La Boca er den fattigste bydelen i Buenos Aires, som nå har fått en av de største turistattraksjonene i byen; El Caminito.
El Caminito er en buet brosteins-gate som er berømt for sine fargerike hus. Italienske immigranter slo seg ned her i 1880-årene. De bygget hus av det de fant av materialer og malte de med malingsrester. Derfor ble de veldig kreativt i både form og farge.
Nå er det hjem for kunstnere og andre frie sjeler som ønsker å bevare kulturen her i La Boca.
Gaten var full av restauranter og små butikker. På de små uterestaurantene er det par som danser tango. En hyggelig atmosfære. Det var her i denne bydelen tangoen startet, lenge før det var akseptert i de finere sosiale lag.
Område stenger for turister klokken 17.00 på grunn av sikkerheten, fikk jeg høre. Sikkert ikke så hyggelig atmosfære her på kveldene da kanskje. Det sto en del politi ved inngangen til gaten, så det er vel et sted man skal passe på verdisakene sine.
Vi er blitt advart om å ha på oss smykker og dyre klokker her. Det er mye lommetyver i denne byen også.
I hele Buenos Aires område er det nesten 13 millioner (3 mill i bykjernen ) og ca 4 millioner regner de med lever under fattigdomsgrensen. Sier seg selv at det følger endel kriminalitet med da.
Fotball er en stor greie også i Argentina. Og det har visst kommet noen store fotballstjerner herfra. Her er sikkert en av de som har blitt foreviget på en balkong i El Caminito.
Her klatret jeg opp en trapp for å få litt utsikt. Så ikke mye annet enn noen blikktak.
Bakgårdene var det verdt å ta en titt inn i. Selv om det er smått får de alltid plass til noen butikker og kafeer. Og litt kreativ dekorasjoner 😊
Dyktig til å male var de også her og det er mye humor. Tror jeg kunne gått i denne lille gaten i timevis uten å bli lei.
Grillene er alltid varm og stappfull av forskjellig kjøtt. Det luktet grilling av klærne mine når jeg kom tilbake på hotellrommet mitt.
Jeg har vært mange andre steder også rundt i byen i dag. Helt alene 😉 Men det vil jeg skrive mer om en annen dag. Nå er det tid for litt mat før jeg skal legge meg igjen.
I morgen håper jeg å få billetter til fergen over til Uruguay. Mye spennende å oppleve i denne verdensdelen.
Det ble en lang og nesten søvnløs natt på flyet. Vi landet her i Buenos Aires klokken 7.00 lokal tid. Da var der mer enn 24 timer siden jeg reiste hjemmefra. Du kan jo bare tenke deg hvor ør jeg var i hodet da.
Etter en time med surr på flyplassen, noen fikk ikke kofferten sin og noen skulle ta ut penger eller veksle penger eller finne toalett eller kjøpe vann….. Vi er 21 stykker som skal være sammen disse to ukene. Jeg får testet ut tålmodigheten min når jeg reiser i grupper. Særlig når jeg ikke har sovet noe.
Vi kom oss nå ut i solen til slutt. Det var et sjokk å kjenne varmen. Det steg opp til 35 grader midt på dagen. Hadde ikke innbilt meg at det skulle bli så varmt.
Vi hadde med oss lokal guide i tillegg til hun norske fra Albatros som viste oss rundt i sentrum på formiddagen.Må innrømme at jeg var litt for trett og varm til å konsentrere meg om hva de snakket om.
Dette monumentet er ihvertfall selve symbolet på Buenos Aires. Det står midt i hovedgaten Avenu 9 de Julio som er en bred gate med opptil 12 kjørefelt.
Byen er preget av europeisk arkitektur. Ikke så rart siden spanjolene har vært i dette landet også. Argentina var en spansk koloni fra 1516 til 1816.
La Catedral Metropolitana. “Hovedkirken” for katolikkene her. Stilig at det ser ut som et gresk tempel utenpå. Men når jeg gikk inn var der veldig katolsk med alle maleriene, gull-lysestaker og kors alle veier. Akkurat som en katolsk katedral ser ut.
I helgene er det gate-marked i byen. Her blir det solgt kunst og håndarbeid. Det var sikkert flere kilometer med boder. Jeg begynte i en ende, men måtte snu før jeg kom gjennom hele. Vi hadde bare fått en time til å gå på egenhånd før vi skulle møte gruppen igjen. Det var spesielt mye flotte smykker og malerier her på markedet. Hadde jeg hatt bedre tid så hadde jeg nok handlet med meg noe.
Når jeg traff igjen gruppen var det tid for lunsj. Endelig. Jeg var ihjelsulten etter en veldig lett flyfrokost 6 timer tidligere. Det var en typisk argentinsk restaurant vi skulle på. La Estancia heter stedet og kan virkelig anbefales.
Her er biffene våre ferdig grillet. Jeg tror jeg fikk nesten 1/2 kilo kjøtt på fatet. I tillegg hadde vi fått enpanadas, grillet ost, pølse og salat til forrett. Biffen ble servert med stekte poteter. Jeg lot potetene ligge og konsentrerte meg om biffen. Jeg hadde ikke mulighet til å spise opp. Men nydelig mat det var det ihvertfall.
Så nå var vi alle stappmett, svimmel av mangel på søvn og våt av svette. Endelig skulle vi få sjekke inn på hotellet vårt. Hotellet ligger i en gate hvor det er mange teater og scener og heter derfor Broadway hotel.
Jeg sov i nesten to timer før jeg tok meg en dusj og gikk ut igjen en liten tur. Det ble bare en kjapp tur for å kjøpe litt drikke og mat jeg kan ha på rommet. Hvis jeg blir sulten igjen noen gang etter den lunsjen….
Første dagen etter en lang flytur går jeg ofte bare rundt som en zombi. Klokken er 20.45 her, men kroppen min er innstilt på norsk tid der klokken er 00.45 nå. Altså leggetid for lengst. Jeg går å legger meg nå og regner med jeg er uthvilt og har masse energi til å utforske denne spennende byen i morgen 🙂
Etter to døgn på jobb reiser jeg rett til Flesland flyplass. Denne gangen besøker jeg Argentina, Paraguay og Brasil. Jeg må først til Oslo for å møte reisefølget mitt. Hvor mange og hvem som er med på denne gruppeturen til Sør-Amerikas hjerte aner jeg ikke. Det er jo alltid like spennende når jeg melder meg på gruppetur. Det kom dessverre noe i veien for min venninne som skulle vært med, så hun måtte melde avbud. Så da blir det bare meg ut i den store verden igjen. Det pleier å gå fint det også.
Fra Oslo er det en to timers flytur til Amesterdam før det blir en nesten 14 timers flytur over Atlanterhavet. Tidlig i morgen (søndag) lander vi i Buenos Aires, hovedstaden i Argentina.
I Buenos Aires ser jeg at det skal bli 29 grader på søndag. Fy søren, så deilig det skal bli. Alt over 20 er jeg veldig takknemlig for akkurat nå. Vi går rett fra flyplassen og på sightseeing i byen, så jeg har pakket en t-skjorte i håndbagasjen. Håper jeg klarer å sove litt på flyet så jeg ikke er helt svimmel når vi lander. Uansett så gleder jeg meg veldig til å bli litt kjent med byen alle snakker så fint om. Det er en stor by med ca 2,9mill innbyggere i selve bykjernen. Det er ikke veldig mye jeg vet om hverken landet eller byen så det skal bli gøy å få litt ny kunnskap.
Nå har jeg akkurat kommet hjem fra byen. Jeg måtte innom Sentrum Reisemedisin for å kjøpe drikkevaksine mot cholora og e-coli. Greit å være beskyttet mot diverse bakterier.
Det er to uker til jeg reiser til Sør-Amerika nå. Reisetrangen slår til for fullt nå når jeg ser at det snør sidelengs utenfor stuevinduet mitt.
Første stopp i Latin-Amerika blir i Buenos Aires i Argentina. Der blir vi i fire dager. Selv om jeg reiser med en gruppe har jeg tre dager her på enenhånd. Jeg orket ikke melde meg på alle felles-utfluktene. Jeg synes jo det er kjempespennende å gå på oppdagelsesferd helt alene på nye steder. Tenkte at jeg kanskje kunne ta en dagstur til Uruguay også mens jeg er i Argentina. Det er bare en kort fergetur over Rio de la Plata. Vi får se hva jeg får til.
Neste stopp blir i Paraguay. Her overnatter vi bare en natt og besøker en gammel jesuittisk by som står på UNESCOs verdensarvliste. Vi skal også besøke Italipu-demningen som ligger på elven Parana på grensen mellom Paraguay og Brasil. Her får vi omvisning på verdens største vannkraftverk.
Et av høydepunktene på turen blir nok Iguazu-fossen som vi skal se både fra den argentinske siden og den brasilianske siden. Det er klodens bredeste fossefall som strekker seg i en tre kilometer lang hesteskoform. Den består av 275 mindre fosser. Høres mektig ut.
Videre går turen til Rio de Janeiro i Brasil. Her skal vi selvfølgelig få se nærmere på Kristusstatuen på Corcovadofjellet. Vi skal på båttur på Guanabara-bukten, ta kabelbane til Sukkertoppen og mye annet spennende i Rio.
Trenger jeg å si at jeg gleder meg veldig til denne turen og det kribler skikkelig i magen nå når jeg leser gjennom programmet.
Nå er det bare å sette seg ned å pugge spanske gloser.
Og glede seg over at når jeg kommer hjem igjen i slutten av februar er vi bittelitt nærmere våren her i Norge. Bare fordeler med å reise til varmen på høst/vinterhalvåret.
Tiden flyr.. Det er allerede 3 uker siden vi kom hjem fra Peru. Føles som et par dager siden.
Her kommer en oppdatering. Jeg har jo så mye bilder at det var vanskelig å sortere ut noen.
Dag 1. Vi reiste fra Norge til Lima, med en mellomlanding i Amsterdam. Det var seint da vi kom frem til hotellet, så vi fikk ikke sett stort av byen. Bare det vi så fra bussvinduet på turen fra flyplassen. Men bare det å gå av flyet og kjenne 20++ var helt fantastisk.
Dag 2. Allerede tidlig neste morgen kjørte vi til flyplassen igjen. Og vi fikk noen glimt av den svære hovedstaden, med Stillehavskysten på vestsiden. Hadde veldig lyst å bare være der i byen noen dager. Men reiser man på gruppetur så følger man et program.
Vi tok fly til Cusco og kjørte buss derfra ca 4 timer til Urubambadalen. Den hellige Dalen, som også blir kalt inkafolkets kornkammer, siden høyde- og temperatur forskjeller gjør at dalen er velegnet for dyrking av forskjellige jordbruksprodukter.
Gatene i Urubambadalen. Det ser ut som vi er kommet inn en helt annen tidsalder. Folkene går med strikket eller vevde tradisjonelle klær. Husene og bilene er langt fra moderne. Jeg føler meg som en alien.
Dag 3. Vi er i Urubambadalen og besøker bl.a en lama og alpakkafarm. Ganske kule laidbacke dyr.
Her spinner hun ull og farger det med naturfarger. Og så bruker de bl.a urin for å få fargene til å holde bedre. Der lærte jeg noe nytt igjen 🙂
Vi besøkte også Pisac og det berømte markedet der i dalen. Jeg må bare få poste noen bilder fra torget. Det var så mange nydelige motiver.
Her selges alle typer frukt og grønnsaker som finnes i dette landet tror jeg.
Ganske praktisk de store sjalene de har på seg. Der har de plass til både unger og varene de handler.
Trenger ikke noe boder her. Det er bare å sette seg ned der det er plass.
Klare flotte farger
En ung jente selger frukt. Hun er litt mer moderne i klesveien.
Vi besøkte også inkaruinene i Ollantaytambo.
Dag 4. Vi kjører lengre opp i fjellene. Helt opp til 4350 moh. Herfra skal vi sykle ned igjen til en liten landsby som heter Santa Maria som ligger på 1200 m.
Desverre regner det som bare det. Vi får jo ikke sett noe av den fantastiske utsikten det liksom skal være her. (Bilde ble tatt på andre siden av fjellet, på vei oppover før regnet begynte) Noen ganger er det så mye tåke at vi ser bare et par meter fremfor oss. Det er litt skummelt å sykle nedover de oversvømte trafikkerte veiene.
Dag 5. Så begynner vi vandringen mot Machu Picchu. Endelig 🙂
Første dagen gikk vi 16 km og 600 høydemeter opp. Jeg bare elsket den turen. Fantastisk natur, varm og deilig og en utsikt jeg ikke har sett maken til. Med mais – og kaffeplantasjer i hver en skråning.
Det var flere steder de lokale hadde laget til kafeer og små kiosker til alle vandrerene. Veldig bra for oss å slippe å drasse med oss all maten og vannet. Og bra for de, at de kan tjene litt penger på alle turistene som trakker rundt på stiene deres.
Ser ikke innbydende ut, men det var ihvertfall et klosett der inne.
Hva med litt styrkedrikk før vi vandrer videre? Nei, det turde jeg ikke 😀
Man utfordrer høydeskrekken sin på disse stiene.
Nå skulle vi bare bli firt over denne elven, så er vi nesten fremme.
Det tok sin tid det når tre og tre ble sendt over av gangen. Det ble helt mørkt før alle var over. Vi badet i varme kilder før vi gikk på hostelet i Santa Teresa og sovnet. Sov som en stein den natten.
Dag 6. Vi startet dagen med zip-lining, som jeg feiget ut fra, før vi vandret videre til Aguas Caliente. Denne dagen gikk vi 11 km på flatt terreng nesten hele veien. Vi fulgte jernbanelinjen. Etter noen timers gange kunne vi se opp til Machu Picchu fjellene. Ganske spesielt å ga der nede mellom de majestetiske fjellene.
Dag 7. Endelig Machu Picchu. Vi sto opp før fuglene og tok en av de første bussene opp i fjellet. Magisk å se litt og litt av inkabyen åpenbarte seg under tåken.
Jeg har jo postet mange bilder her tidligere, men har ennå endel igjen jeg gjerne skulle fått med
Se hvor idyllisk det ser ut her oppe i skyene. Tror lamaene lever et godt liv her.
Det var et mye større område enn jeg hadde forestilt meg.
Helt ufattelig at jeg har vært her.
På kvelden tok vi toget tilbake til Cusco.
Dag 8. Jeg var ikke i form. Vet ikke om det var høyden eller temperaturforskjell som gjorde at jeg hadde vondt i hodet og var kvalm.
Min søster og jeg gikk litt rundt i Cusco alene, men var for det meste på hotellet å sov.
Dag 9. Heldigvis ble jeg fort bra igjen. Nå tok vi fly fra Cusco til Puerto Maldonado. Nå skulle vi ha noen dager på en lodge i Amasonasjungelen.
Vi ble hentet med en minibuss og kjørt ned til elven. Der tok vi båt et par timer inn i jungelen.
Vi beveget oss rundt i jungelen både til fots og i kano. Det var så varm og klamt at man er jo gjennomvåt hele tiden. Men jeg synes det bare er deilig med sånn varme.
Vi fikk sett litt forskjellige aper, fugler, kaimaner, insekter, tarantell og noen små gnagere jeg ikke husker navnet på. To spennende dager ble det ihvertfall.
Dag 11. Tilbake i Cusco. Nå fikk jeg sett litt mer av byen. Min søster og jeg gikk alene rundt å handlet litt og tok bilder.
Katedralen i Cusco.
Dag 12 og vi skal videre til Titicacasjøen. Byen vi skal overnatte i heter Puno. Turen fra Cusco til Puno tar 10 timer med buss. Da har vi noen lengre stopp i forskjellige landsbyer og et langt lunsjstopp midt oppe i Andesfjellene. Det var mye snø på toppene. Høyeste toppen her er 6300 moh.
Dag 13. I dag har jeg en alenedag i Puno, mens resten av jentegjengen er ute på Titicacasjøen og besøker noen sivøyer.
Byen er ikke noe spesiellt pen, men det er deilig å bare sitte alene på torget å se på alt livet rundt. Her er det varmere enn i Cusco selv om vi fremdeles er på 3800 moh.
Dag 14. Vi tar fly tilbake til Lima tidlig på morgenen. Her er stranden nedenfor Miraflores hvor hotellet vårt er.
På ettermiddagen reiste vi inn til selve sentrum av Lima. Desverre var det ikke mye vi fikk sett. Det tok jo så lang tid å komme seg frem i denne trafikken. Vi rakk bare Plaza de Armas og noen katedraler før det ble mørkt.
Plaza de Armas og regjeringsbygget.
Dag 15. Siste dagen her i Peru. Siden vi ikke hadde tid til å reise ned til sentrum gikk heller min søster og jeg rundt i bydelen Miraflores. Vi fant en liten park vi gikk inn i. Her var det ikke løshunder som løp, som i resten av Peru, men haugevis med katter. Vi klarte ikke telle, men er ganske sikker på at det var 100 katter det inne. De virket ganske tam. Som den her på steinen. Alle som gikk forbi den klødde den på hodet. Han bare lå der å nøt det.
I 3 tiden reiste vi til flyplassen for siste gang og tok flyet tilbake til kalde Norge.
Det var en fin tur alt i alt. Vi fikk opplevd mye og det var 16 kule damer som reiste sammen. Mange gode minner og noen mindre gode.
Jeg har skrevet nesten hver dag mens vi var på tur, så det er bare å “bla” tilbake.
Vi landet på flyplassen i Lima før 10 i går formiddag. Igjen hadde vi samme hotellet som da vi først kom til Peru. Hotel Jose Antonio i bydelen Miraflores.
Hotelrommene var ikke klar da vi kom så vi gikk ut å spiste lunsj i mellomtiden.
Klokken ble nesten 3 før vi begynte på byvandringen vår. Bare å komme seg ned til sentrum igjen tok nesten en time i denne trafikken.
Selvfølgelig var det kloster og katedraler den lokale guiden var mest interessert i å vise oss. Selvfølgelig er det jo en stor del av historien til Lima, men jeg synes likevel vi bruker for mye tid i kirkebygg. Jeg vil se byen og livet der.
Bilder er fra St. Francis klosteret. Et enormt kloster med masse malerier i barokkstil. Joda, litt imponerende er det jo at de tar vare på disse skattene.
Vi gikk ned i katakombene under klosteret. Her regner de med at ca 35000 er begravet.
Ganske groteskt å gå her nede i de trange gangene med bare bein og knokler rundt oss.
Guiden ville ha oss inn i den store Lima katedralen også, men da satt heller min søster og jeg på trappen utenfor. Det er endelig sol og varme igjen. Vi ville nyte det litt før solen gikk ned.
Vi sitter på trappen og ser utover Plaze de Armas. Her er parlamentsbygningen. Presidenten og familien hans bor der, men det er ingen som vet om det er der han jobber. Kanskje han har kontor et annet sted?
Selvfølgelig har de hester med vogn i denne byen også, som i alle store byer rundt om i verden 🙂
Ser ganske sliten ut denne gampen her. Ikke så rart i 27 grader kanskje.
Plutselig kom det masse politi å stilte seg opp i parken. Med hjelmer, våpen og skjold med seg. De så egentlig ganske avslappet ut der de sto. Det var nok bare for å passe på at det ble nok en rolig torsdagskveld
Lima virker som en veldig spennende by med et yrende folkelig. Det bor rundt 8 millioner innbyggere her. Det lille vi så av Lima var mye vakrere og mer moderne enn de andre byene vi har sett her i Peru.
Det blir tidlig mørkt her, så i 6 tiden kjørte vi bussen tilbake til hotellet. Det er kilometer med strand her, men veldig få som bader. Det er vannet for kaldt til. Men mange surfere da.
På kvelden hadde vi felles avskjedsmiddag. Det har vært en reise med mye variasjon og opplevelser. Om 12 timer sitter vi på flyet hjemover igjen. Men ennå har vi noen timer å se Lima på. Nå skal min søster og jeg ut på egenhånd 🙂
Fra hotellet vårt var det bare 15 minutter å gå ned til Titicacasjøen. Denne innsjøen er den høyestliggende i verden som er seilbar.
Det var ikke mange mennesker å se her nede, selv om den ligger i enden av en by.
Men hunder krydde det av her. Litt ekkelt å gå forbi alle disse løshundene.
Jeg gikk langs sjøkanten, så langt veien gikk.
Jeg fikk øye på en dame som jeg trodde matet hundene. Da jeg kom nærmere så jeg at hun gjeter sauer. Spesielt å ha saueflokken sin med på bytur. Det ser vi ikke ofte i Bergen 🙂
Etter å ha spist den beste steinovnsbakte margarita-pizzaen jeg noen gang har smakt, gikk jeg en ny runde rundt i byen. Et hus med litt farge 🙂 Parque Pino heter parken, jeg fant ikke ut hva bygningen var.
Gågaten i Puno. Ser ut som studentene er tidlig ferdig på skolen i dag.
Ellers var ikke byen særlig pen. Her er nede ved sentral markedet.
En grå og kjedelig by. Ser ut som innbyggerne her må jobbe hardt.
Jeg satt meg på en benk i parken og bare så på livet rundt meg. Det er ikke en ting de eldre damene går rundt å selger på gaten. Hun her ser ut som hun selger rød gele med noe skum oppå, utenfor Mama Coca sin resturant. Den lille gutten som sitter her med foreldrene sine var så heldig å få en sånn. Etter 5 min fikk han et skikkelig raserianfall fordi han ikke fikk spise selv og grise seg til. Måtte le litt for meg selv. Barn er ganske lik uansett hvor de bor i verden 🙂
Puno er ikke den mest spennende byen jeg har vært i, men nå har jeg nå sett den. Jeg kunne til og med ta av meg jakken et øyeblikk når jeg satt der i parken. Herlig.
Nå er de andre kommer igjen fra båttur på Titicacasjøen. De vil ha seg en varm dusj, så skal vi møtes å gå ut å spise sammen.
I morgen tidlig (torsdag) skal vi fly til Lima igjen. Der skal vi være de to siste dagene før vi reiser hjem til Norge. Gleder meg til det. Tror Lima er en spennende by.
I går (tirsdag) kjørte vi fra Cusco helt opp til Puno, en by som ligger ved Titicacasjøen. Turen var 380 km lang og tok 10 timer. Med forskjellige stopp på veien.
Plutselig ble vi stuet inn i en større buss med mange andre turister. Kjente jeg ble ganske irritert over mangelen på informasjon fra reiselederen vår. Ikke visste vi hvor langt vi skulle kjøre eller om det var stopp på veien eller noe. Jeg er ikke veldig kontrollfreak, men jeg liker ikke følelsen av å bare følge etter som en sau, uten å vite noe om hva som skjer. Og det har vært endel mangelfull informasjon på turen, så nå var det litt nok. En stor minus i boken til Jomfrureiser fra meg.
Første stoppet ble i en liten landsby som heter San Sebastian. Det var en stor flott kirke der vi skulle besøke. Jeg ble ikke så imponert over alt gullet og maleriene den katolske kirken hadde klart å få tak i, når jeg så at den lille landsbyen holdt på å falle sammen. Hva med å dele litt med de som trenger?
Neste stopp var i en liten landsby som het Raquchi. Her var ruiner fra før inkatiden. Dette hadde vært et svært tempel fra 500 f.kristus, hvor de tilba og ofret til forskjellige guder.
Alle byer her i Peru har et torg de kaller Placa de armas. Her i Raquchi hadde de et lite marked. Jeg kjøpte noen keramikkskåler og et lite håndlaget Ludo-spill. Det er fantastisk mye fint håndtverk her også.
Vi spiste lunsj i Sicuani og hilste på alpakkaene som var utenfor resturanten.
Høyeste punktet vi passerte var La Raya 4313 m.o.h. Fjellene med snø i bakgrunnen er over 6000 meter.
Siste stoppet før Puno gjorde vi i Pukara. Der besøkte vi et inka-museum og så på ennå fler steiner. Det hadde vært en lang reise og jeg hadde tatt inn det jeg klarte den dagen. Så jeg gikk heller litt rundt i gatene i den lille byen.
Dette var vel de mest fargerike husene her i Pukara. Det meste er brunt og grått her. Og veldig slitt eller uferdig. Naturen her i Peru er jo helt nydelig, men jeg har ennå ikke sett noen byer eller landsbyer som er noe særlig fin. De prioriterer ikke å gjøre det koselig rundt seg ihvertfall. Hadde vært litt interessant å lære litt mer om hvordan de lever her, istedenfor bare høre om inkaene eller pre-inka.
I dag har resten av gjengen reist på båttur på Titicaca-sjøen. Jeg vil bli her i Puno og utforske byen. Kjenner det er på tide med en alenedag. Begynner å bli lei av å følge i en saueflokk. Så både for min del og andre sin del, så trekker jeg meg litt tilbake 🙂 Ikke bare bare å være introvert når man må forholde seg til så mange hele tiden.
Akkurat nå skinner solen, men det er bare 6 grader ute. Det er ennå tidlig på dagen (7.30) så det blir vel litt varmere etterhvert. Vi befinner oss på 3827 m, så noe sommervarme blir det jo ikke. Det eneste jeg kjenner til høyden nå er at jeg blir veldig fort anpusten.
Det var 35-36 grader der nede, så helt herlig å få en båttur på elven.
Lodgen vår. Det er plass til ganske mangen her. Akkurat denne helgen var det 50 norske ungdommer her.
Her er hytten vi skal sove på i to netter. Vi har strøm mellom 17.30 og 22. Da er det en vifte i taket som kjøler ned rommet ør lite grann 🙂
Ricardo var guiden vår disse to dagene. Det var ikke mye pause vi fikk. Lørdag kom vi rett til lunsj, så var det ut i jungelen med en gang. Vi gikk til en lite tjern der det var mange kaimaner. Jeg så tre stykker, men det er ikke så lett å få gode bilder av de. De er ganske kamuflert nede i det grumsete vannet.
Jeg fikk øye på et pinnedyr. Dette er en dame på litt over 20 cm. Mannen satt på et blad under. Han var skikkelig tynn og pinglete i forhold til damen 🙂
Susi ville gjerne komme inn å spise frokost med oss søndag morgen.
Allerede kl 6 søndag morgen var vi ute i jungelen igjen. Her har Ricardo funnet et slangeskinn på 2,5 meter. Bra det bare var skinnet som lå på stien.
Vi var på tur i 7 timer, både til fots og i kano. 17 stykker skulle opp i denne lille kanoen. Det var ikke noe gøy. Jeg satt helt stiv og bare ventet på at vi skulle kantre. Men det gikk heldigvis fint.
En tettpakket kano. Det var jo helt nydelig ute i sumpen. Men ikke lett å slappe av å nyte omgivelsene når kanoen såvidt er over vannflaten.
Nå fikk vi se en kaiman på nært hold. Utrolig stilige dyr. Han sto helt stille, så vi fikk studert den i flere minutter.
Ricardo lokker frem en svær tarantell. Den er like stor som hånden min. Det er en dame forteller han og hun kan godt bo i samme hiet i 20 år.
Jeg turte ikke gå så nærmt at jeg fikk noe bra bilde. Men her er hun nå 🙂
Etter lunsj var det ut på tur igjen. Da tok vi båten over til apeøyen. Noen av apene var så tamme at de kom ned for å ta bananer som guidene hadde med. De spurtet opp igjen i treet med en gang. Dette er brune cappochino aper.
Min søster fikk en ned på skulderen sin. Jeg fikk desverre ikke noe bilde av det.
Her er en svart edderkoppape. Den var veldig skeptisk og brukte lang tid før den kom ned etter bananen.
Morsomme skapninger. Vi hadde det gøy der ute på øyen en times tid før vi dro tilbake.
Vi dro fra Amazonas i dag morges (mandag) Da var det over 30 grader. Svetten bare renner hele tiden.
Når vi landet i Cusco igjen, som er 3500 m.o.h, kl 12 i dag er det 21 grader. Nå på kvelden er temperaturen sunket til 6 grader. Det er store temperaturforskjeller i dette landet. Enten svetter man veldig eller så fryser du. Det er ikke noe mellomting her.
Vi merker også høyden godt. Er svimmel, kvalm og har vondt i hodet nå. I morgen tidlig skal vi kjøre opp til over 4000 meter. Til en by som heter Puno. Titicacasjøen står for tur. Lurer på hvordan vi takler den høyden?
Klokken 05.30 tok vi bussen opp til Machu Picchu. Det var allerede lang kø på bussholdeplassen. Jeg hadde jo trodd at det bare gikk an å gå opp der. Men neida, de fleste tar altså bussen. Den kostet 25 usdollar og tar ca 25 min. Ganske dyrt altså. Billetten til Machu Picchu koster 75 USD.
Portene åpner kl 06.00. Vi ville komme oss opp for å få med oss soloppgangen. Ganske magisk når tåken ligger som et teppe over fjellene og avdekker litt og litt av den hellige byen.
Machu Picchu ble bygget fra år 1450. Den var bebodd i ca 100 år. Da ble den forlatt pga en koppeepidemi som var kommet til Peru med spanjolene. Spanjolene var aldri her oppe, men de var jo andre steder i Cusco-området, så noen var nede fra fjellet og tok smitten med seg opp igjen.
Terrassene de plantet korn og grønnsaker i.
Soltempelet.
Machu Picchu var ikke en vanlig inka-landsby. Det var en hellig by med flere templer og et sted de ofret til gudene.
Machu Picchu ble ikke “oppdaget” igjen før på begynnelsen av 1900. Her er bolighus som er restaurert.
Alle jomfruene i reisefølge.
Byggesteiner var det masse av her oppe. Så de slapp heldigvis å slepe de med seg opp der.
Flott utsikt
Nede i dalen der trasket vi dagen før.
Det er så utrolig vakkert her oppe. Og mye større enn jeg hadde forestilt meg.
Hver dag slipper de inn 4000 turister her. Det var lurt å komme tidlig selv om det var tåkete. Etter lunsj var det ganske mange folk her.
Fantastiske fjellformasjoner. Det går an å gå opp på den høyeste toppen der. Det blir solgt 400 billetter til det hver dag, men billettene må bestilles ihvertfall 3 mnd på forhånd. Stien er stupbratt og du på nærmest klatre i to timer oppover. Sikkert en fantastisk utsikt da.
I steden for å klippe gresset her opp har de sluppet løs mange lamaer. De var ganske effektive og så ut som de trivdes godt her.
Dette var et gjestehus.
Ikke så lett å se, men dette er en statue av en gondor. En stor fugl som de også ofret til. Foran på gresset ser du hodet og de to store steinene bak er vingene.
Vakkre omgivelser.
De må ha vært ganske spreke de som bodde her. Det var mange og lange trapper her
Oversikt over hele Machu Picchu
Ennå flere lamaer. Det var ingen av de som ville komme bort til meg å ta selfie.
Vi tok bussen ned igjen til Aguas Calientes på ettermiddag. Gikk litt på markedet der og satt på kafé helt til vi skulle reise videre.
Kl 19.00 gikk toget til Cusco. Det tok 1 t og 40 min. Jeg som trodde at vi måtte ta hele den ruten vi har tatt for å komme til Machu Picchu. Vi landet jo med flyet her i Cusco på mandag. Reiste til Urubambadalen, syklet til Santa Maria og gikk til Aguas Calientes via Santa Teresa. Dette brukte vi 3 dager på. Det var absolutt en opplevelse å ta den omveien. Det vil jeg anbefale til alle. Men det er altså mulig å komme til Machu Picchu på to timer fra Cusco hvis du ikke vil det.
I dag har vi hatt en rolig dag i Cusco. Flere av oss er blitt dårlig med feber og magetrøbbel. Håper det går over fort, for i morgen skal vi inn i Amazonas jungelen. Det blir spennende. Vet ikke om det er noe internet der, så kanskje dere ikke hører fra meg før over helgen.
