Om et par dager flyr jeg ned til varmen på Kapp Verde. Gjett om jeg ser frem til det etter å ha overlevd 5-års flommen her på Vestlandet. Trenger en pause fra høljregn nå.
Kapp Verde er en øygruppe som ligger i Atlanterhavet, 570 km vest fra det afrikanske fastlandet. Ti av øyene er vulkanske med frodig regnskog og høye toppen. Har lest at det minner veldig om Kanariøyene, bare litt varmere og neste ingen turister (foreløpig ).
Øyen jeg skal besøke nå, Boa Vista, er nesten flat og for det meste bare ørken. Høres kanskje ikke så spennende ut, men jeg gleder meg til å vandre langs de kilometer lange hvite sandstrendene, slappe av og bare kose meg i varmen. Gjennomsnitts-temperaturen ligger på 27 grader året rundt. Akkurat hva jeg trenger etter en ganske tøff høst.
Blir det for rolig, kan jeg sikkert ta båt til en annen øy og utforske den. Et helt nytt land i Afrika for meg.
Gambia er den minste repubikken på det Afrikanske kontinentet. Det ligger i Vest-Afrika og er bare en lang tarm langs Gambia-elven, omgitt av Senegal på alle kanter med unntak av kystlinjen som er mindre enn 50 km lang.
Her skulle meg og min datter være på besøk hos en familie vi var blitt kjent med. Vi leide et hus ved siden av familien, i en landsby i nærheten av Banjul som er hovedstaden. Gambia er ikke det mest utviklede landet i Afrika. Vi hadde tilgang på vann og strøm bare et par timer i døgnet. Og det var ofte på natten når vi ikke trengte det.
De fleste dagene koste vi oss på den store Senegambia-stranden. Vi red på hest på stranden og spiste god mat. Folk var hyggelige og gjestfrie. Men vi begynte mer og mer å merke den paranoide stemningen rundt oss i landsbyen. Vi fikk høre flere ganger at vi ikke måtte snakke med den eller den for det var folk som var informanter. Jeg kunne nå ikke forstå et jeg kunne si noe som presidenten eller militæret ville ha interesse av. Men vi begynte å bli litt smånervøs vi også når vi hørte historier om folk som kunne forsvinne når som helt uten grunn.
En av de siste dagene vi var i Gambia skulle vi på kjøretur for å besøke dyreparken som lå i presidenten sin “bakgård”. Min datter og jeg satt i baksetet og jeg tok litt bilder langs veien. Plutselig ble vi stoppet av politiet. Jeg tenkte at dette bare var en vanlig sjekk av førerkort og vognkort. Men neida, de beordret meg ut av bilen. De hadde sett at jeg hadde tatt bilder fra bilen. Hvordan i alle dager de kunne se det forstår jeg ikke. Det var jo bare skog og noen små hytter langs veien. Jeg hadde ikke sett at vi kom til et sjekkpunkt eller at det var politi- og militærkontroll på veien.
Plutselig var det sikkert ti menn rundt meg. Fra både politi og militær. De var ganske sint og sa at det var strengt forbudt å ta bilder av sjekkpunkt. Jeg prøvde å forklare at jeg ikke hadde sett at det var noe sjekkpunkt og at jeg kunne slette bildene de ikke likte. Men det var ikke godt nok. De måtte skrive en rapport på meg og få meg arrestert. Jeg var mistenk for å være en spion.
Jeg begynte å bli skikkelig redd. To menn med gevær tok meg med inn på et kontor. Sjåføren vår og en annen venn av oss ble heldigvis med. Dessverre er det sånn at når jeg blir skikkelig redd er det sinne jeg viser. Jeg blir i kampmodus. Jeg ble frekk og beskyldte de for å være korrupt og bare ute etter penger. Jeg tenkte de ville at jeg skulle kjøpe meg fri der og det ville jeg ikke gå med på. Hjernen min kortslutter når jeg får panikk. De to mennene som var med meg gikk ned på kne og bønnfalt soldatene om å slippe meg. De tryglet ; Please, She don`t understand, She don`t understand. Please. Jo, visst forsto jeg. Disse mennene var bare ute etter penger, fortsatte jeg. Dum som jeg var. De klarte å overtale soldatene om at jeg måtte få sette meg i bilen. Der satt min datter og ikke forsto hva som holdt på å skje. Like redd som meg. Vennene mine var igjen inne på kontoret å forhandlet og ba på sine knær.
Etter at de to vennene mine hadde tømt alle lommer for penger fikk vi lov til å kjøre videre. Nå var det deres tur til å være sint. De var rasende på hvordan politiet og militæret behandlet turister i dette landet. Og de var selvfølgelig også litt sint på meg for måten jeg hadde svart soldatene på. De kunne faktisk drept meg. Da det gikk opp for meg hvor ille det kunne blitt, holdt jeg munn. Jeg var ganske ydmyk i møte med grensevakter, politi og militæret etter dette. Det nytter ikke å være tøff i tryne når du bare er en liten blondine fra Norge. Jeg lærte mye om meg selv og om hvordan jeg skulle oppføre meg i femmede land fra denne turen til Gambia :-).
Da vi reiste over grensen til Senegal for å være i Dakar noen dager før hjemreise, var vi bare sjeleglad for å komme oss ut av Gambia.
Nå har jeg vært hjemme noen dager, så det er vel på tide å oppsummere turen og poste litt mer bilder.
Vi ankom Marrakech lørdag 13. februar på kvelden og reiste rett inn til byen for å spise middag. 8 damer fra forskjellige deler av landet. Ingen som kjente hverandre fra før. Siden det var en så liten gruppe ble vi fort kjent.
Det var mye kaldere enn jeg hadde forestilt meg. Så vi satt å frøs på takterassen når vi spiste middag.
De fleste middagene vi spiste var laget i leirgryter. Tajine som det heter. For det meste lam eller kylling med poteter, gulrøtter og squash. Det overrasket meg at de brukte så lite krydder. Lite smak på maten altså. Vi fikk alltid salat til forret og frukt til dessert. Sunne måltider ble det ihvertfall.
Allerede morgenen etter kjørte vi østover mot Sahara. Vi kjørte over Atlas-fjellene. Spennende å kjøre i dette landskapet å nyte den flotte naturen.
Vi spiste lunsj i Ait Ben Haddou og hadde en rundtur i den gamle byen. Her er mange Hollywood-filmer spilt inn. Bl.annet The Gladiator. Det var en fantastisk vakker liten by fra 1100-tallet. ( har skrevet et innlegg tidligere) Ble litt skuffet over guiden som hadde så dårlig tid. Vi fikk bare en time der, før vi sjekket inn på hotellet vårt i Ouarzazate. Kunne heller tenkt meg å vært lenger i byen, enn å sitte på hotellet til vi skulle spise middag 3 timer etterpå.
Det er vel det som er dumt med gruppereiser, vi må følge et program.
Dag 3. Vi kjører videre til ørkenen gjennom Draa-dalen. Her var det kilomet på kilometer med daddelpalmer mellom de flotte fjellene.
Stakkers eselet som må stå sånn i solsteiken. Her bruker de esler og muldyr som transportmiddel mer enn sykkler eller mopeder.
Vi besøkte et kjeramikkverksted i Tamegrout. Ovnene der de brenner keramikkene var langt under bakken.
Masse vakkre ting her. Jeg kjøpte et stort fat her og betalte 3 ganger mer enn jeg ville gjort på markedet i Marrakech. Men det visste jeg selvfølgelig ikke før vi var i Marrakech igjen. Synes jo at reiseleder kunne fortalt oss det da. Man lærer så lenge man reiser 🙂
Vi kom frem til ørkenen rett før solnedgang. Her levde vi som nomader i 3 dager. Varme dager og iskalde netter.
På morgenen hadde vi litt yoga og på ettermiddagen var det magedans. Magedans har jeg ikke prøvd før. Det var kjempegøy, så det gjør jeg gjerne igjen hvis jeg får mulighet.
Utrolig vakkert i ørkenen og en herlig stillhet.
Den ene dagen red vi også på dromedarer. Her tar eieren de med seg igjen. Lurer på hvor i allverden han gikk med de? Det var jo flere mil til nærmeste boplass.
Jeg prøvde også sand-board. Veldig gøy. Det gikk ikke veldig fort på den myke sanden. Og veldig tungt å kravle seg opp igjen bakkene. Veldig bra trim da.
“Sandboard-instuktørene” slapper av i sanden.
På kveldene satt vi rundt bålet og hørte på trommer og folkeviser. God stemning.
Spennende å bo i Sahara på denne måten. Men må bare si at jeg hadde kost meg mer om det hadde vært litt varmere.
6. dagen kjører vi tilbake til Marrakech. Nesten 90 mil tilsammen. Her kjører vi over en inntørket innsjø.
Vi stopper og ser på alle fossilene i steinene.
I Atlas-fjellene hadde det snødd de siste dagene. Den kalde vinden vi kjente i Sahara kom herfra.
Tilbake på hotellet vårt i Marrakech, Imperial Plaza. De to siste dagene ble veldig varm og deilig.
Jeg og to andre damer brukte de siste dagene til å gå på oppdagelsesferd på markedene i Medinaen. Helt umulig å se alt på bare to dager.
Så mange flotte og fargerike butikker.
Til og med en liten kameleon til salgs. Så søt 🙂
Marokko er et land jeg gjerne reiser tilbake til. Har lyst å se mye mer av landet.
Jeg bestillte turen gjennom Jomfrureiser. Det var tredje turen min med de. De har turer mange steder i verden. Kan virkelig anbefale de hvis du ønsker litt organisert jentetur.
Det som var spesielt på denne turen var at det var så mange “alternative” med. Jeg er jo ikke helt der. Så innimellom ble det for mye prat om shakra, krystaller, stråling, englekort, reiki, numerologi, hva en må spise eller ikke spise og alt mulig som skal være så bra (eller ikke bra) for sjelen. Ble litt for sært. Men heldigvis er det alltid noen man kobler litt bedre med, så man ikke føler seg helt utenfor.
De to siste dagene i Marokko hadde vi i Marrakech. En fantastisk spennende by. Meg og to damer jeg fikk god kontakt med gikk sammen for å utforske byen. Vi fikk bare sett en del av den gamle bydelen, Medinaen. Og da nesten bare inne på den store markedsplassen og i soukene.
Vi gikk rundt i alle de trange gatene og innimellom opp på takcafeer for å drikke litt kaffe eller vann. Alkoholservering var det lite av her i byen.
Folk er veldig hyggelige da. De spør hvor vi er fra alle disse mennene på markedet. Veldig ofte sier jeg Polen, da får jeg merkelig nok mindre kjøpepress på meg enn om jeg sier Norge. Men her var ikke det lurt. Det var flere som begynte å snakke polsk til meg da. Til en sa jeg at jeg snakket samisk og han hadde selvfølgelig noen strofer på samisk også. Man har det ikke mer moro enn man lager selv.
Inni disse trange gatene kommer det plutselig muldyr slepende på en vogn med masse varer.
Jeg kunne vært her inne i mange dager og likevel ikke blitt lei av å se på alt som skjer rundt her.
Her er en av de mange som hadde apekatt i kjetting med seg på torget. Stakkers ape, så ikke ut som de hadde det noe greit. Han ville selvfølgelig at jeg skulle holde den, så han kunne få noe mynter for det. Men har ikke noe lyst å sponse den butikken. Det er jo selvfølgelig lett for meg å si hva som er rett og galt, jeg som har penger til mat. Det kan jo være at denne mannen ikke får seg annen jobb. Hvem vet? Men uansett bør man behandle dyrene best mulig hvis man først har de i fangenskap.
Slangetemmere var det også mange av. De spiller trommer og fløyte og får kobraen til å “danse”. De var litt mer pågående. Ville ligge slanger rundt halsen din for penger. Jeg måtte være veldig tydelig på nei’et mitt.
Bilde av det store torget.
Jeg kom til Oslo i går kveld og skal ta toget tilbake til Bergen om en time. Så da må jeg rett og slett lage en oppsummering av turen når jeg kommer hjem i kveld. Jeg har ennå mange flotte bilder jeg vil poste 🙂
Sahara er et fasinerende sted. Å være i en så stor ørken er helt magisk. Sanddyner som bølger seg bortover så langt øyet kan se. Virkelig vakkert.
Vi kjørte fra Ouarzazate mandag morgen kl 8 framme i campen vår på kvelden ved solnedgang. Fra siste byen som het Mhamid kjørte vi 6 mil rett ut i ødemarken og bodde som beduiner i 3 dager.
Vi har stått på sandboard, ridd på kamel, trent yoga og magedans, gått tur og slappet masse av disse dagene.
På bildet ser det varmt og godt ut, men mesteparten av tiden har vi frøse. Det var et par timer midt på dagen at tempraturen kom opp i litt over 20 gradee, men det har blåst en iskald vind. Nettene har vært nede i 5 grader. Vi har sovet i telt fullt påkledd i ull med 4-5 tepper over oss. Det er en av grunnene til at jeg ikke drar på telttur. Jeg hater å fryse.
Her er campen vår. Ikke mye luksus her. Jeg ville ikke vært foruten opplevelsen med å være i Sahara. Men er glad det ikke ble mer enn 3 overnattinger. Alt for kaldt på denne årstiden. Helt utrolig at noen nomader klarer å bo sånn fremdeles. De har min respekt. En pysete dame fra Norge hadde ikke overlevd her lenge 😀
Jeg måtte kle meg godt for vær og vind på kamelridingen. Vi rir egentlig på dromedarer, de med en pukkel, men de sier kamel til disse også.
Vi kom tilbake til Marrakech i går kveld. Deilig å sove inne i hus igjen og ha toalett og dusj som virker. Eneste som er elendig her er internett. Jeg får laste ned mer bilder og lage en oppsummering når jeg kommer hjem. Det tar alt for lang tid her. Har holdt på i over en time med å laste ned disse 4 bildene. Kjedelig. Nå er det middag også straks 🙂
Vi har kjørt noen mil i dag. Fra Marrakech og over de mektige Atlas fjellene. Ved Tiz’n Tiscka passasjen var vi på 2260 m.
Ennå har jeg ikke kjent den store varmen. Det blåser ganske kraftig i dag, så jeg er glad for å ha med meg fleece og vindjakke.
Til lunsj var vi fremme i Kasbah Ait Ben Haddou. Den lille berber-landsbyen blir kalt for Marokkos Hollywood. Det er mange kjente filmer som er spillt inn her. Sånn som Lawrence of Arabia, Indiana Jones, The Gladiator, Game of trones. Byen er fra 1100 tallet (hvis jeg forsto guiden riktig) og er selvfølgelig på UNESCOs verdensarvliste.
Her er den lokale guiden vår. Han har vært med i alle filmene som er spillt inn her de siste årene. Som statist selvfølgelig 🙂
Han er fra denne landsbyen. Det bor fortsatt noen å 60 mennesker her inne. Går ut ifra at de andre familiene er flyttet til mer moderne boliger.
Et fantastisk vakkert sted
Og masse nydelige tepper og andre suvenirer å få kjøpt her også.
Ser ut som han her har hengt ut alt han har i huset for salg 🙂
Mange fristelser her, men guiden gikk så fort forbi butikkene at det ble ingen handel. Like greit
Utsikt fra toppen av landsbyen.
De har til og med plass til husdyr oppover i disse trange gatene. Et søtt lite muldyr-føll.
Vi er nå sjekket inn på hotellet vårt i Ouarzazate, Hotel Ibis. Snart er det middag og sikkert en tidlig kveld i dag også. I morgen skal vi kjøre enda noen mil inn i Sahara. Fra Marrakech til leiren vår i Sahara var det visst 85 mil tilsammen. Får sett litt av dette vakre landet da. Jeg er veldig fornøyd så langt 🙂
Da var jeg tilbake i Afrika. Denne gangen i Marokko. Det var ganske spesiellt å se på landskapet fra luften da vi gikk inn for landing i Marrakech. Mangen nyanser av brunt, nesten som mosaikk og noen landbyer her og der. Husene så ut som knøtsmå leirhytter fra luften. Og de høye Atlas-fjellene i bakgrunnen. Helt magisk.
Vi var framme på hotellet vårt, Imperial Plaza, kl 17.30. (Marokko ligger 1 time bak Norge)
Etter en dusj gikk vi inn til det store markedet Djemaa EL Fna for å spise middag. Det er lørdag kveld og mange familier kommer ut for å kose seg da. For en stemning det var der. Ganske spesiellt å høre bønnerop fra forskjellige moskeer rundt samtidig som et titalls forskjellige gatemusikanter slår på trommer eller spiller på fløyte. Undommer står tett rundt musikantene å synger og danser.
Selvfølgelig grillet de nesten alt som kan grilles her også. Det hører vel med til et arabisk marked
Han her damper små sneilhus.
Ja, det var skikkelig god stemning her. På dagene er det mer salgsboder. Da er det også endel slangetemmere og apetrenere på torget. De får jeg vel se en annen dag.
Vi er bare 8 jenter som reiser sammen med Jomfrureiser denne gangen. En fin liten gjeng virker det som. Ingen som kjente hverandre fra før.
I morgen reiser vi videre inn i fjellene og på mandag går det videre inn i Sahara-ørkenen. Jeg vet ikke hvordan det er med internett videre, så det kan være at dere ikke hører fra meg før vi er tilbake igjen i Marrakech på torsdag. De neste dagene skal jeg ihvertfall kose meg med yoga, kamelriding, sandboard og god mat 🙂 Bilder og oppdateringer kommer med en gang jeg har anledning.
Nei, jeg klarte ikke å vente med en ny tur helt til april, når jeg skal til Peru. Om tre uker reiser jeg til Marokko. Nå trenger jeg litt sol og varme. Helt sommer er det jo ikke i Marokko ennå, men i hvert fall adskillig bedre enn den kulden vi har hatt her de siste ukene. Jeg er dritlei av å måtte kle på meg 5 lag med klær for å kunne gå ut. Og da stabber jeg rundt som en som skal i barnehagen, det går jo ikke an å bevege seg normalt med alle de klærne på. Nei, hvorfor i alle dager skulle forfedrene mine bosette seg her, jeg er virkelig ikke skapt for dette været.
Så om 3 uker altså stikker jeg avgårde. Jeg har booket turen gjennom Jomfrureiser denne gangen også. Har reist med de to ganger før. Bare damer på tur er ganske trivelig. Det blir bare en ukestur, der noen av dagene blir Marrakech og noen dager ute i ørkenen. På programmet står yoga, magedans, sandboarding, kamelriding og markeder. Magedans og sandboard er noe jeg aldri har prøvd før, så det kan jeg sikkert (som Pippi Langstrømpe sier :-)) Blir morsomt å prøve det også.
Marokko blir 7. landet mitt i Afrika. Tror det kommer til å bli en spennende uke, med mange nye opplevelser. Nå håper jeg bare at disse tre ukene går fort og at våren er på vei når jeg kommer jeg igjen. Man kan jo drømme…..
Har helt glemt at jeg skulle poste bilder fra Kruger parken. Vi hadde to dager inne i den enorme nasjonalparken. Husker ikke nå hvor mange kv.km den er men det tar over 17 timer å kjøre gjennom den på langs. Det sier vel seg selv da at vi bare har sett en liten del av den.
Men allerede første dagen, før frokost, hadde vi sett de fem store 🙂 Elefant, løve, leopard, bøffel og nesehorn.
Håper ikke jeg har skrudd opp forventningene til noen, for jeg fikk ikke noe gode bilder av alt desverre.
Hytten jeg overnattet i i parken.
Det var mange aper i Letaba restcamp. Kjøleskapet var godt sikret bak en dør med lås. Ellers plyndret apene det med en gang de fikk mulighet. De var ganske aggresive også, så jeg gikk litt i bue rundt de.
Vi var godt sikret inni leiren.
Utsikten fra frokosbordet. Her så jeg forskjellige bukker og flere giraffer som gikk ned for å drikke.
Ps! Jeg ønsker meg en skikkelig linse til jul 😀
Disse små buskbukkene var alle steder, også inne i campen. Veldig søte da
Skal ikke de afrikanske elefantene være større enn de asiatiske? Så egentlig ikke sånn ut.
Men holdt pusten litt når denne store hannen kom mot bilen vår likevel. Han snudde heldigvis. Vi var ikke så spennende å se på likevel.
Joda, vi så løver. Borte med vanntanken. Her ligger tre gutter å slapper av etter at de la ned en gnu dagen før.
Blir ikke bra bilder med mobil i skumring. De ligger noen hundre meter fra oss også da.
Det var ganske mange flodhester i elvene her. Men de ligger jo under vann omtrent hele dagen. Fordi de har så sart hud (hvem skulle tro det) må de beskytte seg mot solen.
Ved solnedgang kommer de opp på land for å gresse.
Men jeg fikk et ganske kult bilde av flodhesten på det første stedet vi overnattet i Sør-Afrika. Det gapte og laget noe gryntelyder. Ville sikkert si at jeg måtte komme meg vekk for nå skulle den på land å spise litt.
Det ble nærmere 40 grader de dagene i Kruger, så det var ikke mye aktivitet hos dyrene. Her har noen bøffler funnet seg litt skygge.
Vi så mange giraffer disse dagene. De er jo så nydelige.
Å se ville giraffer og zebraer var mitt ønske for oppholdet her.
Zebraer fikk jeg også sett mange av. Her går en å gresser sammen med en gnu.
Zebraene her var lysbrun og svart. Ikke hvit og svart som jeg hadde sett for meg. De hvite og svarte er visst lenger sør i landet og øst i Afrika.
Nydelige dyr.
Impale var det også tusenvis av i parken.
En flott manne Kudu
Og her var damekuduen 🙂
Pumba? Vortesvinet var også overalt 🙂
Det har kommet lite regn de siste årene, så de håpet på at denne sesongen skulle bli våtere.
Nede i pytte her ligger en flodhest på siden, mens vi ser fiskene spreller rundt den i det grunne vannet. Impalaer og en stork står å ser på.
Jeg så mange andre flotte fugler, antiloper, hyener og skilpadder også. Det var spennende dager jeg gjerne ville gjordt igjen. Men kunne godt tenkt meg å bli guidet til fots. Det hadde vært spennende det. Kanskje ikke helt trygt da men…
Turen til Sør-Afrika var helt spesiel, et fantastisk vakkert minne jeg kommer til å ha med meg for alltid.
Hotellet vårt lå nær Bo Kaap området, rett nedenfor Signal Hills. I 1994, da det ble slutt på den “svarte loven”, malte innbyggerene husene sine i mange forskjellige farger for å feire. Det er nå mest muslimer som bor i dette område. Du hører kallet til bønn fra moskeene i området flere ganger hver dag.
Hovedgaten i Cape Town heter Long Street. Den går gjennom nesten hele byen, sier vel seg selv 😀
En moderne del av byen, med banker og konferansesenter o.l.
Og midt i sentrum finner man et stort marked der de selger kunst og håndtverk. Green market squere. Det er utrolig mye flott her. Alle sier at de har laget det selv, men Carlotte fortalte at det meste komme fra andre nærliggende afrikanske land. Mosambik og Zimbabwe bl.a.
Så kommer vi ned til sjarmerende Waterfront. Her skjer alt på en gang. Det ser ikke ut, for meg ihvertfall, at det har vært noen plan på hva som skal være her. Alle har kapret seg litt plass. Her er klokketårnet i havnet, skipsverft, hoteller, kjøpesenter, leiligheter, markeder og haugevis av kafeer. Midt i alt kaoset kan store barnekor eller et lite jazzband synge og spille. De holder på å bygge et nytt høyhus og pusse på de store skipene. Det er litt av en støy der nede.
Båtverftet
En liten havn med fiskebåter. Bakenfor pågår det mer konstruksjonsarbeid.
African Trading Port. Der inne kan du blakke deg helt. Fantastisk mye flott kunstverk. Men til turistpriser
Her er en av mathallene.
Litt mer mathaller.
En liten skoleklasse er ute å synger en lørdag formiddag. De kan være fra 30-80 elever i en klasse med en lærer. Kommer litt an på hvor i landet de går på skole. Ikke veldig bra skoletilbud her altså.
Enda mer marked. Og jada, et pariserhjul har vi plass til 😀
Rotrening er fint her nede i den trafikerte havnen.
Innerst i havnen er det bygget feriehus med båtplass for de som har råd til det 🙂 Ganske sikkert da, når de må heise opp to broer for å komme seg ut på åpen sjø. Ingen som kan stjele de yathene.
Det er jo ufattelig sjarmerende dette kaoset da
Tablemountain kan man se fra alle kanter av byen nesten.
Så vet jeg hvor jeg er 🙂
Jeg satt meg på en benk og så på alle selene som lekte inne i havnet. Det må ha vært et ti-talls seler der. Klarte ikke ta gode bilder når de stakk hodene opp, ble bare loffene dere ser her.
Her kom to av de opp og gir hverandre et kyss. Så søte :-). Ganske spesielt at dette er helt dagligdags i en storby.
Mer båter :-).
På andre siden av Signal Hill lå strendene og mer eksklusive boligstrøk.
Jeg ble veldig fasinert av Sør-Afrika, spesielt Cape Town. Det var så annerledes enn jeg hadde forestilt meg. Så mye flott natur og herlige mennesker som sier Dear eller Sweetheart når du bare skal kjøpe en brus. Dumme meg tenkte at Sør-Afrika hadde Kruger park og Table mountain, men det er mye mye mer. Tror jeg la igjen litt av hjertet mitt her i denne byen.
