Rio de Janeiro ligger vakkert til mellom høye fjell og det blå Atlanterhavet. Og utsikten er helt fantastisk oppe fra Corcovadofjellet som er 709 meter over havet. Her ser vi hele byen med sine nesten 6,5 millioner innbyggere. Selv om det er et panoramabilde dere ser øverst fikk jeg ikke med hele byen her. Her ser vi Sukkertoppen omtrent midt i bilde. Litt til høyre er den berømte og deilige Copacabana-stranden.
Våres gruppe var førstemann i kø på den første banen som gikk opp til Corcovadofjellet den morgenen. Klokken 10 er som oftest tåken lettet og turistene begynner å strømme mot fjellet. Toget hadde to små vogner og dro seg sakte oppover det bratte fjellet. Turen opp tok nesten 20 minutter og gikk i tett jungel det meste av veien.
Der banen stopper er det ennå et par hundre trappetrinn opp til toppen og den gigantiske Kristusstatuen, Cristo Redentor. Statuen er 30 meter høy og står på en søyle som er 8 meter høy. Jeg holder på å lese en bok som heter Syv søstre akkurat nå. Der skriver forfatteren om Izabel som er i Paris akkurat når statuen blir konstruert av den franske skulptøren Paul Landowski og den brasilianske ingeniøren Heitor da Silva Costa. Bøker blir så mye mer levende når man har besøkt steder forfatteren skriver om. Arbeidet med statuen foregår fra 1922 til 1931. Statuen er selve symbolet på Rio og har også kommet på listen for nye underverk.
Det kom flere og flere folk på fjellet mens vi var der. Det går også an å kjøre bil ganske langt opp å parkere. Et vakkert brudepar prøver å forevige dagen sin med noen flotte bilder sammen med Jesus. Det var flere som ville ta selfie sammen med de selvfølgelig. Jeg så bruden ble ganske svett under sminkelaget og smilet ble stivere og stivere.
Det var meldt regn denne dagen, men heldigvis stemte ikke det. Solen skinte og det ble over 30 grader i dag også. Det var stort å kunne stå her oppe å beundre statuen og se den fantastiske utsikten over byen. Når jeg ser på bildene nå så lengter jeg tilbake til Rio og den avslappende stemningen, varmen og de vakre omgivelsene.
Her er bilde av resten av byen (til høyre for det øverste bilde) Dette er det fineste strøket i byen. Rundt lagunen og nær Lebron- og Ipanama-stranden. Der skulle vi ned å spise lunsj og shoppe senere denne dagen.
Da vi kom ned fra fjellet hentet en buss oss og kjørte oss ned til sentrum. Kan ikke si at trafikken flyter så lett her i byen. Hvis vi fikk beskjed om at bussturen tar 20 minutter måtte vi regne med at den tok en time minst. Kjente at jeg ble litt utålmodig innimellom. Vi hadde ikke mange dagene her i Rio, jeg ville mye heller foretrukket å gå rundt enn å sitte på en buss i timevis. Men som dere ser på bildet er jo byen enormt stor, så hadde vel aldri kommet frem til målet hvis jeg skulle gått.
Vi hoppet av bussen ved noe guiden var sikker på var vedens største utendørs maleri. Nå husker jeg ikke hvor langt og høyt det er, men kan tippe kanskje 150 meter langt. Det forestiller forskjellige etniske grupper rundt om i verden. Han første her tror jeg er en aboriginer fra Australia. Et vakkert maleri var det i hvert fall.
Da jeg googlet “verdens største utendørs maleri” nå, fikk jeg opp et maleri i Klepp i Rogaland av alle steder 🙂
Gradestokken viste 36 grader nå og jeg ønsket bare å sette meg ned et sted og få noe kaldt å drikke. Vi fikk et glimt av museet for moderne kunst før vi gikk inn mellom skyskraperne mot t-banen som skulle ta oss til Ipanema. T-banen var stappfull av folk. Vi fikk beskjed om å passe godt på vesker og ikke ha på noen smykker. En av damene hadde et lite gullkjede rundt halsen og det var flere av innbyggerne som sa til henne at hun måtte ta det av. Tyveri og ran er dagligdags her på t-banen altså.
Da vi kom fram til restauranten fikk vi spise en typisk brasiliansk lunsj/middag. Det var store koldtbord som bugnet av salater og annet tilbehør. Vi forsynte oss først der og når vi satt med bordet kom servitørene rundt med kjøtt som de skar av fra grillspyd rett på tallerkenen vår. Det var masse forskjellig kjøtt og maten smakte helt himmelsk.
Etter lunsj gikk meg og to andre jenter å shoppet litt småting til familien hjemme.Vi bestemte oss for at vi skulle gå langs strendene helt til hotellet. Helt fra Ipanema-stranden til Leme-stranden. Det var ganske mange kilometer det altså. Så vi brukte noen timer på det, men et stopp hvor vi fylte på med drikke. For noen deilige stender det var her og ikke så overfylt av folk som man skulle tro selv om det var en veldig varm dag.
For en herlig stemning det var på Copacabana. Man hører fengende rytmer fra hver lille strandbar, folk prater og ler, og på ettermiddagen etter folk er ferdig på jobb strømmer de ned her for å treffe venner. At dette skal være et så skummelt sted og fullt av kriminelle kunne vi ikke se akkurat da. Kanskje det har fått et verre rykte enn det fortjener? Men selvfølgelig, jeg hadde ikke gått å dinglet her alene sent på kvelden med en veske på skulderen. Det er mye fattigdom i Brasil og selvfølgelig desperate behov for å skaffe seg penger.
Vi kom til hotellet vårt da solen gikk ned. Da hadde jeg helt sår under føttene etter å ha trakket rundt i sandaler hele dagen. Nå var det herlig å møte resten av gjengen på takterrassen for en drink før middag. Neste da skulle vi til Sukkertoppen før vi skulle begynne på flyturen hjem igjen til Norge. Det var bare å nyte siste kvelden her i denne vakre byen.
Drømmen min er å reise i alle landene i Asia før jeg blir pensjonert.
Men innimellom frister det å reise til andre verdensdeler også.
Jeg er så heldig at jeg har en jobb der jeg jobber en uke og har fri to uker.
Så mulighetene er mangen til å reise.
Har to store barn som er flyttet hjemmefra og er til og med blitt bestemor.
Gleder meg veldig til å ha med meg barnebarna på tur når de blir litt større.
Denne bloggen handler om mine reiser og alle de flotte stedene som finnes ute i den store verden. Både fjernt og nært.
Har alltid vært fasinert av forskjellige kulturer. Hvordan mennesker lever, hvordan de tenker og hvorfor de tenker som de gjør.
Og jeg elsker sol og varme. Sikkert fordi det er et stort savn, siden jeg bor i en by med max 80 soldager i året. På tross av været er jeg også veldig glad i norsk natur, så jeg poster av og til fra en fin fjelltur jeg har vært på.
Takk for at du er med på reisene mine :-)
Linda Mikkelsen
