Jeg begynte morgenen med yoga på stranden i dag. Apollo kalte det ihvertfall yoga. Litt enkel bøy og tøy ville jeg kalt det. Men det gjorde nå godt for den stive kroppen min etter enda en natt på en steinhard seng.
Etter å ha spist frokost tok Marianne og jeg taxi inn til Tirana. Hovedstaden ligger litt over 4 mil fra Durres og det tok ca 45 min å komme seg inn der.
Offisielt er det litt over 600 000 innbyggere i Tirana, uoffisielt over 700 000.
Vi ble sluppet av ved Skanderbegplassen hvor det historiske musset og operaen er. Der fant vi turistinformasjonen og fikk litt tips om hvor vi skulle gå. Det som var verdt å se lå i gangavstand rundt denne plassen.
Fra 1944 til 1992 var Albania en kommunistisk stat. En av lederne, Enver Hoxha, fikk laget et monument til ære for seg. Nå står den forferdelig stygge pyramiden å smuldrer opp midt i byen som et symbol på den dystre tiden. Det er uenighet om de skal jevne det med jorden eller om det skal få være der som et minne om den triste fortiden. Foreløpig står det ihvertfall, men det blir ikke gjort noe vedlikehold på bygget.
Vi fant noen koselige uterestauranter ved den gamle festningsmuren hvor vi spiste lunsj.
Det turister pleier å besøke her i byen er den store moskeen, matmarkedet og en bunkers fra kommunisttiden. Ellers synes ikke jeg byen var spesielt fin eller spennende.
Vi var tilbake i Durres før klokken var 17. Da gikk vi en god tur på stranden. Barbent i vannkanten. Og så spiste vi middag mens solen gikk ned i Adriaterhavet.
Livet kan ikke bli bedre enn det 🙂
