåter her som det bor folk i. Det ser utrolig koselig ut med disse minihusene. I noen bor det familier med barn.
De høye elegante murhusene langs kanalen er som oftest malt brune eller svarte. De nederste vinduene er størst, så blir de litt mindre for hver etasje oppover. Det skaper en illusjon om at husene er høyere enn de egentlig er.
Vi tok en times båttur på kanalene. Det kostet 16 ?. En flott måte å se byen på. Her er vi med sentral-stasjonen. Dette parkeringsanlegget er bare for sykler. De som skal videre med tog til jobb f.eks parkerer sykkelen sin her. Hvordan de finner den igjen blant tusenvis av andre sykler lurer jeg på. Synes nesten jeg så flere sykler her enn når jeg var i Beijing.
Sentral-stasjonen ser mer ut som er nasjonalmuseum enn en tog-stasjon.
Hotellet vårt lå i Jordaan-området. Et sjarmerende hotel med hyggelige personale. Fronten er ikke mye bredere enn døren.
Her i område er det små designerbutikker og resturanter innimellom bruktbutikker og coffeshopper.
Man kjenner lukten av hasj lenge før man ser kafeene hvor de får kjøpe og røyke det. Andre steder i byen er det like ulovlig å røyke hasj som andre steder i Europa.
Det ble en tur på Van Gogh museet. Spennende å ha fått sett de orginale maleriene hans og lest meg opp på historien om Van Gogh. Enda en plaget kunstner.
Det eneste vi hadde snakket litt om før vi reiste var å besøke Anne Franks hus. Her bodde den unge jødiske Anne Frank med familien sin under 2. verdenskrig. De klarte å gjemme seg for tyskerne i hemmelige rom i leiligheten i et par år. Helt til en nabo angav de. Da ble de sendt til en konsentrasjonsleir.
Det viste seg å bli umulig å komme inn her. Billetter blir bestilt opptil tre måneder på forhånd. Det skulle vi gjerne visst før. Litt skuffende.
Vi rotet også litt rundt i Red Light distrikt hvor de prostituerte holder til. Heldigvis var det ikke så mye aktivitet her tidlig på dagen. Kjente det var litt ubehagelig å være her. Følte meg slem fordi jeg var en av de nysgjerrige som ville se på jentene i utstillingsvinduene. Synes det er helt sprøtt at dette er greit i en moderne storby.
Litt utenfor selve sentrum fant vi en mathall. Det så ut som det var mange spennende matboder her. Jeg prøvde bare noe friterte grønnsaker, siden jeg var mett etter frokosten. Kan virkelig anbefale å gå her å spise. Stilig lokale og god stemning. Foodhalle heter det.
Det ble en rask oppdatering av turen våres. Om litt over to uker reiser jeg til Jordan får å endelig se Petra 🙂
I morgen reiser jeg på min første utenlandstur i år…. Endelig. En venninne og jeg reiser til Amsterdam, syndens by, som er mest kjent for fri hasj og prostitusjon. Jeg har fått noen spørsmål fra venner om hvorfor jeg skal ned der. De kjenner jo til fortiden min med rus og at jeg nå jobber i rusbehandling. Men jeg kan forsikre de om at coffeshoppene blir ihvertfall ikke besøkt. Nå er det 20 år siden jeg ble rusfri og 15 år siden jeg begynte å jobbe med rusmisbrukere. Etter å ha sett hvor mye rus kan ødelegge livene til misbrukerne og familiene bare hater jeg alle former for narkotika. Uansett hvor "ufarlig" og mildt stoffet er.
Nei, det er den vakre byen vi vil se. De unike kanalene og arkitekturen. Det er nå rundt 840 000 innbyggere i Amsterdam, som på begynnelsen av 1300-tallet bare var en liten fiskelandsby. Kanalene ble bygget for å utvide byen på slutten av 1500-tallet og på 1600-tallet. De kom på UNESCOs verdensarvliste i 2010.
Som vanlig har vi egentlig ikke laget noe plan over akkurat hva vi vil se. Vi tar det veldig som det kommer. Får noen brosjyrer på hotellet og plukker ut det som virker interessant. Skal bli deilig å komme seg ut på tur igjen ihvertfall.
Nå har jeg bare bestemt meg for at fjelltur-sesongen må starte igjen. Som vanlig kommer våren sent og snøen ligger for lenge på toppene etter min mening. Så jeg kan ikke vente på det.
En venninne og jeg har gått litt på de høyeste toppene i kommunene i Hordaland. I dag valgte vi Loddo i Austevoll kommune. Med sine beskjedne 244 meter over havet er dette altså høyeste "fjellet" de har her.
Austevoll er en liten øykommune litt sør for Bergen. Det tar ca 40 min å kjøre + 40 min med ferge fra Krokeide til Hufthamar.
Det var en helt nydelig dag i dag. Den verste kulden har sluppet taket og akkurat her på stien der solen steikte kjentes det faktisk varmt ut. Deilig.
I motsetning til andre kommunetopper vi har gått på var denne godt merket. Det var en middels tung tur opp til toppen. Turen var 3,1 km en vei.
Etter over en times tråkking i furuskog får vi øye på toppen mellom trærne. Her er det laget et utkikkstårn så det er mulig å se litt utover øyen.
Utsikt vestover i havet mot Sund Kommune.
Dette tror jeg er mot Stord.
Dette var da 12. kommunetoppen jeg har vært på i fylket mitt. En fin måte å bli kjent med kommunene rundtom Bergen. Nå er det bare 21 kommunetopper igjen å besøke.
Brunei, Kambodsja, Indonesia, Laos, Malaysia, Myanmar (Burma), Filippinene, Singapore, Thailand, Vietnam og Øst-Timor er de 11 landene som utgjør Sørøst-Asia, min favoritt-destinasjon. Jeg har besøkt 10 av de, mangler bare Øst-Timor.
Første gang jeg var i Asia var i 2003. Da var jeg med en liten gruppe hvor vi besøkte Thailand, Laos og Myanmar. Drømmen min på den tiden var å få jobbe med kvinner og barn som var utsatt for vold og overgrep. Så målet med turen var å besøke barnehjem og frivillige organisasjoner for å se hvordan de jobbet, hovedsakelig i Thailand.
I Sør-Thailand krysset vi grensen over til Myanmar til fots. Bildet er fra broen som går over grensen. Der var det voldsom aktivitet med handel og tigging.
Vi besøkte en liten landsby og et barnehjem i Myanmar. Husene i landsbyen var bygget på påler for å forhindre ville dyr å komme seg inn. Nå var vi bare helt nord i Myanmar hvor det så skikkelig fattigslig ut. Lite veier, ingen elektrisitet eller innlagt vann. Det var to korte dager vi var her, så jeg kunne godt tenkt meg å sett mer av Myanmar en gang.
Vi fikk med oss en del av den vakre kulturen i Thailand også. Her er vi på tempelfjellet i Chang Mai, ganske langt nord i Thailand. Etter å ha vært i nord et par uker reiste vi ned til Bangkok og besøkte nattmarkedene og Grand Palace. En spennende by som jeg har besøkt en gang til etter den første turen. Det ble også noen dager lenger sør. I den beryktede badebyen Pattaya ble det tid for soling og bading.
Her står jeg midt i Den gylne triangel, hvor grensene til Thailand, Laos og Myanmar støter sammen. Den gylne triangel er mest kjent for stedet hvor en stor del av verdens illegale opium og heroin ble produsert i store deler av 20. århundre. I fjellene rundt her blir det fremdeles dyrket mye opium.
Vi tok en båt over elven fra Thailand til Laos. Det ble bare en dagstur her, siden vi ikke hadde fått ordnet med lenger visum. Her er vi på et marked i den lille byen vi var i. Det var en politimann som fulgte etter oss hele tiden mens vi var i Laos. Han snakket ikke noe engelsk. Så om han var der for vår sikkerhet eller om han ville holde øye med oss det fant vi aldri ut av.
Det ble bare en kort dag her i Laos, så jeg kunne absolutt tenkt meg en tur ned her igjen en gang det passer sånn.
Filippinene, mitt andre hjem 🙂 Jeg kjenner på lengsel hver gang jeg ser på bilder eller hører om Filippinene. Første gang jeg var her var våren 2007, da ble jeg så begeistret at jeg klarte å overtale min mann (nå eks) og mine to barn til å flytte ned her. Vi solgte leiligheten og sa opp jobbene våre i Bergen og flyttet ned til Manila i august samme år.
Vi var med i en frivillig organisasjon som jobbet med fattige barn i slum-områdene, som gav helsehjelp, skolegang og mat. Jeg fikk også en filippinsk venninne som jeg startet opp et senter for jenter i prostitusjonsmiljøet sammen med. Hun driver det ennå.
Etter bare ti måneder bestemte vi oss for å flytte hjem igjen til Bergen. Hjemlengselen ble for stor og det var vanskelig å følge opp skolen for min sønn når alt var på engelsk. Men vi er alle glade for at vi fikk muligheten til å bo så lenge i Filippinene. Vi har gode minner for livet derfra. Vi har vært nede å besøkt venner og kjente to ganger etter vi flyttet hjem igjen. Bildet er fra en ferietur vi hadde til Boracay, en herlig liten øy en kort flytur fra Manila.
Jeg hadde en drøm om å få oppleve nyttårsaften i Singapore. Og det fikk jeg nyttåret 2007-2008. Det var helt magisk. Alt fyrverkeri var offentlig. Over 200 000 mennesker samlet seg ved elven midt i byen for å se på fyrverkeri. Det har blitt to til turer til Singapore etter dette. Jeg elsker det lille landet. Utrolig mye å se her av både arkitektur og natur. Står høyt på listen min over land jeg vil tilbake til 🙂
En av gangene jeg besøkte Filippinene mellomlandet vi i Brunei. Et lite land som er omsluttet av Malaysia på øye Borneo. På en dag fikk vi sett utrolig mye av landet. Vi var i den berømte moskeen i hovedstaden Bandar Seri Begawan. Kuppelen er av 24 karat gull. Det ble også et besøk på palasset til sultanen av Brunei. Guiden skrøt av han og kunne fortelle at han hadde alle ministerpostene i landet. Høres ut som en med voldsomt kontrollbehov, tenkte nå jeg 😀
Det ble også tid til en båttur for å besøke en vann-landsby. Her fikk vi komme inn til en gammel dame som tok imot turister. Hun laget litt suppe til oss og gav oss te. Vi satt å smilte og nikket til hverandre. Hun kunne ikke et ord engelsk. Men et kjempehyggelig besøk likevel.
I 2013 var jeg på rundtur i Vietnam. Da reiste jeg med en gruppe. Vi starte i Hanoi i nord og endte opp i Ho Chi Minh i sør. Det var en drømmereise med båttur i Halong bukten. sykkeltur blant rismarkene og som på bildet, en rotur i Mekong deltaet. Vietnam kan anbefales.
Jeg var også på Bali i Indonesia sammen med en venninne i 2013. 10 dager med etterlengtet sol og strand. Vi var også på noen dagsturer rundt på Bali selvfølgelig og så på alle de fantastiske templene og risterassene. Bali er virkelig helt unikt. Jeg kunne vært der mye lenger.
Malaysia og Kuala Lumpur sto for tur i 2014. Her reiste jeg for første gang helt alene til et fremmed land i Asia. Det gikk velig fint og jeg hadde to herlige uker her. Ene uken reiste jeg med buss over hele landet, fra Kuala Lumpur til en øy som het Penang. Da først oppdaget jeg hvor muslimsk landet var. Alle damene gikk heldekket i svart både på stranden og ved bassenget på hotellet. Men det så ikke ut som noen brydde seg om at jeg solte med i bikini ved bassenget. På stranden gikk jeg bare på tur og dekket meg litt mer til.
Kuala Lumpur var en fascinerende by. Veldig internasjonal, her finner man både vestlige og asiatiske butikker og resturanter. Bildet av Petronas tårnene er tatt på kvelden. Jeg har faktisk ikke gjort noe med bilde, lyskasterne på bakken gjorde at det ble et veldig spesielt lys.
Vinteren 2015 måtte jeg bare komme med bort fra kulden i Norge igjen. Da ble det Kambodsja. En venninne hang seg på og vi fløy til hovedstaden Phnom Penh. Der var vi et par dager før vi tok båt opp Tonle Sap elven helt til Siem Reap. Her fikk vi besøke de store tempel-byene Angkor Wat og Angkor Thomb. Det følelsen av å gå inne på tempelområdene kan ikke beskrives. Det er noe av det vakreste jeg har sett. Ennå angrer jeg på at jeg ikke tok meg bedre tid. Jeg skulle satt meg ned der og bare tatt inn all skjønnheten. Kanskje en annen gang. Etter noen dager i Siem Reap tok vi buss helt ned til kysten, til en by som het Sihanoukville. Her ble det soling og bading de siste dagene. En fantastisk tur og et fantastisk land. Og når man tenker på historien til landet er det helt utrolig at de virker så åpen og gjestfrie.
Det var litt om mitt paradis på jord. Jeg har selvfølgelig skrevet mer tidligere i bloggen, så det er bare å ble bakover.
