Kategori: Afrika

Nå kan jeg endelig tørke støv av reisebloggen min. Det tok en brå stopp i mars 2020 da jeg var på Tenerife og det plutselig ble lockdown på øyen. Planen var å feire 50 års dagen min med å gå til toppen av Teide. Istedenfor fortet vi oss hjem igjen til Norge og måtte være i karantene i 14 dager. Jeg orket ikke blogge om det engang. Det har vært så mye skriv om covid de siste to årene, så jeg tenker at jeg skal la være å gnåle mer om det her.

Jeg har vært tålmodig i to år nå og holdt meg hjemme i Norge. Det har vært to utfordrende år både på privaten og i samfunnet forøvrig. Behovet for å komme seg bort litt har vært stort i perioder. Så istedenfor har jeg benyttet tiden til å utdanne meg som Mindfulness- og yogalærer. Og jeg har tatt opp igjen min malehobby og begynt å male mandale-bilder. Tror det har vært med på å bevare min mentale helse 🙂 Om du ønsker kan du se bildene mine på Instagram The mindful painter.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Men nå klarte jeg ikke holde meg i ro lenger. Da jeg leste i november at Mauritius åpner for turister igjen måtte jeg bare booke turen.  Min søster og jeg reiser sammen med Jomfrureiser denne gangen også. 11 dager i paradis kommer til å gjøre godt for kropp og sjel.

Mauritius i øst Afrika er en øy-nasjon i det Indiske hav, med regnskog, fjell og lange hvite sandstrender. Vi skal snorkle, bade og ellers på oppdagelsesferd rundt i landet. Og endelig skal jeg få sol på kroppen igjen.

I morgen kjører vi over fjellet fra Bergen til Oslo. Og på søndag letter flyet på formiddagen. Jeg holder pusten og håper alt vil gå bra. Har printet ut vaksinepass og testresultater, men er likevel nervøs for at ikke alt er i orden. Jeg har aldri pleid å være nervøs før tur, men denne gangen kjenner jeg det godt i magen og jeg har sovet dårlig de siste nettene.

Det er bare å krysse fingre og tær for at vi ligger på stranden på mandag formiddag.

Satser på at jeg får lagt ut noen herlige bilder i løpet av mandag kveld 🙂

Vi har hatt noen late deilige dager her på Mwezi som ligger på Jambiani stranden. For det meste har jeg lagt ved bassenget inne på resortet, for vannet i bassenget her er faktisk bittelitt kjøligere enn sjøen. Men også fordi om du skal bade i sjøen må du gå ganske langt ut når det er lavvann. Det er ikke lenge jeg klarer å ligge på solsengen før jeg må i bassenget å kjøle meg ned.

Innimellom rusler vi litt på den deilige hvite pudder-stranden.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Den ene ettermiddagen reiste vi litt lenger øst på øyen til Chwaka bukten. Her var vi hele kvelden på en strand som het Michamvi. Om mulig enda hvitere og pudderaktig. Vi slo oss ned på en lokal bar og storkoste oss der.

Helen, som er vår lokale reiseguide hadde sørget for at to kjekke karer grillet middag til hele gjengen. I dag fikk vi servert nydelig rød snapper, blekksprut, store reker og akker.

Mens vi ventet på at maten skulle bli ferdig nøt vi solnedgangen. Vi prøvde å samle oss for å ta noen gruppebilder også før det ble helt mørkt. Bildene ble vel mer eller mindre vellykket, men det er jo gøy med noen fellesbilder også.

Guttene i baren tente til og med et bål til oss. Veldig koselig da, men ikke nødvendig å gjøre det ennå varmere akkurat.

I går kveld ble vi invitert hjem til Helen på kvelden for å spise mer grillmat. Da fikk vi servert kyllingspyd, søtpotet-salat og guacamole. Det var utrolig god mat og hyggelig selskap. Vi begynner å bli godt kjent vi jenter som er på tur sammen og for det meste er det god stemning.

Eneste folk klager litt på er servicen her på hoteller. De roter mye med bestillinger til frokosten og er noen ganger veldig treige. Men men, vi er i Afrika, som Helen alltid sier hvis vi bemerker noe.

Men jeg lar nå ikke sånne bagateller ødlegge dagene her. I dag er det siste dagen her på østsiden. I morgen skal vi inn til Stonetown. Jeg gleder meg veldig til å se den fargerike og travle byen.

Nå er det å komme seg i dusjen før vi finner oss en resturant langs stranden. Siste middagen på dette stedet.

I går forlot vi Karamba Resort i Kizimkazi. Nå skal vi være på østsiden noen dager. På veien mellom de to overnattingsstedene stoppet vi i en landsbyen som het Makunduchi. Det var spennende å sykle på de smale stiene. Her var det høns og geiter som gikk løst rundt. Barna kom løpende etter oss og ropte Jambo (hei) Det var sikkert like spennende for de å se en gjeng med hvite damer som kom syklende som det var for oss å se hvordan de levde her.

På bilde står det noen unge jenter under et digert mangotre.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Her stoppet vi ved brønnen til landsbyen. Den var sikkert 20-30 meter dyp. Guiden sa at dette vannet kunne bare drikkes av husdyrene og brukes til klesvask. Hva som er drikkekilden til de som bor her fikk vi ikke noe svar på. Jeg går ut ifra at det kommer biler med vanndunker fra fastlandet.

Den lokale bussen i Makunduchi. Som masse annet her i Afrika ser det ut som den også er importert fra Asia.

Vi stoppet også hos en dame som ville vise oss hvordan de lager tau av kokosnøtter. Det var litt av en jobb. Først måtte kokosnøttskallet ligge i bløt noen uker. Så måtte hun banke fibrene til de ble myke. Etter det tvinnet hun fibrene mellom fingrene. Tauene er veldig sterke og blir brukt til båter og møbler blandt annet.

Det var til og med en kjekk mann som klatret opp for å hente kokosnøtter til oss. Han hadde litt av en teknikk. Med bare noe tau festet mellom føttene og nesten hoppet oppover stammen. Det var deilig med litt kokosnøttvann etter sykkeltur i 30 grader.

Her tar vi en pause hos noen som solgte frukt. Og fikk vi smake på jackfrukt og mango.

Nå skal vi være her på Jambiani stranden noen dager. Den største og flotteste sandstranden på østsiden av Zanzibar.

Her er bungalowene vi bor i på Mwezi Resort. Resortet ligger innenfor gjerder like ved stranden. Det er vakter ved alle portene. For å være ærlig så synes jeg det kan bli litt kjedelig når det bare er rike turister rundt meg. Heldigvis er det fritt for å gå ut av porten. Så om en liten stund, etter litt nedkjøling i bassenget, skal jeg ta meg en tur langs stranden og se om det er noe liv rundt her ☀️

Det har vært en herlig dag her på Zanzibar. Jeg må bare få poste noen flotte stemningsbilder her nå. Det ble båttur i dag heldigvis. Regnet stoppet og vi kunne komme oss i båtene. På vei til der vi skulle snorkle kom vi over en delfinstim. Vi fulgte de en stund der de bølget avgårde gjennom vannet. Det var en ganske stor stim og det ble mye hopping. Dessverre er ikke det så lett å ta bilder akkurat når de er oppe av vannet. Noen fra gruppen vår var så tøff at de hoppet uti sjøen for å svømme sammen med delfinene.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Etter litt snorkling blant fargerike akvariefisk gikk vi i land på en sandbanke. Grådig stilig med en liten øde strand midt i den store sjøen.

Da vi kom tilbake til stranden “vår” hadde noen begynt å tilberede lunsjen. Vi fikk servert grillet scampi, kreps, blekksprut og tunfisk. Luksus å sitte på stranden og bli servert  nydelig mat.

Rundt oss på stranden lever de lokale livene sine. Det er utrolig morsomt å sitte å se på hvordan barna leker. Disse guttene hadde fanget små krabber som de hadde bundet et tau rundt den ene kloen. Krabbene prøvde å grave seg ned i sanden og guttene dro de opp igjen. Det så ut som de hadde det veldig kjekt med de stakkars krabbene. Lurer på hvor lenge de vil overleve? Guttene snakket ikke engelsk, så det var ikke lett å forstå hva de prøvde å forklare meg.

I timesvis hver dag sitter mennene i båtene sine. Om de henger her for å være sosial mens de reparerer garn eller om det er for å slippe unna hjemme vet jeg ikke, men det så nå ut som de slappet godt av der. Hakuna Matata er jo mottoet her i Øst-Afrika virker det som. Det betyr noe sånt som ; ingen bekymringer eller No problem. Hver gang vi hilser på noen sier de hakuna matata. Det er en veldig avslappende stemning her på øye

Mens vi satt en hel gjeng med damer fra Norge kom det også noen tenåringer ned på stranden. De begynte å danse en og en. Skulte litt bort på oss for å se om vi fulgte med. Og det gjorde vi jo selvfølgelig for danse kunne de virkelig.

I 17 tiden hver dag begynner treningen. Da løper de større ungdommene på rekke fram og tilbake på stranden. Innimellom er det litt knebøy og kneløft.

Zanzibar er et spennende sted altså. Det jeg synes er gøy er at vi bor blant de fastboende og at det ikke er så mange turister her. Jeg rett og slett storkoser meg her 😎

Nå er det den lille regntiden liksom. Vanligvis pleier det å komme noen små byger på denne tiden, men det er for det meste sol. På våren er den store regntiden da det kan regne dager og uker i strekk. Da er det umulig å få klær tørket etter vask. Både i går formiddag og i dag har det regnet ganske mye. Det har høljet ned som vi ville sagt i Bergen. Luftfuktigheten er over 90% og alt rundt oss er fuktig. Pilatesen klokken 7.00 om morgenen har jeg skulket disse dagene. Men det er nå ennå en sprek gjeng som stiller opp selv om de blir ganske våt av regnet.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Det ble jo ikke noe båttur i går fordi det blåste for mye. Planen var at vi skulle ut til en sandbanke å grille og snorkle. I stedenfor ble det en tur i Jozami Chwaka Bay nasjonalpark for å hilse på apene som bor her på øyen.  Red Colobus aper finnes bare her på Zanzibar. De satt ganske stille under bladene i dag. De er ikke så glad i regn de heller.

Jeg følte meg ikke helt komfortabel da jeg gikk rundt i jungelen med bare slippers på meg. Vet jo ikke hvilke kryp som gjemmer seg under badene i skogbunnen. Men jeg overlevde dette også 😅

Etter jungelvandringen tok vi oss en tur til en annen strand som heter Paje. Her var det kilometer med hvit sand. Fantastisk vakkert. På standen var det mange masaier som ville hilse på oss og få oss med til butikkene sine der de solgte suvenirer.

Regnet gav seg i 13 tiden, men solen kom ikke ordentlig frem før senere på dagen. Når det er 30 grader så gjør det ikke noe om det ikke er steikende sol også. Jeg klarte å bli solbrent første dagen, så greit for meg å ha pause fra grillingen.

Marianne og meg fant en enkel resturant på stranden hvor vi spiste lunsj.

Mens vi sitter der kommer en flokk med kyr vandrende på stranden. En helt normal happening i Afrika. Morsomt 😄

Det ble endel shopping på damene her. Det ligger tett i tett med små skur som har sjal, malerier, smykker og trefigurer. Har du vært i en, har du vært i alle. Alle selger de samme tingene. Jeg synes ikke de hadde så gunstige priser, så det ble ikke noe handling på meg.

Da vi kom tilbake til hotellet vårt var klokken blitt over 17. Solen skinte endelig, så Marianne og jeg gikk en tur langs stranden og tok litt bilder av krabber og de flotte klippene rundt her.

Jeg må få vise dere bilde av dusjen min. Her sto jeg å dusjet under åpen himmel i morges samtidig som det pøste ned. Litt spesielt.

Klokken er 10.30 her nå og solen holder på å bryte gjennom skyene. Nå tror jeg kanskje vi får til en båttur nå snart.

Mandag kveld kom vi endelig frem til målet vårt Kizimkazi, som ligger helt sør på Zanzibar. Jeg tror det er den verste flyruten jeg noen gang har opplevd. Først fra Bergen til Oslo søndag formiddag, der jeg måtte vente i 5 timer. Fra Oslo reiste vi med Etiopian Air til Addis Abeba med et stopp i Stockholm for å ta på flere passasjerer. Stoppet i Stockholm tok over en time hvor vi måtte sitte i flyet hele tiden. Fra Addis Abeba til Zanzibar var det også et stopp på Kilimanjaro flyplass. Der var det mange som skulle av og flyet skulle fylle drivstoff. Enda en time gikk med venting for våres det.

Alt i alt tok det meg 32 timer, så må bare si at jeg var ganske sliten og lei av all reisingen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Men heldigvis var det verdt det. Det er fantastisk herlig å være her. I går startet vi med pilates klokken 7.30 (før frokost) , men etter det var det bare avslapping på stranden. Solen skinte og det var 30 grader. Vi var vel like mye i sjøen som på solsengen. Temperaturen i sjøen var ikke mange grader under 30 den heller, men litt svalende var det nå.

Det var stor forskjell på lavvann og høyvann her. Vi måtte gå veldig langt utover midt på dagen for å få vann til knærne.

Hotellet ligger i en liten fiskelandsby. Her på stranden ligger fiskebåtene de bruker. Tror ikke jeg har sett sånne type båter, med støtte, siden jeg var i Filippinene. Det er meningen vi skal ut med båt en av dagene.

Eller er det en liten gjeng med 13 jenter som er på tur her sammen. Det skal være litt pilates hver morgen, masse soling og bading og oppdagelsesferd rundt på Zanzibar. Øyen er større enn jeg trodde, 55 km bred og ca 130 km lang. Det bor ca 1,5 mill mennesker her. Ganske tett befolket altså.

Nå er det blitt tirsdag morgen. Vi våknet til en skikkelig regnbyge og vind. Så akkurat nå sitter vi å venter litt for å få avklart om vi skal på båttur ut til en sandbanke eller ikke. Regnet har stoppet, men det er ennå litt vind.

Når det er 27 grader gjør det ikke noe om det blåser litt. Blir det ikke båttur skal jeg klare å kose meg her på stranden.

Nå er jeg på vei for å besøke mitt 9. land i Afrika, nemlig Tanzania. Der skal jeg være på øyen Zanzibar i 11 dager å bare nyte solen og varmen. Det er første gang jeg er på vestsiden av Afrika og er spent på å oppleve forskjellene fra nord, vest og sør.

Jeg reiser heldigvis ikke alene denne gangen. Nå fikk jeg med meg min nye venninne (også fra Bergen) som jeg ble kjent med i Sør-Amerika tidligere i år. Vi bestilte gjennom Jomfrureiser og vil derfor treffe 12 andre damer fra Norge. Det er kjekt og veldig trygt med gruppereiser. En av grunnene til å velge Jomfrureiser er at det blir litt trening hver dag. På denne turen skal det være pilates før frokost. Det blir bra å få jobbet med kjernemuskulaturen kjenner jeg. Selv om ikke vinteren har begynt ordentlig hjemme er kroppen allerede stiv og ryggen vond etter for mange stillesittende dager hjemme. Kulde er virkelig ikke min greie.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Utenom pilates blir det vel endel sightseeing rundt på øyen. Gleder meg spesielt til å oppdage Stonetown. Ellers gleder jeg meg veldig til å svømme i sjøen og vandre på sandstrender.

En tur eller to til varmen i vinterhalvåret er en nødvendighet for min del.

Dagene flyr, selv om jeg gjør absolutt ingenting. Eller, i går var jeg med på en sightseeing-tur til sør-siden av øyen.

Jeg bor helt i nord. Og til sør tar det ca 30-40 min å kjøre. Mesteparten av veiene er laget av svarte lavastein som er hugget ut i små firkanter. Veiene er bygget av slaver for noen hundre år siden. Kapp Verde var et viktig knutepunkt for handel mellom Europa og Afrika. Dessverre også et av de største stedene for slavehandel.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

På veien til sør kjørte vi innom Rabil som var hovedstad på Boa Vista før. En liten falleferdig by som ligger oppå en høyde, med trygg avstand til kysten og piratene som engang herjet på øyene.

Det satt en gammel mann på trappen og spilte gitar. Han trengte å tjene litt penger for å kunne bygge opp igjen huset sitt etter en storm. Vi ble invitert til å sitte oss ned og spille med. Tror ikke noen ble imponert over trommeferdighetene mine. Et morsomt innslag på turen 🙂

Vi kjørte også innom den store ørkenen midt på øyen. Her ville noen ake og stå på brett i sanden. Jeg gikk barbeint i sanden. Sanden var utrolig nok kjølig. Sanden blir blåst helt fra Sahara og blander seg med salt fra Atlanteren før den daler ned her, derfor er den så sval og deilig å gå i.

Neste stopp var en liten by nesten helt sør. Husker ikke hva den het, men de kalte den for Beverly Hills. Her bor de rike på øyen. De som har vært i Europa å jobbet og sendt penger hjem til familien. Nok til å få bygget seg et koselig lite hus.

Arbeidsledigheten er høy her på Kapp Verde, så det er helt nødvendig at noen reiser for å finne seg jobb i andre land.

Joda, her blir det også feiret jul. Litt alternativ julepynt 🙂

Det er flere butikker og barer som heter No Stress. Her er det ingen faste åpningstider.

Siste stopp på turen, Santa Monica stranden. Ikke et menneske å se. Så utrolig deilig. Og sånn er det på de fleste strendene her. Man har god plass til å boltre seg. Fremdeles er dette et paradis på jord.

Santa Monica er kåret til en av de ti vakreste strendene i verden. Den er 18 km lang og temperaturen i sjøen er over 20 grader.

Langs stranden har noen spanske investorer begynt å bygge hoteller. Visjonen er at det skal bli hoteller hele veien. Vil ikke tenke på hvordan det kommer til å se ut her om noen år. Det blir jo mange nye jobber selvfølgelig, så vi får håpe det blir en positiv utvikling for øyen.

Ellers har jeg brukt dagene til å rusle litt rundt i nærområdet eller solt meg ved bassenget. No stress. Deilig 🙂

#kappverde #salrei #boavista #afrika #vestafrika #reise #ferie #charter #norskereiseblogger

No stress – det er mottoet her på Boa Vista og det lever de etter til fulle.

Jeg fikk heldigvis melding i går kveld om at kofferten min var kommet til øyen, men jeg kunne ikke hente den før klokken 10 dagen etter. Og jeg måtte komme til flyplassen selv for å plukke den opp. Som den pliktoppfyllende nordmannen jeg er kom jeg presis klokken 10 i dag. Hun som hadde ansvaret for "Lost and Found" var ikke kommet på jobb ennå. Jeg trengte heldigvis bare å vente i et kvarter før hun kom. Jeg fikk kofferten og signerte den ut. Men fikk beskjed om å vente litt. Jeg kunne ikke gå før tollerne kom på jobb tilfelle de ville sjekke kofferten. Jeg så tollerne stå på flyplassen, men de var visst ikke helt klar ennå. Det gikk 20 minutter til før de vinket meg gjennom passkontrollen. Jeg fortet meg ut igjen til drosjen som hadde ventet i nesten en time. Jeg beklaget så mye for at det hadde tatt så lang tid. Han bare smilte og sa No stress. Må være deilig å ta livet så med ro.

Det var deilig å komme til hotellet med kofferten og kunne ta på seg sommerklær og lette sko.

Siden det har vært litt overskyet og vind i dag benyttet jeg anledningen til å trakke litt rundt i Sal Rei.

Sal Rei er en koselig liten fiskerlandsby her på Boa Vista med pastellfargede murhus. Byen fikk navnet sitt på grunn av den store forekomsten av salt.

Det bor rundt 6500 innbyggere her på øyen og ca 2200 av de bor i byen. Kapp Verde har vært en portugisisk koloni helt frem til 1975, så derfor er portugisisk det offisielle språket her.

Det ser ut som det er flere byggeprosjekter rundt byen som står litt stille.

Det er en stor park midt i sentrum med små resturanter, benker og en lekeplass.

Kirken er selvfølgelig den største bygningen her i byen.

Havnen i Sal Rei. Sjarmerende med alle de velbrukte fiskebåtene som ligger både i sjøen og på land.

Landskapet er også fascinerende. Svart lavastein oppå den lyse sandstranden.

En herlig strand i byen. Folkene her er veldig hyggelig. De fleste jeg går forbi prater til meg og ønsker meg velkommen til Kapp Verde. Alle minner meg på at her er det No stress. Jeg har plukket opp den frasen nå. Hvis det er noen som vil selge meg noe og blir for masete sier jeg bare No stress, maby tomorrow 😀

Noen menn her er litt for generøse og tilbyr meg litt mer enn jeg vil ha. Da sier jeg bare at min mann venter på meg på hotellet. Et smil og et nei takk holder heldigvis 😀

Nå er det en dusj før jeg skal spise middag her på hotellet. Jeg kan til og med skifte klær igjen. Luksus.

#kappverde #salrei #boavista #afrika #vestafrika #strand #chartertur #ferie #reise #norskereiseblogger #verdenrundt

Jeg landet på Boa Vista, en av øyene på Kapp Verde, i går kl 13.10. Flyturen startet kl 06.30 fra Gardermoen og tok litt over 8 timer med et stopp for påfyll av drivstoff på Tenerife. Kapp Verde ligger to timer etter Norge.

Visum var ordnet på forhånd så det gikk kjapt gjennom passkontrollen. Det var når jeg ventet på kofferten min jeg begynte å bli litt nervøs. Det viste seg at min og tolv andre sine kofferter står igjen på Gardermoen. Krise. Denne gangen har jeg absolutt ingenting i håndbagasjen utenom kort og telefon.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg tenkte nå at jeg skulle få ordnet en t-skjorte, en shorts og noe toalettsaker. Det var lettere sagt en gjort. Jeg fant en minibutikk i Sal Rei i dag, men de solgte ikke annet enn alkohol og litt snacks. Klesbutikker finnes ikke her. Så nå har jeg vært på hotellet omtrent i et døgn. Venter på beskjed om når bagasjen min kommer. Det er jo ikke hver dag det lander TUI-fly her. Kjedelige greier. Ingen sommerklær, ingen solkrem og ingenting å lese på. Det er for varmt å traske rundt i ørkenen med bukse og genser. Heller ikke lurt uten solkrem i fjeset. Lurer på hvor folkene som bor her handler?

Bra Internett virker sånn noenlunde så jeg har noe å lese på ihvertfall.

Her går jeg tilbake til resortet jeg bor på etter en bomtur til "supermarkedet". Mye bruntoner her 😛

Den private stranden til hotellet frister. Håper jeg får bagasjen min i dag, så jeg kan få på meg bikinien.

Hytten min. Det er et nydelig resort jeg bor på. Velstelt, med masse vakre blomster.

Utsikt fra rommet mitt. Gleder meg til å plaske i det bassenget.

#utenkoffert #boavista #salrei #kappverde #chartertur #reise #ferie #norskereiseblogger #afrika #vestafrika