Kategori: Afrika

 

Vi tok fly  til Dakar i Senegal da vi skulle til Afrika i 2011. Da måtte vi kjøre i 10 timer for å komme oss over grensen til Gambia. Siden vi mistet flyet i Lisboa kom vi frem et døgn senere enn planlagt. Men han som skulle møte oss på flyplassen sto der ennå.(Vi hadde ikke fått tak  i han på telefon for å gi beskjed) Heldigvis, for vi hadde aldri klart å finne frem i det kaoset alene. Bilturen til grensekontrollen var alt annet enn behagelig. Vi tok en public taxi, det er en stasjonsvogn som er laget om til en 8 seter og den skulle fylles opp før den kjørte, så det ble et par timers venting på det. Vi satt forferdelig trangt og det tok oss altså 10 timer. Hele natten. Det kjentes ut som vi satt på noen stålbjelker og det var umulig å skifte stilling i disse bilene. Kan love deg at koppene våres verket.

Men endelig fremme på grensen, så tok det jo 2 timer før alle som skulle sjekke papirene våre var ferdig med det. Vi nordmenn trenger ikke visum i Gambia, men de var ikke fornøyd da vi prøvde å forklare de det. De forsinket oss med vilje, for de ville ha penger av oss. Det fikk de ikke, og vi fikk komt oss gjennom til slutt.

Så kom vi til den fantastiske fergen, fra Barra til Banjul, som skulle ta oss over elven. Vi var veldig spent på om det ville gå bra, min datter var virkelig nervøs. Så jo ikke ut som det var av nyeste modell akkurat. Og det virket jo ikke som de noen gang skulle bli ferdig med å laste på.

Mangen små taxi båter som krysser elven også.

De har så vidt begynt å kjøre innpå fergen. Håper de har håndbrekk på bilene sine 😀

Ved fergeleiet.

En taxibåt. Billigere måte å komme seg over på. Men ikke så veldig trygt.

Jippi, vi er på vei 🙂

Endelig fremme i Banjul. Tok nesten 1 time på 6 km. Går ikke så fort altså 😛

Og her måtte vi gjennom kontroll. Tollerne ville sjekke om vi hadde narkotika med oss. Vanligvis stopper de bare turister for å få noen penger ut av de. De spør “Do you speak good french?” som egentlig betyr “Har du noe til meg?”. Det er jo ikke lov å bestikke offentlige tjenestemenn liksom, så må jo være diskrè. Men da later jo jeg som jeg er stokk dum og sier “No, sorry”

Jaja, vi kom endelig frem til huset vi hadde leid i Serekunda. Det var vann av og til og strøm noen ganger på natten. Det er ikke mye som blir vedlikeholdt i dette landet. Men hvis du betaler noen, klarer de alltids å fikse ting.

#reiser #afrika #Gambia #Banjul #ferge

 

Vi går rundt på markedet i Koumassi, en forstad til Abidjan. Her er det mye mer folkeliv enn inne i selve byen. Her kjøper vi fisk vi skal ha til middag av en dame, hun sløyer og fjerner fiskeskjellene for oss. Det er skikkelig redskap hun har. Det ble helstekt fisk med plantin, en type banan, og chillisaus til middag. Kjempegodt.

 

Markedet i Koumassi. Flink til å balansere ting på hodet disse damene. Jeg prøvde meg med et sånt fat med nøtter oppi. Helt utrolig at de klarer det. Jeg knakk nesten sammen under vekten og måtte holde med begge hender.

Vakre drakter har de også. Og babyene bundet opp på ryggen 🙂

Vi bodde litt primitivt kan du si. Spiser middag på gulvet. Hele familien fra samme fat. Vanligvis med hendene, men jeg fikk lov å bruke gaffel. Lucky me…… Her spiser vi aloko (stekt  plantin) og stekt fisk. De har fantastisk god mat her, bruker masse chilli.

I “bakhagen”. En liten gutt har funnet seg en ny leke. Vi var naboer i en uke. Jeg prøvde å gjøre alt for å få han til å smile til meg, men det var helt umulig. Veldig skeptisk til fremmede damer 😀

Gatene i Koumassi så sånn ut. Åpne avløp på sidene av veien.

Oj, ennå en ny leke……….. Nei, han vil bare ikke smile til meg.

Litt av the grad marked i Koumassi. Det var enormt svært. Jeg gikk litt inn der, men var redd jeg ville ha rotet meg helt vekk, så da spaserte jeg heller opp og ned på ene siden.

Noen nabojenter kom over et par kvelder og ville lære meg fransk. De klarte det ikke de heller….. Men utrolig hvor mye man kan klare å kommunisere likevel, med få ord, tegnspråk og ansiktsuttrykk. Veldig koselig besøk.

Storbyen Abijan. En merkelig stillhet i denne byen. Virker som det bare er kontorer i byen. Nesten all handel og beboelse er rundt byn.

Ikke noe heavy trafic her nei.

 

Den kuleste øglen jeg har sett i det fri. I en flott liten park i Abidjan

Sentrum av Abidjan. Tror vi gikk mange minutter mellom hver gang vi traff på folk. I en storby!!!!

In da hood…….. Back in Koumassi

Ihelslått grillet kylling med stekte grønnsaker og ris. Ingen gaffel denne gang. Maten var knallgod. Vi bestilte maten av en man som drev en bar på stranden i Grand Bassam. Han sa han hadde alt vi kunne ønske oss på menyen. Da bestilte vi altså kylling og ris. Han løp avgårde, jeg vet ikke hvor, og kom tilbake etter ca 30 min med maten.

Helt normalt, hvis ikke de har det selv, løper de til naboen for å skaffe det. Snakk om service.

Her selges koster og matkar som hun har laget selv.

I dag har hun forskjellige sitrus-frukter å selge. I morgen kan det være hun bare selger bananer.

 

Som sagt, ikke noe luksusferie. Her lager jeg mat på det lille “kjøkkenet”. Har handlet selv på markedet. Er så flink atte……

Hjelp, lage mat over gass. Livsfarlig 😛 Jeg funket dårlig som afrikaner.

Så gjør vi så når vi vasker vårt tøy……….. Og naboen gjør det samme. De satt utenfor døren til huset sitt hele dagen og holdt på med et eller annet. Renset grønnsaker, kokte mat, vasket klær eller laget et eller annet de kunne selge på markedet og snakket seg imellom om meg som bare satt der å så på de.

 De hadde sett oss gå rundt i byen en dag. Da kom mannen til nabokonen å banket på og ville snakke med vennen min. Han forklarte at han måtte aldri la en hvit kvinne gå rundt sånn, vi måtte jo kjøre. Ikke fordi det var farlig, men fordi hvite kvinner ikke var sterk nok til å gå rundt hele dagen. Hahaha morsomt. Min venn forklarte at jeg pleide å gå i fjellet mangen timer hjemme i Norge og foretrakk å bruke beina fremfor bil. De synes visst det var veldig merkelig. Hvem går i fjellet hvis man ikke skal hente vann eller noe buskap??….ihvetfall for en aller annen nyttig grunn.

Jada, vi koste oss på stranden og i noen dager. Mangen kilometer nesten helt alene. Fantastisk. Her i Gran Bassam.

Ja, jeg har masse gode minner fra Elfenbenkysten. Folk var vennlige, men litt reserverte. Ikke så mangen som sankket engelsk, så det hadde absolutt vært en fordel å kunne fransk da. Kunne godt reist ned igjen her.

#afrika #elfenbenkysten #Abidjan #ferie #storby #markeder #vestafrika

 

 

 

 

Jeg har fått med meg nå at dette er blitt et mer kjent fenomen. At kvinner reiser til Afrika og finner seg en kavaler. Jeg tenkte ikke noe på det første gang jeg var i Egypt. Men kanskje jeg ennå var for ung da eller ikke la merke til at det skjedde rundt meg?? Yngre menn prøvde å sjekke meg opp, men jeg har alltid vært skeptisk til fremmede menn når jeg er ute å reiser (har nå lært noe hjemmefra) så ville ikke gå på noe date der. Dessuten var jeg alene med min sønn, så det hadde uansett ikke passet seg. Men at det var unge menn som prøvde å sjarmere “eldre” damer for vinning var ikke i tankene mine.

Første gang jeg la merke til dette var i Tunisia. Men da var det en som måtte si det direkte til meg. Kan innrømme jeg er litt naiv noen ganger :-D. Det var første kvelden jeg var der at en ung mann kom bort til meg på gaten og sa han visste hvorfor jeg var der. Javel, tenkte jeg, det er vel ikke vanskelig å gjette. Jeg er på ferie!!      Da reiste jeg alene og var akkurat fylt 40. Han sa jeg var der for de 3 S`ene. Hva i all verden er de tre S`ene måtte jeg spørre. Det står altså for Sol, Sjø og Sex. Jeg måtte bare le av han og sa at nei, jeg kom her alene og planen er å være alene. Det ble mangen flere hentydninger den uken, så jeg fant det tryggest å bli venner med et norsk reisefølge.

Men det var vel først i Gambia vi så hvor vanlig dette var. Mangen enslige voksne (og veldig godt voksne) kvinner kommer til Afrika for å finne en “kjæreste”. På stranden kryr det av bounsere (menn som sjekker opp damer). Og på noen nattklubber ser man bare middelaldrene hvite kvinner med yngre menn som svinger seg og har det kjekt. Uff, nå vil jeg ikke virke dømmende, men jeg ble altså så ufattelig flau over å være en voksen hvit kvinne når jeg så alt som skjedde rundt meg. Selv om jeg reiste med min datter og var med en afrikansk familie, så følte jeg at alle tenkte jeg var også der for å finne meg en ung elsker. Sikkert en følelse mangen hvite menn har når de reiser til Asia og IKKE har tenkt å kjøpe seg sex. Alle dømmer de jo allerede på flyplassen i Amsterdam. Men uansett, er dette greit? Hvem er offeret oppi dette? Kvinnen som “må” kjøpe litt fysisk kontakt eller mannen som “må” selge godsakene sine? Nå har vi vel hørt alle at det er ofre på begge sider. Kvinner blir utnyttet, noen er faktisk så naiv og tror at de har funnet kjærligheten og mister til slutt alt de eier og har for å forsørge eller få kjæresten sin til europa. Unge menn som blir utnyttet og lekt med av “rike” hvite kvinner. Mangen er faktisk mindreårig. Unge gutter ser at dette er mer lett-tjente penger enn å ta utdanning eller få seg en jobb. Familier går i oppløsning.

Nei, det er mye jeg kunne ha skrevet om dette. Og argumentene er mangen både for og imot har jeg hørt. Jeg har jo jobbet endel med prostituerte i Asia, da nesten bare kvinnelige, og ser hvor mye sår man får av dette. Man får virkelig et nedbrutt selvbilde, mangen har PTS og alvorlige depresjoner. Det er også tilfelle for de som kjøper seg sex eller tror de har funnet en kjæreste og blir utnyttet. Så jeg mener jo at prostitusjon eller spilling på sex og følelser for å oppnå noe er ødeleggende for folk. Selvfølgelig er jeg ikke så naiv (lenger), men jeg kunne jo ønske, i min lille drømmeverden, at vi mennesker ville tenkt over hvordan vi behandlet andre. Hvordan vil du at din sønn eller datter skal leve eller bli behandlet?? Mennesker er ikke skapt for å utnyttes, hverken på ene eller andre måten.

Og for å være helt ærlig, er dette største grunnen til at jeg ikke vil reise alene i Afrika. Er mange steder jeg vil reise til, men da vil jeg ha med en mann eller et stort blandet reisefølge :-D. Og så må jeg bare forsikre dere om at jeg ikke er noe prippen dame som synes sex er forkastelig altså og det skal man klare seg uten når man er singel. Neida, ikke nødvendigvis, men tror det er sunt for denne verden å tenke over hvordan man skaffer seg det……. Men jeg vet jo også at noen er faktisk så heldig å finne kjærligheten både i Asia og Afrika. Så det er jo litt farlig å greie alle under samme kam her.

#afrika #sex #prostitusjon #utnytting #reiser

 

 

 

 

 

Jeg har bare vært i 5 land i Afrika hittil. I nord har jeg vært i Egypt og Tunisia. I “ordentlige” Afrika har jeg vært i Elfenbenkysten, Gambia og Senegal. Foreløbig er det Elfenbenkysten jeg liker best av de afrikanske landene jeg har vært i. Men går ut ifra at jeg kommer til å reise i flere land i Afrika etter hvert.

Elfenbenkysten.

Vi var på besøk der bare et par uker før presidentvalget i 2010. Alt virket så rolig og folk var vennlig og opptimistisk til valget. Helt forferdelig å tenke på at bare dager etter vi kom til Norge igjen var 1000-vis av mennesker på flukt fra landet. Sittende president hadde tapt valget, men nektet å gå og sa at det var valgfusk. Det var mye opptøyer og nærmest borgerkrig en periode. Heldigvis ordnet de opp i konflikten etter ikke alt for lang tid, men likevel ble mange mennesker drept. Så fjernt fra vår virkelighet…… 

Men minnene fra de to ukene vi hadde i Elfenbenskysten er veldig gode. Jeg ble forelsket i den Vest-Afrikanske musikken og den gode krydrete maten.

Det kryr av grønne “taxier” i gatene i Abidjan, for her er det ingen som går noe særlig. Skal man 300 meter, betaler man lett en krone for å ta taxi det stykket. Kjæresten min (den gang) fikk kjeft av naboene våres fordi han lot meg gå så mye. Jeg ville jo ikke ta taxi. Jeg ville gå å se på alt livet i byen.

Så husker jeg godt latteren. Folk lo mye mer enn hva vi er vandt til her hjemme. Hjertelig, helt i fra magen. Det er helt vanlig at man slår en vits med helt fremmede folk i gatene. Ganske herlig befriende.

Håper jeg får se mer av Afrika etter hvert.

#afrika #reiser #ferie #Abidjan #elfenbenkysten

 

 

 

Første “skikkelige” afrikanske landet jeg reiste til var Elfenbenskysten. Hadde bare vært i Egypt og Tunisia før det.  Det var veldig lite planlagt.  En venn av meg spurte om jeg ville være med og jeg sa selvfølgelig ja, eventyrlysten som jeg er :-).

Vi hadde 10 spennende dager der i Banjul. Vi bodde lokalt hos noen han kjente. En knøtliten 2 roms og måtte sove på gulvet. Etter mine reiser i Asia så var ikke det så  farlig, jeg har lagt på steingulv før jeg 🙂

 4 av dagene reiste vi litt ut av Banjul, til et sted som het Grand Bassam. Stranden der er 16 km lang og den hadde vi nesten helt for oss selv, nesten bare selgere som var ute på stranden. Alle kom selvfølgelig bort til oss og vill selge nøtter, levende skilpadder, kaniner, høns eller trefigurer og treboller de hadde laget. Fantastisk mye flotte ting de lagde. Men de var beinharde selgere, ikke lett å få prute mye der nei, så da ble det ikke mye salg på de.

Vi fant ut at vi skulle overnatte ute på stranden første natten.  Big mistake! Vi sov ikke et sekund, det var så mye mygg som jeg aldri har opplevd før. Trodde jo de skulle holde seg litt vekke siden det var litt vind med sjøen. Jeg var dekket av myggstikk om morgene. Vi fortet oss å finne et hotel og noe salve. Vi måtte få en lokal mann til å gå inn på hotellet å spørre om prisen for oss. Siden vi var fra Europa ble prisene tripplet når vi ville handle.

Men ellers var folkene veldig vennlig og gjestfrie. De satt seg lett ned på stranden for å slå av en prat med oss. Så ut som de ikke hadde noen verdens bekymringer. Om vi ikke ville handle noe av de for den prisen de ønsket, så virket som de ikke brydde seg om det ble noe salg den dagen….

Ja, dette er et sted jeg lett kunne reist tilbake til 🙂  

 

 

 

Stranden på Grand Bassam, utenfor Abijan.

 

 

En selger som lærer meg å spille “awale”. Da måtte jeg jo selvfølgelig kjøpe et av han, siden han hadde spilt med meg i over en time. Husker selvfølgelig ikke reglene nå men, kjekt å ha 😀

Når de kom gående med disse fatene med nøtter på hodet så det så lett ut. Jeg prøvde……Trodde nakken min skulle knekke, det var mangen kilo oppi der, hadde ikke sjangs uten å holde med begge armene. Ikke rart de har så rett flott holdning.

#afrika #Elfenbenskysten #granbassam #strand #reise #ferie

 

 

Min datter og jeg var på tur til Gambia og Senegal i oktober 2011. Vi besøkte en familie vi kjenner der nede.

Vi var en tur i en krokkodille park.

Det var 40-50 krokkodiller i den lille dammen her. Utrolig spennende å få klappe de. Dette var en krokkodille vi kunne ta på, sa de. Det var andre som krøp rundt oss, men de fikk vi beskjed om ikke å røre.

Har hatt noen mareritt etter jeg kom hjem. Tenk hvis han hadde vært i litt dårlig humør den dagen. Lett for en krokkodille å bare slå til deg med halen og ta seg en bit.

Men vi overlevde heldigvis begge to 🙂

#Gambia #krokodiller #afrika #vestafrika #ferie #reiser