Mandag kveld kom vi endelig frem til målet vårt Kizimkazi, som ligger helt sør på Zanzibar. Jeg tror det er den verste flyruten jeg noen gang har opplevd. Først fra Bergen til Oslo søndag formiddag, der jeg måtte vente i 5 timer. Fra Oslo reiste vi med Etiopian Air til Addis Abeba med et stopp i Stockholm for å ta på flere passasjerer. Stoppet i Stockholm tok over en time hvor vi måtte sitte i flyet hele tiden. Fra Addis Abeba til Zanzibar var det også et stopp på Kilimanjaro flyplass. Der var det mange som skulle av og flyet skulle fylle drivstoff. Enda en time gikk med venting for våres det.
Alt i alt tok det meg 32 timer, så må bare si at jeg var ganske sliten og lei av all reisingen.
Men heldigvis var det verdt det. Det er fantastisk herlig å være her. I går startet vi med pilates klokken 7.30 (før frokost) , men etter det var det bare avslapping på stranden. Solen skinte og det var 30 grader. Vi var vel like mye i sjøen som på solsengen. Temperaturen i sjøen var ikke mange grader under 30 den heller, men litt svalende var det nå.
Det var stor forskjell på lavvann og høyvann her. Vi måtte gå veldig langt utover midt på dagen for å få vann til knærne.
Hotellet ligger i en liten fiskelandsby. Her på stranden ligger fiskebåtene de bruker. Tror ikke jeg har sett sånne type båter, med støtte, siden jeg var i Filippinene. Det er meningen vi skal ut med båt en av dagene.
Eller er det en liten gjeng med 13 jenter som er på tur her sammen. Det skal være litt pilates hver morgen, masse soling og bading og oppdagelsesferd rundt på Zanzibar. Øyen er større enn jeg trodde, 55 km bred og ca 130 km lang. Det bor ca 1,5 mill mennesker her. Ganske tett befolket altså.
Nå er det blitt tirsdag morgen. Vi våknet til en skikkelig regnbyge og vind. Så akkurat nå sitter vi å venter litt for å få avklart om vi skal på båttur ut til en sandbanke eller ikke. Regnet har stoppet, men det er ennå litt vind.
Når det er 27 grader gjør det ikke noe om det blåser litt. Blir det ikke båttur skal jeg klare å kose meg her på stranden.
