Måned: september 2019

I går var vi på guidet tur til Kosovo liksom. Det ble ikke mye guiding. “Guiden” sa tre setninger på hele turen til Prizren som byen het. På veien så vi en innsjø, da sa guiden “on your left side is A lake.” Da vi hadde kjørt halvveis sa han “we take 30 min brake.” Etter ca 3 1/2 time var vi fremme i Prizren da sa han “we are here.” 😄

Det var flere i bussen som måtte humre litt for seg selv da. Jaja, får bruke internettet til å finne ut noe om Kosovo da.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Marianne og jeg så en festning på en fjelltopp. Der måtte selvfølgelig jeg opp for å få et overblikk byen.

Prizren er den kulturelle hovedstaden i Kosovo og den eneste byen som ikke ble rammet i Kosovo-krigen på -90-tallet. Her var det fredsbevarende styrker å passet på. Jeg så faktisk tre FN-soldater da jeg gikk oppover elven her i går.

Vi hadde fem timer å rusle rundt i byen her. For det meste gikk vi i den gamle bydelen og langs elven. Når vi gikk over i den nyere bydelen var det bare masse trafikk og biler parkert på fortauene, så det var bedre å holde seg i gamlebyen. Vi satt oss heller ned å spiste lunsj og smakte på det lokale ølet.

Her blir det også tilbudt tur med hest og kjerre rundt byen. Hesten så sunn og sterk ut og hadde tilgang til vann, så da er det nå greit. Lignet ikke på de skrekkeksemplene som deles på fb innimellom.

Prizren var en koselig by å besøke. Hadde jeg hatt mer tid tror jeg at jeg ville gått noen turer i de flotte fjellene rundt byen. Men i dag ble det bare tid til litt sighteeing og testing av noen uterestauranter. Her bruker de heldigvis euro så vi slapp å veksle til noen penger vi ikke får brukt andre steder.

Prisene er like lave som i Albania og Makedonia. Du finner lett en lunsjrett til under 50kr og en halvliter på resturant koster 16kr. Vi bruker ikke for mye penger på denne ferien altså.

Nå har jeg vært i Kosovo også. Et land som ble anerkjent som sin egen stat så sent som i 2008. Mitt land nummer 78 🙂

I dag er siste dagen her i Albania. Nå er det om å gjøre å suge til seg de siste solstrålene. Flyet går ikke før sent i kveld, så vi har hele dagen på å sole oss og bade.

Når vi først er på disse kanter kan vi jo likegodt besøke et land til. Det blir arrangert guidede turen fra Durres til Makedonia, så den hoppet vi på.

Makedonia, eller Nord-Makedonia som det offisielt heter, er det 77. landet jeg besøker i verden.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Bussen tok 3 1/2 time til byen Ohrid som vi skulle besøke ved Ohrid-innsjøen. Byen har nesten 56 000 innbyggere og den gamle bydelen står på UNESCOs verdensarvliste.

Vi besøkte en nydelig ortodoks kirke på toppen av byen. Guds mor heter kirken oversatt til norsk og hadde noen fantastisk godt bevarte frescoer.

Etter kirken gikk vi opp til Samuels-festningen. Det er bratte bakker her i den eldste dele av byen, og vi fikk en flott utsikt over byen og innsjøen.

Ohrid ligger 695 meter over havet. Innsjøen er 2/3 på Makedonsk side og 1/3 på Albansk side.

Vi besøkte også et av de mest kjente landemerkene fra Makedonia, St. Clements-kirken.

Det er den jeg har sett bilder av når jeg har googlet Makedonia.

En flott kirke dette også, men uten noe særlig med utsmykking innvendig.

Etter sightseeing rundt i gamle byen gikk vi ned til den nyere bydelen som ligger nede ved innsjøen. Her fikk vi i oss en deilig lunsj før vi gikk rundt i gågatene og inn i noen av butikkene. Byen er kjent for å produsere naturperler her, så smykkebutikker er det mange av. Ellers var det mye suvenirer og litt klesbutikker. Men det ble ingen shopping på meg her.

Det var en flott tur som jeg kan anbefale videre. Og nå har jeg lært litt om Makedonia også 🙂

Tidlig på kvelden, når vi var på vei tilbake til Albania og Durres, begynte det å regne. Men etter en skikkelig varm dag med 30 grader var det bare deilig.

I dag har vi bare slappet av. Det er 26 grader, overskyet og litt vind i dag. Vi har lagt litt å solt oss og ruslet en liten tur på stranden. Tatt livet helt med ro. Deilig det også. I morgen skal vi over grensen til Kosovo, land nummer 78 😉

Jeg begynte morgenen med yoga på stranden i dag. Apollo kalte det ihvertfall yoga. Litt enkel bøy og tøy ville jeg kalt det. Men det gjorde nå godt for den stive kroppen min etter enda en natt på en steinhard seng.

Etter å ha spist frokost tok Marianne og jeg taxi inn til Tirana. Hovedstaden ligger litt over 4 mil fra Durres og det tok ca 45 min å komme seg inn der.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Offisielt er det litt over 600 000 innbyggere i Tirana, uoffisielt over 700 000.

Vi ble sluppet av ved Skanderbegplassen hvor det historiske musset og operaen er. Der fant vi turistinformasjonen og fikk litt tips om hvor vi skulle gå. Det som var verdt å se lå i gangavstand rundt denne plassen.

Fra 1944 til 1992 var Albania en kommunistisk stat. En av lederne, Enver Hoxha, fikk laget et monument til ære for seg. Nå står den forferdelig stygge pyramiden å smuldrer opp midt i byen som et symbol på den dystre tiden. Det er uenighet om de skal jevne det med jorden eller om det skal få være der som et minne om den triste fortiden. Foreløpig står det ihvertfall, men det blir ikke gjort noe vedlikehold på bygget.

Vi fant noen koselige uterestauranter ved den gamle festningsmuren hvor vi spiste lunsj.

Det turister pleier å besøke her i byen er den store moskeen, matmarkedet og en bunkers fra kommunisttiden. Ellers synes ikke jeg byen var spesielt fin eller spennende.

Vi var tilbake i Durres før klokken var 17. Da gikk vi en god tur på stranden. Barbent i vannkanten. Og så spiste vi middag mens solen gikk ned i Adriaterhavet.

Livet kan ikke bli bedre enn det 🙂

I dag ble det busstur et stykke sør-østover i Albania. Vi skulle besøke landets eldste by, som ble etablert i 6.århundre før Kristus. Her bor det rundt 70 000 innbyggere.

Den gamle bydelen, som er på bildet, blir kalt byen med 1001 vinduer. Gamlebyen og fortet på toppen står på UNESCOs verdensarvliste.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Det tok omtrent 1 1/2 time å kjøre fra Durres til Berat. På veien fortalte guiden litt om landet. Det var ikke alt jeg forsto av albaniaengelsken hans, men litt klarte jeg å plukke opp. Det bor 3 mill. innbyggere i Albania, men man regner med at det bor mellom 10-12 millioner albanere i andre land i Europa. Det er mange som reiser ut for å finne seg arbeid. Arbeidsledigheten er stor i Albania. En normal lønn her ligger på rundt 400€ i måneden. Dette er et av de fattigste landene i Europa.

Det var spennende å sitte på bussen å se hvordan de lever her. Det står ennå igjen mange grå triste boligblokker fra kommunisttiden. Dengang fikk alle familier make leilighet på noen å 50 kvadratmeter, uansett hvor mange de var i familien.

Men vi kjørte for det meste forbi små enkle eneboliger. Nesten alle hadde oliven- og frukttrær i hagene. Det var store dyrkede marker med meloner, mais, oliven, tomater og epletrær.

Innimellom så jeg flokker med geiter eller sauer. Og ikke en eneste flokk var uten en gjeter eller to.

Det så ikke ut som det var uvanlig at bøndene kom fra markene med hest og kjerre med avlingen sin istedenfor traktor. Det er ikke modernisert mye utpå landsbygden altså 🙂

Det var en smal og kronglete vei bussen måtte kjøre for å komme opp til festningen. Inni festningen var det små trange og bratte gater mellom kirker og små steinhus. Vi gikk rundt her oppe et par timer før vi spiste en tradisjonell albansk lunsj (kan poste litt om maten en annen dag).

Drueplantene henger over de trange gatene.

En gammel mann vinker meg bort for å se på suvenirene han selger. Det var flere andre som også solgte vevede tepper, duker og annet håndverk. Virkelig et idyllisk sted.

Byen ligger ved elven Osum. Heldigvis var det litt overskyet innimellom. Gradestokken var oppe i 28 grader i dag, så det var godt når den stekende solen forsvant bak skyene av og til.

Vi var tilbake i Durres før klokken 18 i kveld. Ganske trøtt og full av inntrykk, så i kveld blir det ihvertfall tidlig i seng.

I morgen tenkte vi oss inn til hovedstaden Tirana. Må jo se den også mens vi er her 🙂

Etter å ha vært hele sommeren hjemme i Bergen, med ganske skiftende vær, var det på tide å komme seg ut på tur igjen. Denne gangen valgte jeg Albania. Et land jeg ikke har besøkt før.

Marianne, som jeg ble kjent med på en reise til Sør-Amerika tidligere i år, ville være med. Veldig kjekt å få selskap på turen. Hun er like reisegal som meg og “samler” også på nye land å besøke.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Vi reiste fra Oslo lørdag kveld, og etter 3 timer og 10 minutter på flyet landet vi i hovedstaden Tirana.

Det var helt mørkt da vi tok bussen videre til Durres riviera. Da er det jo alltid spennende å stå opp neste morgen og se hvor vi er havnet.

Vi ble ikke skuffet da vi sto opp i morges. Etter en liten spasertur på strandpromenaden la vi oss med bassenget på hotellet. Vi bestemte oss for å ta det rolig første dagen. Det blir nok av utflukter resten av uken.

Og når det er opp mot 29 grader er det deilig å bare sole seg og plaske litt i bassenget.

Etter å ha stekt oss noen timer gikk vi tur langs stranden. Hvor mange kilometer stranden er har jeg ikke funnet ut, men bare på den turen vi gikk kom vi opp i nesten 15000 skritt.

Langs stranden er det selvfølgelig massevis av hoteller og restauranter. Siden høysesongen er over er det heldigvis ikke alt for mange folk her.

Så langt liker vi Albania veldig godt 🙂 I morgen skal vi på vår første utflukt. Da går turen til en by som heter Berat. Gleder meg som en unge til alt det nye jeg skal få se i uken som kommer.