Det er over to uker siden jeg kom hjem fra Sør-Amerika nå, så det er vel på tide å oppdatere bloggen min. Det har vært noen travle uker med jobb og oppussing hos min datter. Men nå har jeg satt av litt tid til å skrive om siste delen av ferien. Jeg hadde reist fra Argentina, vært innom Uruguay og Paraguay, hatt et par herlige dager ved Iguazufossene og så skulle jeg avslutte i Brasil. I kanskje verdens vakreste by, Rio de Janeiro.
Vi landet i Rio sent på kvelden. Det hadde regnet så voldsomt at det var oversvømmelse i mange av gatene. Det tok en time å kjøre til hotellet som lå ved Leme-stranden. Vi sjekket inn og jeg gikk rett å la meg så jeg skulle være klar for en ny spennende dag. Etter en fantastisk dag ved Iguazufossen var jeg ganske trøtt.
Neste morgen fortet jeg meg ned til stranden. Jeg skulle være med på en felles båttur, men måtte bare se den berømte stranden i Rio først. Dette er Lemestranden som etter noen 100 meter går i Copacabana -stranden. Klokken er 07.30 og folk er allerede ute å nyter solen.
Her er båten som skulle ta oss på en to timers lang båttur på Guanabara-bukten fra Gloria-marinaen. Det var kanskje ikke mer enn 20 personer med på båten denne dagen, så det var god plass til oss alle.
Vi tøffet langs kysten i den store bukten og hadde flott utsikt over Rio, de nydelige strendene, Sukkertoppen og den berømte Kristus-statuen på Corcovadofjellet. Jeg angret veldig på at jeg ikke hadde med et ordentlig kamera. Jeg fikk ikke noe fine bilder av fjellene med mobilkameraet dessverre. På bildet ser du et nydelig gammelt bygg som før var tollboder, men nå blir brukt som kultursenter.
Med over 30 varmegrader i luften var det herlig å være utpå sjøen og få litt vind i håret. Jeg ble fort svett igjen. Da vi kom på land spiste vi lunsj nede ved marinaen. Jeg måtte vente i nesten en time på en enkel salat og noe kaldt å drikke. Noe effektiv servering har jeg vel ikke opplevd i noen av de Sør-Amerikanske landene jeg har besøkt.
Etter lunsj besøkte vi en av de 120 sambaskolene som er i Rio de Janeiro, Academicos de Grande Rio. Her får barn i alderen 5-18 år lære å danse samba. Det var i en stor hall der de også lager vogner og drakter til det store karnevalet som er i Rio hvert år. De tar imot grupper med turister som betaler for seg, så de får inn penger til å drive skolene. De får ikke noe støtte fra staten, men må jobbe hardt hvert år for å få tak i sponsorer så de kan få delta på karnevalet.
Vi fikk ikke ta bilder av det de holdt på å lage. Alt må være hemmelig frem til karnevalet siden det er en konkurranse mellom de forskjellige sambaskolene. Karnevalet begynner alltid 40 dager før påske, så i år begynte det 5. mars. Ti dager etter jeg var reist hjem igjen. Skule gjerne ha opplevd karnevalet i Rio en gang.
På sambaskolen fikk vi omvisning på de forskjellige avdelingene og vi fikk lære litt om sambaens historie. Vi fikk også prøve litt drakter. Synes ikke vi gamle damer fra Norge så like hot ut som de brasilianske sambadanserne altså. Etter et par glass med Caipinha, Brasils nasjonaldrink som minner litt om Mojito, skulle vi lære å danse samba og spille på trommer. Tror ikke vi hadde tatt oss så bra ut i karnevalsparaden med det første akkurat. Men vi hadde det kjempegøy på sambaskolen i hvert fall.
Det var sent på ettermiddagen da vi gikk fra sambaskolen og det var begynt å regne igjen. Så da var det bare å komme seg tilbake til hotellet, spise en god middag og gå tidlig til sengs igjen. Neste dag skulle vi opp på Corcovadofjellet. Endelig skulle jeg få stå ved Kristusstatuen og ha utsikt over hele denne fantastiske byen.