Ukens tur

Arbeidsplassen min er blitt flyttet til Sandviken så nå har jeg flere turmuligheter i nærområde. Jeg benytter ofte to timer av hviletiden min til å kommer meg opp på fjellet. I går var det en nydelig dag og jeg fikk meg en herlig tur opp Stoltzekleiven.

Stoltzekleiven er en bratt tursti opp mot Sandviksfjellet. Stien er 900 meter lang og har 722 trappetrinn. Toppen er 383 MOH.

En gang i året blir verdens bratteste løp arrangert her og rekorden er på 7 minutter og 54 sekunder. Den er jeg langt unna for å si det mildt. Er man i normal grei form tar turen 20-30 minutter.

For noen år siden, i 2015, hadde jeg bestemt meg for ar jeg skulle gå denne turen 100 ganger på et år. Jeg klarte faktisk å gjennomføre målet. Men må innrømme at jeg var ganske lei Stoltzehelvete etter de 60 første turene. Et sånt mål skal jeg ikke sette meg igjen. Det er alt for mange andre turen å gå rundtomkring Bergen. Men kanskje jeg kan gå ihvertfall en gang i løpet av døgnene jeg er på jobb.

Som oftest går jeg ned igjen Munkebotn og kommer ned til Sandviken sykehus eller jeg tar turen bort til Fløyen hvis jeg har god tid.

I går var ihvertfall en herlig dag, vår i luften og en vakker solnedgang. Stoltzen på sitt beste.

FJELLTURTERAPI i 2018

Familiært har 2018 vært enda et tøft år. Jeg har en veldig nær og kjær som er rusavhengig. Til tider kan det være veldig vanskelig å leve med. Man føler seg ofte maktesløs, fortvilet og frustrert fordi “ingenting nytter” når man prøver å hjelpe den man er glad i.

Det som er viktig for meg oppi alt er å skape meg en god og meningsfull hverdag. Reiser og fjellturer er noe av det jeg gjør for å ta vare på meg selv, noe som er veldig viktig for pårørende til rusavhengige.

Turer på fjellet er terapi for meg (utenom samtaler med gode venner og kollegaer). Tankene blir klarere og man ser ting i et annet perspektiv når man er ute i naturen. Jeg blir i hvertfall mer positiv og ser litt lysere på livet.

Målet i år var å gå 15 turer jeg ikke hadde gått før. Jeg klarte bare 10 nye topper, utenom mange turer på byfjellene rundt Bergen.

Bildet her er fra Bruviksnipa 822 MOH på Osterøy.

Da jeg var på ferie i Jordan i april hadde jeg en flott tur opp i fjellene i Petra. Det var en helt magisk tur forbi templene og gravkamrene i den mystiske oldtidsbyen.

Jeg har selvfølgelig blogget om Jordan-turen før, så det er bare å bla tilbake til april 2018.

På vei nordover i sommer hadde jeg et stopp hos en venninne i Sunnfjord. Vi gikk noen flotte fjellturer sammen. Her er vi på toppen av Hesjetinden 492 MOH med nydelig utsikt til Sognefjorden.

På samme turen nordover stoppet jeg også i Åndalsnes. Her gikk jeg opp til Rampestreken 537 MOH. En fantastisk utsikt herfra, men ikke noe sted for de med høydeskrekk. Jeg var litt skjelven når jeg gikk utpå her.

Håper at jeg skal få gått hele Romsdalseggen i år kanskje.

Trollhatten i Brønnøysund var også en fin tur jeg hadde i år.

Bakkanosi 1398 moh på Voss var den desidert flotteste fjellturen i 2018. En varm sommerdag i juli på jobb gikk jeg denne turen med fire andre. Det var en tung tur, men den spektakulære utsikten over Nærøyfjorden var virkelig verdt strevet.

En venninne og jeg var noen dager på miniferie i Rogaland. Vi klarte å finne fram til den berømte Trollpikken og bestige den.

Mens vi var i Stavanger tok vi oss også en tur opp på Preikestolen. Det er en vakker tur, men dessverre alt for mange som har begynt å gå denne turen nå.

Siste helgen i august kom jeg meg opp på Norges tak, Galdhøpiggen 2469 moh, sammen med en venninne.

For å være ærlig var det ikke noen fin turopplevelse. Det var surt og kaldt, masse folk og veldig glatt siste delen av turen. Men nå er jeg veldig fornøyd med at jeg har vært her. Det blir nok flere turer i nasjonalparkene våre.

Siste turen i år var på selveste nyttårsaften. Da gikk meg og min datter opp på fløyen for å se rakettene klokken 24.00. Herlig måte å avslutte 2018 og å ønske 2019 velkommen. Det var ikke rare fyrverkeri-showet, men veldig gøy å være der likevel.

Loddo i Austevoll og Tysnessåto er to kommunetopper jeg har vært på 2018. Jeg håper det skal bli mange fler i 2019. Neste år igjen har jeg hørt at Sogn og Fjordane og Hordaland skal slås sammen, så da hadde det vært greit å kommet i mål med kommunetopper i Hordaland. Vi får se hvor langt jeg kommer….

Turer blir det ihvertfall 😉

Mine 10 “nye” i 2018

1. Loddo i Austevoll 244 m

2. Arnanipa 456 m

3. Bruviknipa 822 m

4. Hesjetinden 492 m

5. Rampestreken 537 m

6. Hananipa 718 m

7. Tysnessåto 753 m

8. Bakkanosi 1398 m

9. Galdhøpiggen 2469 m

10. Høgstefjellet 467 m

Godt nyttår alle sammen.

#fjellturer #reise #bergen #norge #Hordaland

Endelig har jeg vært på Norges tak

Forrige helg reiste jeg til Jotunheimen sammen med en venninne, min bror og en niese. Målet var å gå på, ikke bare Norges høyeste men, Nord-Europas høyeste fjell; nemlig Galdhøpiggen som er 2469 meter høyt.

Jotunheimen er en av Norges 39 nasjonalparker. Og her i denne nasjonalparken er ca 250 av de 300 fjelltoppene i Norge som er over 2000 meter høy.

Etter denne helgen har jeg slått fra meg å komme meg opp på så mange av de!

Det var nydelig vær da vi kom oss opp i fjellheimen fredag kveld.

Vi overnattet på Raubergstulen gjestehus hele helgen. Et koselig sted med nydelig mat (faktisk) og hyggelig vertskap.

Kan anbefales, selv om der var dyrt.

Lørdag morgen fikk vi litt instruksjoner om hvordan vi skulle ta på oss seletøy og brodder, før vi måtte kjøre egne biler den siste milen opp til Juvasshytta. Derfra begynte vandringen mot toppen.

Når vi går fra denne siden av fjellet må vi ha guide med oss, siden det er en isbre som vi må gå over.

Fra Raubergstulen var det 130 påmeldte. Så det er litt av noen flokker som går oppover.

Her går vi på rekke i tau over Styggebreen. Med Galdhøpiggen i sikte. Det tok ca 50 minutter å komme seg over.

Det er noen voldsomme sprekker i isbreen. Ville ikke ramlet oppi en.

Vi er over breen og nå begynte for alvor stigningen opp til toppen.

Her slet jeg skikkelig. Det er bratt og isete. Heldigvis er dette siste etappe. Det tok rundt en time fra breen til toppen.

Endelig er vi oppe. Jeg hadde nesten lyst til å gi opp. Mest fordi det var så glatt og det var så mange mennesker som trengte seg på fra alle sider.

Det var nesten ikke mulig å finne er sted å sitte på toppen. Når jeg skulle ta bilder av utsikten måtte jeg nesten trakke oppi matpakken til folk som satt rundt på den lille spisse toppen.

Hytten klarte vi ikke kommes oss inn i engang pga folkene og glatten.

Her er toppen. Også her er buddhistiske bønneflagg.

Heldigvis har vi hatt flott vær hele veien. Ikke for mye skyer og ingen nedbør. Det blåser litt og er fire grader her på toppen.

Utsikt mot Glittertind, Norges 2. høyeste fjell.

Har ikke som mål å gå der 😀

Utsikt fra toppen. Om dette er nord, sør, øst eller vest vet jeg ikke. Et røft landskap er det ihvertfall.

En varde, en haug med steiner oppå haugen med steiner.

Det var en lang vei å gå ned igjen. Vi måtte bruke broddene ellers var det livsfarlig. Jeg var ganske nervøs for de som kom bak meg, hvis de hadde falt hadde jeg også falt.

Men det gikk heldigvis fint. Hele turen tok 7 1/2 time. For å være ærlig (og det skal man jo) så var ikke dette noe kosetur. Jeg synes det er veldig gøy å ha vært på Norges høyeste fjell, men kommer nok aldri til å gjøre det igjen. Det var ikke for tungt heller, men det var glatten, steinete og alle folkene som dro ned turopplevelsen.

Liker best når jeg kan nyte naturen i fred og ro, og få gå i mitt eget tempo.

Neste fjelltur jeg går på blir nok under 1000 meter med utsikt over en vakker fjord eller noe sånt. Helt alene 🙂

#jotunheimen #galdhøpiggen #nasjonalpark #fjelltur #topptur #norgeshøyestefjell #utpåtur #norge #europa #biltur #reise

Årets vakreste fjelltur

Forrige uke da jeg var på jobb planla vi en fellestur i fjellet. Så da ble det meg og fire spreke menn som kom oss avgårde til Bakkanosi et stykke utenfor Voss.

Vi kjørte gjennom Voss sentrum og gjennom Stalheimstunnelen. Så tok vi av fra E16 omtrent på fylkesgrensen til Sogn og Fjordane opp i Jordalen. Det var ikke noe skilt eller merking da vi begynte å gå fra Jordalen så det er lurt å ha kart med seg. Heldigvis hadde vi en kjentmann med som guidet oss oppover.

Det var en nydelig 3-4 timers tur opp til 1398 moh med en fantastisk utsikt over Nærøyfjorden.

Vi kunne ikke valgt en mer perfekt dag. Temperaturen var rundt 25 grader og det var skyfritt. Ser ut som kuene her i Slettedalen også virkelig nyter denne sommerdagen. Det er så vidt de leer på seg for å se hvem som kommer vandrende.

Jeg synes det var en bra tung tur der jeg seig oppover laaaaang bak turfølge mitt. Men jeg prøvde å nyte turen og ikke tenke på at jeg sinket de for mye.

Nesten 8 km fulgte vi Slettedalselvi oppover dalen til vi kom til dette tjernet.

Herfra er det "bare" to kilometer igjen til toppen. Det er mye løse steiner og ganske bratt et stykke her. Jeg kjente blodsmaken i munnen og var nesten på vei til å gi opp. Tok heller en pause i steinuren og motet meg opp til å gå resten.

For en belønning jeg fikk når jeg nådde toppen. En helt fantastisk utsikt over verdensarvriket Nærøyfjorden. Det ble gåsehud og tårer i øynene. Og for en mestringsfølelse.

Nesten 1400 meter rett ned i fjorden ser vi turistskip og mange som padler i kano.

Jeg synes faktisk at denne turen oppover dalen og den utsikten som åpenbarte seg var mektigere enn turen jeg gikk til Trolltunga for et par år siden.

Noe av grunnen var vel at det var veldig lite folk her og naturen virket nesten uberørt. Vi satt lenge helt alene på kanten av stupet. Helt fantastisk.

Så var det den lange turen ned igjen Slettedalen. Tilsammen er turen 20 kilometer og vi brukte 7 1/2 tur/retur. Jeg sinket nok turen med nesten to timer tror jeg, siden jeg var i så mye dårligere form enn de andre. Men det var ingen som var sur på meg for det. Det var en nydelig dag å tilbringe i fjellet.

Utsikt helt til Jotunheimen.

Etter å ha klart denne turen er jeg sikker på at jeg skal klare Galdhøpiggen jeg skal gå med familien min i slutten av august. Det er bare å innstille seg på å bruke litt tid så kommer man seg opp til slutt.

Nå, om en halvtimes tid, skal meg og en venninne på miniferie til Stavanger. Målet er en tur på Preikestolen i morgen. Men da må værmeldingen vise noe annet enn regn og torden som det er meldt nå. Blir det dårlig vær, så blir det vel bare byvandring i Stavanger. Kjekt å komme seg på tur uansett 🙂

#bakkanosi #fjelltur #topptur #norge #vestlandet #reise #hordaland #sognogfjordane #nærøyfjorden #unesco #verdensarv #utpåtur

Årets vakreste fjelltur

Forrige uke da jeg var på jobb planla vi en fellestur i fjellet. Så da ble det meg og fire spreke menn som kom oss avgårde til Bakkanosi et stykke utenfor Voss.

Vi kjørte gjennom Voss sentrum og gjennom Stalheimstunnelen. Så tok vi av fra E16 omtrent på fylkesgrensen til Sogn og Fjordane opp i Jordalen. Det var ikke noe skilt eller merking da vi begynte å gå fra Jordalen så det er lurt å ha kart med seg. Heldigvis hadde vi en kjentmann med som guidet oss oppover.

Det var en nydelig 3-4 timers tur opp til 1398 moh med en fantastisk utsikt over Nærøyfjorden.

Vi kunne ikke valgt en mer perfekt dag. Temperaturen var rundt 25 grader og det var skyfritt. Ser ut som kuene her i Slettedalen også virkelig nyter denne sommerdagen. Det er så vidt de leer på seg for å se hvem som kommer vandrende.

Jeg synes det var en bra tung tur der jeg seig oppover laaaaang bak turfølge mitt. Men jeg prøvde å nyte turen og ikke tenke på at jeg sinket de for mye.

Nesten 8 km fulgte vi Slettedalselvi oppover dalen til vi kom til dette tjernet.

Herfra er det "bare" to kilometer igjen til toppen. Det er mye løse steiner og ganske bratt et stykke her. Jeg kjente blodsmaken i munnen og var nesten på vei til å gi opp. Tok heller en pause i steinuren og motet meg opp til å gå resten.

For en belønning jeg fikk når jeg nådde toppen. En helt fantastisk utsikt over verdensarvriket Nærøyfjorden. Det ble gåsehud og tårer i øynene. Og for en mestringsfølelse.

Nesten 1400 meter rett ned i fjorden ser vi turistskip og mange som padler i kano.

Jeg synes faktisk at denne turen oppover dalen og den utsikten som åpenbarte seg var mektigere enn turen jeg gikk til Trolltunga for et par år siden.

Noe av grunnen var vel at det var veldig lite folk her og naturen virket nesten uberørt. Vi satt lenge helt alene på kanten av stupet. Helt fantastisk.

Så var det den lange turen ned igjen Slettedalen. Tilsammen er turen 20 kilometer og vi brukte 7 1/2 tur/retur. Jeg sinket nok turen med nesten to timer tror jeg, siden jeg var i så mye dårligere form enn de andre. Men det var ingen som var sur på meg for det. Det var en nydelig dag å tilbringe i fjellet.

Utsikt helt til Jotunheimen.

Etter å ha klart denne turen er jeg sikker på at jeg skal klare Galdhøpiggen jeg skal gå med familien min i slutten av august. Det er bare å innstille seg på å bruke litt tid så kommer man seg opp til slutt.

Nå, om en halvtimes tid, skal meg og en venninne på miniferie til Stavanger. Målet er en tur på Preikestolen i morgen. Men da må værmeldingen vise noe annet enn regn og torden som det er meldt nå. Blir det dårlig vær, så blir det vel bare byvandring i Stavanger. Kjekt å komme seg på tur uansett 🙂

#bakkanosi #fjelltur #topptur #norge #vestlandet #reise #hordaland #sognogfjordane #nærøyfjorden #unesco #verdensarv #utpåtur

Spontan topptur

Sist torsdag satt jeg inne å prøvde å legge en plan for resten av sommeren. Det er mange topper jeg har lyst til å komme meg opp på mens været tillater det. Og en del av de toppene er det høyeste fjellet i hver kommune i Hordaland.

Jeg er ennå ikke halvveis på kommunetopplisten, så jeg bestemte meg for å komme meg avgårde. Klokken var allerede to på dagen da jeg kjørte mot Tysnes, en øykommune et stykke sør fra Bergen. Jeg måtte kjøre til Halhjem i Os for å ta ferge over til Tysnes.

Målet var Tysnessåto. Når jeg kom av fergen svingte jeg til venstre, skiltet mot Gjermundhavn. Etter ca 15 minutter var det skilt som viste vei opp på høyre side til Myrdal gård og parkering for turgåere.

Stien opp til toppen var ganske bratt så det ble mange små stopp på veien. Jeg gikk med ryggen mot denne flotte utsikten.

Sauene lurte jo på hvem som kom pesende oppover fjellsiden.

Etter 1 time og 40 minutter var jeg oppe på min 13. kommunetopp. På turguiden sto det at turen opp tok ca 1 1/2 time, så jeg er veldig fornøyd med at jeg ikke brukte så mye lenger enn det.

Her oppe er den en fantastisk utsikt 360 grader. Utsikt ned mot tettstedet Våge og der fergen ligger til.

Jeg angrer alltid på at jeg ikke har med meg kart når jeg går på toppene rundt Bergen. Det er ikke alltid jeg klarer å orientere meg om hvilke retning jeg ser 😀

Dette fant jeg ut er mot nord og jeg klarte å se til masten på Ulriken (tror jeg….)

Det var en flott tur på en herlig varm sommerdag. Det var absolutt verdt at jeg kjørte i en time til fergen, tok ferge i 35 minutter og kjørte i 15 minutter til på Tysnes. Og samme vei tilbake…. En vel anvendt fridag. Og jeg ble litt mer kjent med fylket mitt 🙂

#fjelltur #reise #miniferie #topptur #kommunetopp #tysnes #tysnessåto #hordaland #utpåtur #biltur

Hananipa

Det er ikke langt vi trenger å reise for å finne flotte topper å gå på her i Bergen. Og det er så mange topper å velge mellom at man går nesten helt alene, hvis man kommer seg bort fra byfjellene da.

Ca 40 minutter fra Bergen sentrum, i Vaksdal kommune ligger Hananipa.

I går var det helt perfekt turvær, ca 15 grader. Litt tåke når vi startet, som gjør at det ikke er så varmt.

Tåken lettet etter en liten stund og vi kunne nyte utsikten. Det går i en jevn stigning hele veien opp til toppen som er 718 MOH. Og man får en nydelig utsikt i alle himmelretninger. Herlig å sitte her på toppen å nyte frisk luft og solen som varmer. Hvem trenger mer ferie enn dette?

Turen tok rundt tre timer tur/retur og de fleste klarer denne. Sikkert flott for barn å gå her også.

Utsikt mot Bruviknipa på Osterøy.

Utsikt mot Vaksdal. Den lille øyen i fjorden heter Ulvsnesøy og tilhører Bergen fengsel. Der soner opptil 31 personer dommene sine.

Fra 1881 til 1981 var det skolehjem for gutter med tilpasningsvansker. Sikkert mye tøffere å være der da enn nå når det er fengsel.

Utsikt mot nord. Osterøybroen og Nordhordland.

#utpåtur #topptur #hananipa #vaksdal #hordaland #vestlandet #reise #biltur #fjellturer #utinaturen

Loddo i Austevoll

Nå har jeg bare bestemt meg for at fjelltur-sesongen må starte igjen. Som vanlig kommer våren sent og snøen ligger for lenge på toppene etter min mening. Så jeg kan ikke vente på det.

En venninne og jeg har gått litt på de høyeste toppene i kommunene i Hordaland. I dag valgte vi Loddo i Austevoll kommune. Med sine beskjedne 244 meter over havet er dette altså høyeste "fjellet" de har her.

Austevoll er en liten øykommune litt sør for Bergen. Det tar ca 40 min å kjøre + 40 min med ferge fra Krokeide til Hufthamar.

Det var en helt nydelig dag i dag. Den verste kulden har sluppet taket og akkurat her på stien der solen steikte kjentes det faktisk varmt ut. Deilig.

I motsetning til andre kommunetopper vi har gått på var denne godt merket. Det var en middels tung tur opp til toppen. Turen var 3,1 km en vei.

Etter over en times tråkking i furuskog får vi øye på toppen mellom trærne. Her er det laget et utkikkstårn så det er mulig å se litt utover øyen.

Utsikt vestover i havet mot Sund Kommune.

Dette tror jeg er mot Stord.

Dette var da 12. kommunetoppen jeg har vært på i fylket mitt. En fin måte å bli kjent med kommunene rundtom Bergen. Nå er det bare 21 kommunetopper igjen å besøke.

#kommunetopper #topptur #hordaland #austevoll #loddo #fjelltur #utpåtur #reise #roadtrip #norskereiseblogger

Trolltunga

Det er ikke tull når folk sier at turen til Trolltunga er krevende. Ihvertfall for utrente voksne damer som meg. Men endelig har jeg vært der. Min venninne Linda og jeg reiste til Odda i går ettermiddag og overnattet på Trolltunga hotel. I morges sto vi opp kl 6 for å komme oss tidlig avgårde på tur.

Vi parkerte i Skjeggedal før klokken var 8, men allerede da var parkeringen nesten full.

Første kilometeren er veldig bratt. Omtrent som Stoltzen her i Bergen. Jeg var helt gjennomvåt av svette og ganske kjørt i beina når jeg kom opp første stigning. Og ennå var det 10 km igjen. Det var flere stigninger på veien som fikk pulsen min bra opp, men heldigvis ikke så tøffe som første kilometer.

Det var ganske tåkete på veien oppover. Deilig temperatur å gå i. Var veldig glad for at ikke solen var fremme akkurat da.

Det var skilt for hver kilometer vi gikk, så vi kunne se hvor langt vi hadde igjen. Faktisk veldig god motivasjon på turen. Det er tyngre å gå når man hele tiden lurer på hvor langt det er igjen. Så takk til de som satt opp skiltene 🙂

Endelig var vi fremme og vi fikk en fantastisk utsikt. Vi brukte litt mindre enn 4 1/2 time opp. Tåken hadde nesten forsvunnet. Innimellom kom det noen skyer og dekket Trolltunga. Ganske så magisk å stå å se når tåken steg over steinen. Og selvfølgelig ødela bildene til de som gikk utpå.

Linda stilte seg først i kø for å gå utpå. Hun måtte stå i køen i 40 min før det var hennes tur. Jeg stilte meg opp på kanten så jeg kunne ta bilder av henne.

Når det var min tur var det kommet ennå flere opp og køen var lenger. Da hadde jeg begynt å fryse sånn av all ventingen at jeg ikke orket å stå der ennå lenger.

Linda tok heller et bilde av meg foran Trolltunga 🙂 Og vi begynte på returen. 11 km å traske tilbake også.

Her er litt av køen. Det tar tid når en og en går utpå og skal posere i forskjellige stillinger :-). Men det blir jo selvfølgelig veldig kule bilder utav det. Kanskje jeg skal opp igjen her en gang. Får ta bilder da.

Tåken forsvant og solen kom frem på veien ned. Nå kunne vi virkelig få se den vakre naturen rundt oss.

Ringedalsvatnet som ligger ca 700 m under Trolltunga er langt og smal. Utrolig stilig hvordan det bukter seg mellom de høye fjellene.

Utsikt mot Folgefonna.

Turen nedover var like tøff som oppover. De siste 2 kilometerne kjentes ut som de aldri skulle ta slutt. Kjente det godt i knær og ankler på slutten. Jeg brukte over 4 1/2 time ned. Litt lenger tid enn oppover altså.

Men for en fantastisk tur det var. Er utrolig glad for at værgudene endelig var med oss og vi fikk gått denne turen.

Nå er jeg kommet hjem igjen til Bergen. Jeg får et par timers søvn før mine brødre henter meg. Da går turen til Gardermoen og med fly videre til Malta. Herlige dager altså. Glemt er den kjipe sommeren vi har hatt i Bergen i år 🙂

#fjelltur #trolltunga #reiser #odda #jenterpåtur #topptur #skjeggedal

Høgafjellet på Osterøy

Da kan jeg krysse av en til kommunetopp i Hordaland. Høgafjellet er 868 moh og ligger i Osterøy kommune. Vi kjørte til Tysse og videre opp en smal svingete vei til vi parkerte ved BKK sin kraftstasjon ved Osvatnet. Mer enn 6 mil fra Bergen sentrum.

Stien begynner ganske tøft med noen stupbratte ståltrapper. Det er to av disse lange trappene helt i begynnelsen av løypen og flere blir det oppover. Ville ikke anbefalt å ha hund med på denne turen, tror de hadde fått problemer med disse stigene.

Med min dårlige form og tunge rumpe så fikk jeg ganske bra puls helt fra første stund.

Det står at turen skal ta 3-3 1/2 time, men det tror jeg er veldig misvisende. Jeg gikk med en venninne som er i ganske bra form, hun og sa at det var en mye tøffere tur enn hun hadde forventet. Hun hadde heller ikke klart den på 3 1/2 time.

Vi kom oss opp til et vann der det lå en idyllisk liten fjellgård. Her tok vi oss en pause og litt mat. Vi hadde da gått i litt over en time og jeg kjente allerede at jeg trengte litt påfyll med energi.

Her må man være ops på at stien går oppover bak gården. Det er en liten pinne med et gult merke på som man skal gå på oppsiden av. Ikke nedover langs vannet som vi gjorde.

Vi forvillet oss opp i en steinrøys og prøvde å klatre opp til en bro som vi så lengre oppe. Desverre satt vi oss helt fast og måtte bare komme oss ned igjen til gården. Jeg var helt skjelven i beina og hadde nesten lyst til å gi opp. Vi hadde klatret opp og ned her i en time, nesten all energien forsvant igjen.

På gården var han kommet hjem han som eide den. Han viste oss inn på den rette stien og advarte oss om at det var en veldig tøff tur. Derfra var det minst 2 1/2 time til toppen igjen, sa han.

Når vi første var på stien bak gården var den lett å følge. Det er noen gule merker innimellom som viser at du er på riktig vei.

Endelig var vi på broen som vi hadde sett en stund.

Da vi kom opp til demningen ved Øvrebotnen gikk vi til venstre mot fossen. Vi er ca halvveis nå 🙂

Nå er vi virkelig på høyfjellet. Åpent landskap med nydelig natur.

Vi var heldig med været i dag. Det var litt skyer med helt behagelig temperatur. Vi var så lykkelig for at det ikke kom regn på veien.

Utsikt over Øvrebotnen.

Endelig ser vi varden på toppen. Men da kjente jeg at kroppen min ikke ville mer. Vi måtte klatre ned et lite stykke for så å klatre opp igjen. Det var kanskje bare 40 høydemeter igjen, men jeg klarte ikke å lete frem mer motivasjon til å fortsette. Min venninne bet tennene sammen og gikk videre. Jeg satt meg ned og spiste resten av matpakken min og så på henne som spratt videre oppover i fjellet. Etter et kvarter var hun på toppen. Vi jublet og vinket til hverandre og så snudde vi begge å begynte å gå nedover igjen. Veien ned var like lang gitt og nesten like utfordrende. Med den timen vi rotet i steinuren hadde vi vært på tur i nesten 8 timer (med matpauser). Kroppen var ganske så mørbanket når vi satt oss i bilen.

Jaja, selv om ikke jeg var oppe med varden har jeg nå vært på Høgafjellet tenker jeg 🙂

Det ble en bra treningstur til vi skal gå til Trolltunga om et par uker (hvis været tillater det)

Bilde min venninne tok fra toppen over Osterfjorden.

 

#høgafjellet #kommunetopper #høyestpåosterøy #osterøy #tyssebotnen #fjelltur #hordaland #vestlandet

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top