Mat er ofte en del av reiseopplevelsen. Av alle de 71 landene jeg har besøkt er det i Thailand, Kambodsja og Vietnam jeg har spist den beste maten. Sri Lanka og India kommer også høyt opp på listen. Jeg liker det hot og spicy altså.
Når jeg er hjemme prøver jeg å etterligne rettene jeg har smakt. Det er ikke alltid jeg treffer så godt, men noen ganger blir det bra. Som det gjorde i dag med denne retten.
Kok opp en liten boks med kokosmelk (250ml) Ha i 1/2 ss rørsukker, 1/2 ss fiskesaus, 1/2 rød finhakket chili og 1 god ss currypaste. La det få koke 5 min før du tilsetter 150 g svinekjøtt. Det er også veldig godt med kylling eller scampi oppi. Til slutt hadde jeg i 2 små gulrøtter i skiver og ca 3 cm med purreløk. La det koke i 20-30 min før du serverer det med ris. Eller kokt byggryn som jeg heller spiser. Strø over er stort lass med hakket koriander.
Nå har jeg akkurat kommet hjem fra byen. Jeg måtte innom Sentrum Reisemedisin for å kjøpe drikkevaksine mot cholora og e-coli. Greit å være beskyttet mot diverse bakterier.
Det er to uker til jeg reiser til Sør-Amerika nå. Reisetrangen slår til for fullt nå når jeg ser at det snør sidelengs utenfor stuevinduet mitt.
Første stopp i Latin-Amerika blir i Buenos Aires i Argentina. Der blir vi i fire dager. Selv om jeg reiser med en gruppe har jeg tre dager her på enenhånd. Jeg orket ikke melde meg på alle felles-utfluktene. Jeg synes jo det er kjempespennende å gå på oppdagelsesferd helt alene på nye steder. Tenkte at jeg kanskje kunne ta en dagstur til Uruguay også mens jeg er i Argentina. Det er bare en kort fergetur over Rio de la Plata. Vi får se hva jeg får til.
Neste stopp blir i Paraguay. Her overnatter vi bare en natt og besøker en gammel jesuittisk by som står på UNESCOs verdensarvliste. Vi skal også besøke Italipu-demningen som ligger på elven Parana på grensen mellom Paraguay og Brasil. Her får vi omvisning på verdens største vannkraftverk.
Et av høydepunktene på turen blir nok Iguazu-fossen som vi skal se både fra den argentinske siden og den brasilianske siden. Det er klodens bredeste fossefall som strekker seg i en tre kilometer lang hesteskoform. Den består av 275 mindre fosser. Høres mektig ut.
Videre går turen til Rio de Janeiro i Brasil. Her skal vi selvfølgelig få se nærmere på Kristusstatuen på Corcovadofjellet. Vi skal på båttur på Guanabara-bukten, ta kabelbane til Sukkertoppen og mye annet spennende i Rio.
Trenger jeg å si at jeg gleder meg veldig til denne turen og det kribler skikkelig i magen nå når jeg leser gjennom programmet.
Nå er det bare å sette seg ned å pugge spanske gloser.
Og glede seg over at når jeg kommer hjem igjen i slutten av februar er vi bittelitt nærmere våren her i Norge. Bare fordeler med å reise til varmen på høst/vinterhalvåret.
Reiseåret 2019 er nesten ferdig planlagt allerede selvfølgelig. Det er ikke så vanskelig å fylle opp kalenderen når det er så mange fristende destinasjoner der ute.
Om litt over en måned har jeg min første ferie. Da reiser en venninne og jeg til Sør-Amerikas hjerte på gruppetur. Vi skal reise i Argentina, Paraguay og Brasil i 12 dager. Endelig skal jeg få se den mektige Iguazu-fossen, besøke Kristus-statuen i Rio og mye annet spennende. Bare gled dere til å følge meg på denne turen 😉
Neste langtur blir i mai. Jeg starter helgen i Barcelona sammen med en liten gjeng med jenter. Der skal vi feire 50-års dagen til en venninne og kollega av meg. Når de reiser hjem mandagen blir jeg igjen i Spania. Hvis jeg får igjennom ferieønsket mitt så blir jeg i Spania i en måned. Reiser litt rundt. Jeg skal ihvertfall besøke Madrid, Sevilla og Cordoba denne gangen. Og kanskje være med min datter og familien en uke på sørkysten. Vi får se hva det blir tid til. Etter den måneden jeg reiste rundt i Spania i 2017 er jeg blitt helt forelsket. Det er utrolig mange vakre byer og fjell å besøke her.
Neste langtur håper jeg blir i august/september. Da har jeg lyst til å reise til Japan og gå på Mt. Fuji. Hvis det er noen jeg kjenner som leser dette kan de gjerne hive seg på turen. Jeg har ikke veldig lyst å reise til Japan helt alene, men må jeg så må jeg 😊
Siste turen som er planlagt og faktisk allerede booket er en treningsreise til Tanzania. Det blir to uker med Jomfrureiser på Zanzibar i slutten av november. Akkurat når høsten er på sitt mørkeste her i Norge og jeg bare er nødt til å komme meg vekk litt. Jeg håper at min søster skal få anledning til å være med meg her.
Så, det var de store reisene i år. Det er et par småturer jeg ønsker å ta også, men det blir mer på sparket. En god kollega har lyst å ha meg med til Skottland. Det håper jeg vi kan få til. Og så har jeg veldig lyst til å reise noen dager til Albania. Jeg får bare se hva turene koster og hva kredittkortet mitt tåler 😜
Et godt reiseår ser det ut til å bli ihvertfall.
Jeg ønsker alle dere også et godt nytt år. Om dere er hjemme eller på reise.
Familiært har 2018 vært enda et tøft år. Jeg har en veldig nær og kjær som er rusavhengig. Til tider kan det være veldig vanskelig å leve med. Man føler seg ofte maktesløs, fortvilet og frustrert fordi “ingenting nytter” når man prøver å hjelpe den man er glad i.
Det som er viktig for meg oppi alt er å skape meg en god og meningsfull hverdag. Reiser og fjellturer er noe av det jeg gjør for å ta vare på meg selv, noe som er veldig viktig for pårørende til rusavhengige.
Turer på fjellet er terapi for meg (utenom samtaler med gode venner og kollegaer). Tankene blir klarere og man ser ting i et annet perspektiv når man er ute i naturen. Jeg blir i hvertfall mer positiv og ser litt lysere på livet.
Målet i år var å gå 15 turer jeg ikke hadde gått før. Jeg klarte bare 10 nye topper, utenom mange turer på byfjellene rundt Bergen.
Bildet her er fra Bruviksnipa 822 MOH på Osterøy.
Da jeg var på ferie i Jordan i april hadde jeg en flott tur opp i fjellene i Petra. Det var en helt magisk tur forbi templene og gravkamrene i den mystiske oldtidsbyen.
Jeg har selvfølgelig blogget om Jordan-turen før, så det er bare å bla tilbake til april 2018.
På vei nordover i sommer hadde jeg et stopp hos en venninne i Sunnfjord. Vi gikk noen flotte fjellturer sammen. Her er vi på toppen av Hesjetinden 492 MOH med nydelig utsikt til Sognefjorden.
På samme turen nordover stoppet jeg også i Åndalsnes. Her gikk jeg opp til Rampestreken 537 MOH. En fantastisk utsikt herfra, men ikke noe sted for de med høydeskrekk. Jeg var litt skjelven når jeg gikk utpå her.
Håper at jeg skal få gått hele Romsdalseggen i år kanskje.
Trollhatten i Brønnøysund var også en fin tur jeg hadde i år.
Bakkanosi 1398 moh på Voss var den desidert flotteste fjellturen i 2018. En varm sommerdag i juli på jobb gikk jeg denne turen med fire andre. Det var en tung tur, men den spektakulære utsikten over Nærøyfjorden var virkelig verdt strevet.
En venninne og jeg var noen dager på miniferie i Rogaland. Vi klarte å finne fram til den berømte Trollpikken og bestige den.
Mens vi var i Stavanger tok vi oss også en tur opp på Preikestolen. Det er en vakker tur, men dessverre alt for mange som har begynt å gå denne turen nå.
Siste helgen i august kom jeg meg opp på Norges tak, Galdhøpiggen 2469 moh, sammen med en venninne.
For å være ærlig var det ikke noen fin turopplevelse. Det var surt og kaldt, masse folk og veldig glatt siste delen av turen. Men nå er jeg veldig fornøyd med at jeg har vært her. Det blir nok flere turer i nasjonalparkene våre.
Siste turen i år var på selveste nyttårsaften. Da gikk meg og min datter opp på fløyen for å se rakettene klokken 24.00. Herlig måte å avslutte 2018 og å ønske 2019 velkommen. Det var ikke rare fyrverkeri-showet, men veldig gøy å være der likevel.
Loddo i Austevoll og Tysnessåto er to kommunetopper jeg har vært på 2018. Jeg håper det skal bli mange fler i 2019. Neste år igjen har jeg hørt at Sogn og Fjordane og Hordaland skal slås sammen, så da hadde det vært greit å kommet i mål med kommunetopper i Hordaland. Vi får se hvor langt jeg kommer….
2018 er straks over og jeg ser tilbake på reisene jeg har hatt i år. Mange gode minner og noen ikke fullt så gode minner.
Første turen ble i mars og gikk til Amsterdam sammen med en venninne. Tre dager i denne vakre byen var i minste laget, men vi fikk nå nyte noen dager borte fra hverdagene hjemme. Ørlite vårfornemmelse ble det også.
Neste tur gikk til Jordan i april. Dette var en gruppereise hvor vi begynte nord i Amman og kjørte ned til Aqaba ved Rødehavet i sør.
Høydepunktet på turen var to dager i Petra. En helt fantstisk opplevelse å få vandre i denne klippebyen.
Det som ikke var gøy var at jeg fikk Salmonella nest siste dagen på turen. Det er noe jeg ikke vil oppleve igjen, så jeg har blitt LITT mer forsiktig med hva jeg spiser på tur.
I juni tok jeg meg en biltur helt alene fra Bergen til Nordkapp. På de to ukene jeg var på tur kjørte jeg 500 mil tur/retur. Det var mye lenger enn jeg hadde forestilt meg.
Været var jeg ganske heldig med. Det var ikke så varmt, men det regnet ihvertfall ikke før de to siste dagene da jeg var på vei hjem igjen.
Nå har jeg endelig fått sett endel av Nord-Norge. Det er bare å bla bak i arkivet og lese om alle stedene jeg var innom.
Selv om vi har hatt en flott sommer i år synes jeg den tok slutt for fort. I slutten av september savnet jeg solen og varmen. Derfor tok jeg meg noen dager i Bulgaria. Jeg besøkte Burgas og Nessebar. Det var noen å 20 grader på dagen så det var herlig å vandre rundt med t-skjorte igjen. De fleste turistene var kommet seg hjem og jeg kunne nyte noen rolige dager her.
Jeg reiste rett fra Burgas til Oslo for å være med en venninne der noen dager. Der var det ikke noe varme akkurat.
Og endelig kom november og drømmereisen til Maldivene. Sol og herlig strand var virkelig noe jeg trengte nå. Turen var med Jomfrureiser. En gruppe damer som reiser sammen. Min søster var med meg på denne turen. Utenom å sole oss ble det yoga morgen og kveld og endel snorkling for de som ønsket det. En tur jeg gjerne ville tatt om igjen.
Nå har jeg kommet opp i 71 land som jeg har besøkt. 19 land i Asia. Men ennå er det mange land jeg ønsker å få oppleve. Neste år blir det minst fire nye har jeg bestemt.
Vi kom hjem torsdag formiddag etter en fantastisk ferie på Maldivene. Maldivene oppleves akkurat så harmonisk og avslappende som det ser ut på bildene. Og når det eneste du trenger å gjøre i 11 dager er litt yoga, sole deg, bade og rusle rundt på små øyer i 30 varmegrader, da er livet ganske herlig.
Flyplassen ligger på en egen øy, så vi tok båt derfra til en øy i nærheten som het Maafushi. Her bor det ca 2500 innbyggere. Vi var på denne lokale øyen i en uke og ble kjent med noen av de som jobbet på hotellet og i dykkerklubben vi brukte.
Selv om Maldivene er et strengt muslimsk land med Sharia lov så virket de ganske avslappet på denne øyen ihvertfall. Kvinner kjørte mopeder og jobbet både i butikker, restauranter og på hoteller. Det var egne strender hvor vi kunne gå i bikini, men det var ingen som reagerte om turistene gikk i gatene med korte shorts og bare skuldre.
På bildet under står gjengen fra Lilys Rest å vinker når vi drar. Fantastisk vennlige og hjelpsomme mennesker.
Maldivene består av 1192 øyer i 26 forskjellige atoller. Maafushi ligger i Male atollen. Jeg har forklart litt tidligere i bloggen hva en atoll er, så det er bare å bla tilbake 😉
Fascinerende å se på kartet over Maldivene. Mange små øyer i ringer. Det er store avstander mellom noen av atollene. Sikkert også store forskjeller i kulturen på de forskjellige øyene. Alle er nok ikke like “liberale” som Maafushi.
I tillegg til øyene var det flere sandbanker rundt i lagunen. Her tilbrakte vi noen timer med snorkling og soling. Vår egen øde øy i det indiske hav. Helt fantastisk.
Sandbankene flytter på seg med strømmen i havet. Om noen måneder kan denne være borte.
En annen nydelig lokal øy vi besøkte het Gulhi. Her bodde det ikke mer en 200-300 innbyggere.
Her spiste vi lunsj og badet på den nydelige stranden.
Selvfølgelig måtte vi lage et skikkelig postkortbilde herfra. Jeg er hun hviteste på høyre side i bildet 😜
Visdomsord fra skolen vi besøkte på Gulhi.
Vi besøkte også en annen øy som het Guraidhoo. En lokal øy med ca 800 innbyggere. Her ble det bare å spise lunsj og handle litt suvenirer. Når det er 30 grader ute og luften står stille er det deilig å komme inn i de kjølige butikkene som har aircon.
En av suvenir-butikkene i den sjarmerende lille byen.
Utsikt fra Guraidhoo over til noen andre paradisøyer.
Sist men ikke minst hadde vi litt over to døgn på resortøyen Fihalhohi. Her er det bungalower med plass til 300 gjester tilsammen. Her kunne vi sprade rundt i bikini hele dagen om vi ville. Vi badet med fiskene svømmende rundt beina våre. Til og med hai. Vi hadde yoga på bryggen mens de store fruktflaggermusene flakset over hodet på oss.
Det var et eventyr å være her.
This is paradise!
Hegrer var det også mange av på resortet. Han her ville helt sitte på solstolen til en av damene. Han ble jaget ned flere ganger, men hoppet opp igjen. Flotte fugler da.
Siste bildet fra nydelige Fihalhohi. Dagene med Jomfrureiser her på Maldivene har vært uforglemmelig. Turen kommer langt opp på listen over mine beste ferieminner. Tror alle de 33 damene som var med i gruppen var storfornøyd.
Tilbake på flyplassen. Ganske spesielt å ta båt rett til terminalen. Bildet er tatt mot hovedstaden Male. Det går en bro fra denne øyen over til Male. Det hadde jo vært spennende å få sett den byen også, men får ikke tid til alt. Kanskje en annen gang?
Nå har vi hatt to herlige døgn på et resort i Male atollen. Et resort er en liten landsby med hytter og små hus for turister. Her er det ingen fastboende. På dette resortet er det plass til 300 gjester tilsammen. Hvor mange som jobber her vet jeg ikke. Det er regler på at ihvertfall 50% skal være fra Maldivene ellers er det arbeidstakere fra Bangladesh, Indonesia og Thailand for det meste.
Vi har all inklusive her, så utenom å sole oss, bade og sove blir det mye spising på de velfylte buffeene her. Alkohol er også tillat å drikke her på resortet. Men må si at jeg ikke har tenkt at det manglet når vi var på Maafushi. Helt greit at det ikke var fyll og bråk, som det ofte er når mange turister er i festhumør.
Her er luksushytter som står på påler uti vannet. Hvor mye det koster å bo her fikk jeg aldri greie på. Men det var ikke for våres budsjett ihvertfall.
Min søster og jeg deler et comfort room i en sånn firemannsbolig. Mer en bra nok standard for oss.
Utenfor Henriette sitt rom hadde vi yoga første kvelden.
Fremdeles har vi yoga både i soloppgang…..
(Her var ikke jeg med. Jeg tillot meg å sove litt lenger et par morgener) Bildet har jeg tatt fra en av de andre damene i gruppen.
…..og i solnedgang.
Siste yogaklassen jeg var med på ble jeg så distrahert av små hai som svømte rundt bryggen vi lå på. Jeg klarte ikke å sitte med øynene igjen, måtte se på de. Fascinerende dyr.
Dessverre var det for mørkt til å få bilder av de.
I går kom det noen skikkelige regnbyger mens vi lå på stranden, men det var jo bare herlig forfriskende i den trykkende varmen.
Her er stranden vi har lagt å grillet oss på de siste dagene. Jeg tror ikke jeg noengang har solt meg og badet så mye som jeg har gjort på denne ferien. Og jeg har for første gang i mitt liv brukt opp en hel flaske med solkrem.
Når jeg badet her svømte mange fargerike fisk rundt beina mine. Her trengte jeg ikke å snorkle for å være nær livet i sjøen.
Nye logoen til Jomfrureiser. Girls kick ass 😂
Nå skal vi snart på vårt siste lunsjbuffé her på Fihalhohi. Etter det er det å vente et par timer til båten tar oss inn til flyplassen i Male igjen. Dagene i paradiset er over. Jeg har ikke lyst å dra hjem i det hele tatt. Kunne lett klart et par dager til her altså.
Nå synes jeg at tiden flyr. Vi har allerede vært her i en uke og i morgen tidlig er det tid for å besøke en ny øy. Da skal vi på resort hvor det ikke bor noen fastboende i det hele tatt.
Siste dagen her på Maafushi ble også siste felles snorkleturen for oss damer. Vi skulle egentlig være på denne lille sandbanken, men det føltes ikke riktig at nesten 30 damer skulle velte inn her når dette paret som kanskje håpet å få en romantisk stund sammen var her først.
Båten kjørte oss til en annen sandbank istedenfor.
Dette er den samme nydelige sandbanken vi var på første dagen.
Det begynte å regne skikkelig mens vi lå der og solte oss. Det ble faktisk ganske kaldt med vinden og regnet etter en liten stund, så alle kom seg ut i sjøen for å bli varm igjen. Ganske spesiell opplevelse.
Her er det vakkert selv når regnet øser ned.
På veien inn til Maafushi igjen fikk vi øye på en stor stim med delfiner. Båten kom ganske nær de der de buktet seg rolig rundt i sjøen.
Da vi kom inn til øyen igjen skinte solen og alle de mørke skyene var borte. Igjen kom svetten før man hadde gått mange skrittene.
Dette er den offentlige fergen som går til hovedstaden Male noen ganger for dagen.
Etter yogaen i kveld ( i dag lærte Henriette oss litt bindevevsmassasje med tennisballer) gikk vi å spiste middag som vanlig. Men i kveld ble det litt ekstra med underholdning og kake siden det var siste kveld.
5 flotte maldiviske damer danset for oss og måtte selvfølgelig dra noen fra publikum også. Litt morsomt. Jeg har prøvd å ligge på litt lys på bilde, ble ikke så bra men det er vel mulig å se de unge damene som danser ihvertfall.
Det har altså vært en til herlig dag her på Maldivene. Jeg føler meg privilegert som får oppleve så mye på turene mine.
I dag har det gått i et. Etter frokost var det rett i båten og ut på ny snorkletur. I dag var det skilpadder som skulle observeres.
Jeg satt i båten i dag også, men fikk likevel sett fire skilpadder komme til overflaten for å puste litt. Det er skikkelig gøy å se skilpadder i det fri.
Men dette kan likevel ikke måle seg med opplevelsen vi hadde på Sri Lanka der skilpaddene kom helt opp til stranden for å spise. Vi kunne være i vannet sammen med de og mate de med sjøgress. Vi så til og med små skilpadder bli klekket og kravle seg ned til sjøen. En fantastisk tur.
Etter en stund med snorkling kjørte vi til en annen liten øy i Male atollen. Den het Guraidhoo og var en fargerik liten øy med ca 800 innbyggere.
Nede ved havnen, i skyggen av noen trær sto det en flokk med 6-8 damer å bakte små kaker. De kjevlet deigen ut som lefser, skjærte lefsene i strimler og friterte de. Vi fikk en liten smaksprøve. De smakte nesten som pepperkaker.
Jeg ble jo litt nyskjerrig på om de skulle feire noe siden så mange var samlet for å lage kaker. Da fortalte de at de feiret omskjæringen av guttebarna sine. Gutter i 10-11 års-alderen blir omskjært på Maldivene denne helgen. Stakkers små.
Vi spiste lunsj i en nydelig hage her på Guraidhoo. Satt lenge på en solstol i skyggen og nøt det flotte utsikten.
En av gatene på den vakre øyen. Stativet med nettingen du ser til høyre på bildet er hagemøblene deres. De står over alt rundt på øyene. Noen enkle henger til og med i trærne. Faktisk fantastisk deilig å sitte i.
Ser ut som de er veldig glad i farger og planter på denne øyen også.
En ensom ungkar kanskje som har laget en kreativ dekorasjon.
Her er huset pyntet med økser og et sjakkbrett 😁
Når vi kom tilbake på Maafushi var det bare å hive fra seg tingene på hotellet og komme seg bort igjen til havnet. Nå skulle gjøre litt nytte for oss.
Vi skulle plukke søppel på øyen. Dessverre er det mange her også som bare slipper fra seg søppel der de sitter eller står.
Det ble noen sekker med søppel vi klarte å plukke rundt strendene.
Når vi var ferdig med søppelplukking skulle vi plante koraller.
De har laget "rammer" som vi stripset fast små koraller på. Etter et par år i sjøen har disse korallene vokst seg store og dannet er nytt rev hvor fisker og andre sjødyr kan leve.
Her blir rammene bært utover i sjøen. Andre frivillige begynte å plante koraller her for 2-3 år siden, så det er begynt å bli et flott rev på utsiden av den offentlige stranden på Maafushi nå.
Ja, så nå har jeg jobbet litt på Maldivene også. For å si som Gro Harlem Brundtland en gang på 80-tallet; det er typisk norsk å være god. 😜😆
Nå er klokken litt over 21 og jeg er stuptrøtt som vanlig. Det blir ikke noen sene kvelder her når dagene våre begynner klokken 07.00 med yoga og det er program resten av dagen også. Ikke noe feriekoloni dette altså. Men jeg synes det er kjekt å få oppleve mye forskjellig når jeg reiser. Jeg er ikke laget for å bare ligge på en strand.
I dag var det en ny bade og snorkle dag. Vi tok småbåter ut til revene hvor de som ville fikk snorklet litt. Jeg satt i båten og slappet av og nøt den brisen som var utpå havet.
Bildet av papegøyefisken har jeg tatt fra reiselederen vår Signe sin Facebook.
Må innrømme at jeg blir litt misunnelig når jeg får se alle bildene deres. De får jo sett mye flott under havoverflaten. Jeg skulle ha motet meg opp og hoppet i vannet jeg også. Kanskje en annen dag….
Jeg fikk nå sett noen tropefisk jeg også 😊 Noen selvslysende blå fisk, noen svart og hvit runde fisk og disse her som jeg prøvde å ta bilde av. Grå med horn i pannen. Enhjørningfisk? 😜
Etter en times tid med snorkling reise vi inn til øyen Gulhi. Der bor det mellom 200 og 300 mennesker. En liten idyllisk øy uten biler eller mopeder.
Vi besøkte en skole på øyen. De startet sommerferien nå denne uken og den varer helt til ut i januar. Likevel så det ut som flere var på jobb her ennå.
På Maldivene begynner de på forskole når de er 3-4 år. Grunnskolen begynner når de er 6 år og er obligatorisk 7årig skolegang. Skolen og all skolemateriell blir betalt av staten. De lærer engelsk fra førskolealder. Det virker som alle kan snakke ganske greit engelsk her.
Ser ut som de er veldig fascinert av snø her. Dette klasserommet var dekorert av pingviner, snøfnugg og dikt om snø på alle fire veggene.
Gode regler å ha i et klasserom. Likte spesielt denne; I will walk quietly and keep my hands to myself 😁
Etter skolebesøket gikk vi til stranden for å bade litt mer. Den nydeligste stranden jeg har sett hittil på Maldivene.
Med en huske uti vannet.
Tenk å få vokse opp og bo i dette paradiset!
Vi reise fra Gulhi klokken 15. Rakk å dusje på hotellet før det var ned til havnen i Maafushi igjen. Nå skulle vi ut med denne store båten å se på solnedgangen og ha yoga på en sandbank.
Sandbanken var allerede okkupert av en gjeng med ungdommer så det var ikke plass til 34 damer til på yogamatter. Vi snudde og kom oss tilbake til hotellet hvor det ble yoga på takterrassen igjen.
Dette var solnedgangen vi fikk se før solen forsvant bak skyene.
Men alt i alt har det vært en herlig dag. Nå er klokken snart 22 her og jeg er stuptrøtt. Det tar på å ha ferie 😉
