Måned: februar 2019

Endelig kom dagen jeg skulle få se Iguazu, klodens bredeste fossefall. Det består av 275 mindre fosser og strekker seg over 3 kilometer. Ganske så imponerende.

Inni nasjonalparken, mens vi ventet på å få ta et lite tog videre inn mot fossen, kom det en hel flokk med nesebjørner på røvertokt. Der det er mange turister er det masse mat hadde de skjønt.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

De rasket med seg det de fikk tak i fra bordene, mens folk satt og spiste. Kjente de lukt fra en sekk så prøvde de å få opp glidelåser. Skikkelige frekkaser. Men utrolig søte da.

Vi hadde to dager hvor vi fikk besøke Iguazu. Første dagen var fra den argentinske siden. Da så vi fossene ovenfra. Det var laget flere kilometer med gangbroer av jern over elver og fosser. Det var veldig flott å gå her og høre buldringen fra de mektige fossene. Bildet i midten over er av det største fallet som blir kalt Garganta del Diablo – “Djevelens Gap”. Den velter ut i fra Paranaplatået og nesten hundre meter ned i dypet.

Etter utflukten var det tilbake til hotellet som lå i Brasil. Nå hadde jeg vært tre ganger inn og ut av Argentina. Passet mitt ble jo nesten brukt opp på denne turen.

Neste dag gikk vi inn i parken på brasiliansk side. Nå fikk vi mer oversikt over hele hesteskoformen, siden vi gikk litt ved siden av fossen. Her måtte jeg ha regnponcho på meg for det sprutet ganske mye fra fossene når vi gikk utover på broene.  Området er så stort at det er umulig å få alt med på et bilde. Da må man ihvertfall ta det fra luften. Om mulig så var turen denne dagen vakrere enn dagen før. Det var en helt fantastisk opplevelse. Jeg har vært med Niagarafossen før. Den er ingenting å regne i forhold til dette.

Noen i gruppen tok båt ut på elven. Det droppet jeg. Synes 80 dollar var dyrt for en kort båttur hvor man bare blir klissvåt. De som tok den synes nå det var kjempegøy da.

Her er enda noen rare dyr i parken. Noen gnagere av et slag.

Etter noen timer med fossene skulle vi til flyplassen og fly til Rio de Janeiro. Byen var akkurat så herlig og fargerik som jeg hadde innbilt meg. Det får jeg skrive om en annen dag.

Grytidlig reiste vi fra Buenos Aires. Flyet gikk klokken 6.30 og vi måtte være på flyplassen to timer før det. Vi fløy lenger nord i landet til en by som heter Posadas. Der kom det en buss og hentet oss, kjørte oss til en togstasjon nær grensen til Paraguay og slapp oss av der. Da ble det passkontroll med stempel ut av Argentina og inn til Paraguay. Så måtte vi ta tog over elven Parana som skiller de to landene. Toget tok 10 minutter. Det kom enda en buss og plukket oss opp og kjørte oss til en by som heter Encarnacion, der vi fikk sjekket inn på hotellet.

Dette var på selveste Valentinsdagen og da vi kom inn i resepsjonen på hotellet var det rigget til en TV innspilling. Noen danser samba og det var en som sang en kjærlighetssang. Jeg prøvde å gå i lang bue rundt kameraene. Men hvem vet, kanskje jeg har kommet på TV i Paraguay.

Etter å ha skiftet klær på hotellet bar det ut i bussen igjen. Vi skulle besøke en te-plantasje, eller Mate som de kaller teen sin. Det er bare her og i Brasil de har mate-produksjon og de eksporterer store mengder ut til resten av verden.

Jeg har besøkt endel kaffe-, te- og andre plantasjer på rundturene mine. Ikke det jeg synes er mest spennende lenger.

Etter mate opplæringen kjørte vi til den jesuittiske misjonsbyen Trinidad. En av de 30 byene som ble etablert av jesuittene på 16- og 1700 tallet, som står på UNESCOs verdensarvliste.

Det regnet så voldsomt når vi var der at vi fikk ikke gått så mye rundt. Vi løp i ly under et tak i en av ruinene.

Guiden vår fra Paraguay pratet i vei om Trinidad. Han fortalte at byen ble bygget på begynnelsen av 1700 av jesuittene som kom for å hjelpe de innfødte mot de spanjolske og portugisiske slavehandlere som kom fra Brasil. Han fremla det som om byen var et harmonisk og godt sted å bo. Jesuittene respekterte de innfødte og de jobbet side om side. Han pratet og pratet og pratet…. Og noen stilte spørsmål… Og han pratet og pratet videre. Han forsto at han burde stoppe å prate når gruppen begynte å oppløse seg og gå tilbake til bussen. Historien var spennende, men han var så detaljert på årstall og navn man aldri har hørt om. Da blir det litt tungt fordøyelig etterhvert. I hvertfall for meg… 

Neste dag ble det mange timer i buss mot grensen til Brasil. Levestandarden i Paraguay er veldig enkel. Det er høy arbeidsledighet. Får du en jobb er det ofte svarte jobber uten kontrakter. En vanlig lønn ligger på 3- 4000 i måneden.

Guiden påstår at det er lite narkotikabruk her. Det blir stransportert mye stoff fra Bolivia til Argentina, men at lite blir værende i Paraguay. Vet ikke helt om jeg tror på det.

Siste stopp før Brasil ble Itaipu-demningen som ligger på elven Parana. Vi får omvisning på vannkraftverket som blir drevet av både Paraguay og Brasil. Her blir så mye som 75% av strømmen til Paraguay og 17% av strømmen til Brasil produsert.

Kan ikke si at Paraguay er det mest spennende landet jeg har besøkt, men jeg har nå ihvertfall vært her da.

Etter dette kjører vi over grensen til Brasil. Vi får nye stempler i passene. Neste dag blir det besøk ved den mektige Iguazu-fossen. Et av høydepunktene på turen.

Siste dagen i Buenos Aires skulle jeg ta det med ro. Bare rusle rundt og nyte dagen. Det var litt overskyet tidlig på dagen, men skyene forsvant og det ble nærmere 30 grader utover dagen.

Jeg gikk forbi kanalen på vei ned mot havnene. Her, som i mange andre byer i verden, har de gjort om de gamle skipsverftene til butikker og restauranter. Et flott område å sitte å spise på kveldene.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Maiplassen, Plaza de Mayo, er en stor åpen plass midt i sentrum. Det er en plass for både festlige markeringer men også for mye sorg og demonstrasjoner.

Etter at Argentina ble selvstendig fra spanjolene i 1816, har de hatt et par gode presidenter som vi gjøre bra ting for landet og folket. Men dessverre også noen grusomme diktatorer. Jeg hadde så vidt hørt om Plaza de Mayo pga mødrene som hadde ukentlige demonstrasjoner der fra 1977. Mødre og bestemødre sørget over sønner og døtre som forsvant under militær-diktaturet i 1976-1982. Det var mellom 10 000 og 30 000 unge mennesker som forsvant. Mødrene krever å få vite sannheten om hva som hendte den gangen. Veldig mange av de ble drept, men alle er ikke funnet ennå.

Landet har en spennende historie, både før og etter koloniseringen. Masse jeg har lyst å lære mer om.

Bildet er av Presidentpalasset Casa Rosada som står på Maiplassen.

Jeg trakket videre forbi havnen og jernbanen. Måtte ta en lengre pause i en park med dette flotte klokketårnet. Det begynte å bli veldig varmt. Heldigvis går det folk rundt på gaten å selger vann fra kjølebager, så jeg slapp å lete etter butikker.

Endelig kom jeg til den parken jeg hadde blinket meg ut på kartet. Den argentinske kunstneren Eduardo Catalano har laget en vakker blomst av stål og aluminium. Om morgenen klokken 8.00 åpner den seg og den lukker seg ved solnedgang. Ganske stilig.

Jeg tråklet meg tilbake til hotellet på ettermiddagen. Jeg som skulle ta det helt med ro denne dagen hadde nå gått nesten 25 000 skritt. Etter klokken 18, når folk er ferdig på jobb kryr det av mennesker i gatene. Som i mange andre varme land, går de ikke hjem fra jobb og setter seg foran TV. Men går i parkene eller kafeer å møter venner og familie. Alle steder i gatene hører jeg noen som roper cambio… cambio…cambio… De veksler dollar eller euro til argentinske peso. Sjansen for å få en veldig dårlig kurs og kanskje falske penger tilbake er stor, så jeg holder meg unna pengevekslerne på gaten.

Endelig framme på hotellet var det bare å pakke kofferten og komme seg i seg. Vi skulle til flyplassen 04.30 morgenen etter for å fly til Paraguay. Land nummer 3 på turen 😉

Når jeg først var så nærme å komme meg til ett til land kunne jeg ikke la muligheten gå fra meg. Det jeg trodde var en bukt som skilte Argentina og Uruguay viste seg å være verdens bredeste elv, Rio de la Plata. På denne siden av verden skal jo alt være verdens største, lengste eller høyeste selvfølgelig.

Jeg hadde nevnt for en av damene i gruppen at jeg ville ta fergen over til Uruguay. Det hadde hun nevnt til flere, så vi ble 5 stykker som reise over. Kjekt med selskap også innimellom. Og det viste seg at hun ene som var med bor i samme borettslag som meg hjemme i Bergen. Utrolig hvor liten verden er. Vi ble gode venner på turen og hadde det veldig kjekt sammen.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Det var enkelt å få tak i billetter. Båten skulle gå klokken 12.15. Vi gikk ned til Puerto Madero mye tidligere enn vi trengte for å sikre oss billetter. I passkontrollen stemplet vi ut av Argentina i en luke, gikk til neste luke og stemplet inn i Uruguay. Enkelt og greit. Så slapp vi passkontroll på andre siden.

Katamaranen som tok oss over den brune elven tok over en time. Jeg fant ikke ut hvor bred den var, men når jeg ser på kart tipper jeg nesten 10 mil. Kan være jeg bommer litt her. Så ikke bruk bloggen min til oppslagverk 😀

Målet for turen var et portugisisk fort fra 1680, Colonia del Sacramento. Her går vi ned til den stor åpne plassen som er i alle spanske og portogisiske byer, Plaza Mayor. Det var en nydelig liten by. mange av de små fargerike husene var nå i bruk som restauranter eller hoteller. De brosteinlagte gatene var så humpete og ujevne at jeg synes synd på de som måtte kjører biler her. Verre enn i Bergen.

Fyrtårnet fra 1857 støtter opp ruinene av et gammelt kloster som ble bygget i 1700etellerannet.

Utrolig sjarmerende sted. På bildet i midten ser dere den brune elven Plata.

En klovn skal på jobb.

Vi fikk tid til å rusle rundt en times tid før vi satte oss ned på en koselig fortausrestaurant og spiste litt lunsj. Båten skulle gå klokken 17.00 tilbake og vi måtte være der en time før pga innsjekking og passkontroll. 2 1/2 time her var alt for lite. Hadde vi klart å organisere oss litt bedre kunne vi tatt en båt som gikk klokken 8 om morgenen. Jaja, vi fikk nå vært i Uruguay i hvert fall.

Tilbake i Argentina spiste jeg og en annen dame middag i havnen før vi trakket gjennom byen og nesten gikk oss vill på vei til hotellet. Alle var vi enige om at det hadde vært en flott tur. Neste dag var siste dagen i Buenos Aires og Argentina. Det får jeg skrive litt om i morgen 🙂

Da har jeg altså kommet hjem igjen fra Sør-Amerika og har funnet litt ut av den nye bloggsiden min. Det er ikke mye farger her ennå, men håper jeg finner litt ut av det også etter hvert. Med hjelp fra min svigersønn som kan sånne nettsidegreier.

Jeg har hatt en helt fantastisk tur til Sør-Amerikas hjerte. Det har blitt fire land på 12 dager. Argentina, Uruguay, Paraguay og Brasil. Jeg har sett og opplevd så mye at jeg er bare nødt til å begynne fra begynnelsen og heller lage litt flere korte innlegg. Jeg klarte å få postet et par innlegg fra Buenos Aires de første dagene jeg var her nede, så det er bare å scrolle nedover på siden her.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

I Buenos Aires ruslet jeg for det meste rundt helt alene. Resten av gruppen hadde fellesturer på forskjellige steder utenfor byen. Den ene dagen da jeg tok sightseeing-bussen rundt i byen hoppet jeg av ved Den Japanske hagen. Eller det vil si, i nærheten av hagen. Jeg måtte gå nesten 15 min før jeg kom til inngangen. Buenos Aires er en enormt stor by. 203 km2, så det er lange avstander hvis man skal gå litt rundt her.

Hagen var i hvert fall en herlig stille park man kunne roe litt ned i en ellers veldig travel og støyende by. Det er en av de største japanske hagene i verden…Utenfor Japan selvfølgelig.

Her var det små innsjøer med karper og vannliljer, broer, nydelige planter og bonsaitrær. Fint sted å praktisere litt mindfulness.

Morsomt med de sikksakk-broene. Da jeg var i Kina lærte jeg at de ofte lagde den type broer eller stier  inn til hellige plasser og templer fordi de døde ikke skulle klare å komme seg inn. Spøkelser kan jo bare gå rett frem og ville derfor gått rett i vannet. Det er jo noe alle vet 😀

Synes det var så stilig med den nydelige utsikten over hagen og skyskraperne i bakgrunnen. Litt av en kontrast. Denne dagen var temperaturer sunket ned til 23 grader og det begynte å regne på kvelden. Det var egentlig deilig å gå rundt i T-skjorte her da. Dagen før hadde gradestokken vist 35 grader og da var det ikke så deilig å trakke rundt.

Etter en times tid på bussen i rushtrafikken tilbake til sentrum fant jeg meg et sted å spise middag. Det er veldig få som snakker engelsk her i Argentina. Her går det i spansk hele tiden. Jeg forstår litt av hva som blir sagt og gjetter meg til litt og håper at jeg sier Si og No på de rette stedene. Selv om jeg tror jeg er tydelig på at jeg ikke snakker spansk så prater de i vei til meg likevel. Jaja, jeg klarer nå å bestille både mat og drikke og kommer meg rundt der jeg ønsker. Målet mitt er at jeg skal klare å føre en samtale på spansk en gang. Det er bare å pugge videre.

Det ble en tidlig kveld på hotellet denne kvelden også siden det begynte å regne. Dagen etter tok jeg fergen over til Uruguay. Det får jeg skrive om i morgen 🙂