Jeg begynte morgenen med yoga på stranden i dag. Apollo kalte det ihvertfall yoga. Litt enkel bøy og tøy ville jeg kalt det. Men det gjorde nå godt for den stive kroppen min etter enda en natt på en steinhard seng.
Etter å ha spist frokost tok Marianne og jeg taxi inn til Tirana. Hovedstaden ligger litt over 4 mil fra Durres og det tok ca 45 min å komme seg inn der.
Offisielt er det litt over 600 000 innbyggere i Tirana, uoffisielt over 700 000.
Vi ble sluppet av ved Skanderbegplassen hvor det historiske musset og operaen er. Der fant vi turistinformasjonen og fikk litt tips om hvor vi skulle gå. Det som var verdt å se lå i gangavstand rundt denne plassen.
Fra 1944 til 1992 var Albania en kommunistisk stat. En av lederne, Enver Hoxha, fikk laget et monument til ære for seg. Nå står den forferdelig stygge pyramiden å smuldrer opp midt i byen som et symbol på den dystre tiden. Det er uenighet om de skal jevne det med jorden eller om det skal få være der som et minne om den triste fortiden. Foreløpig står det ihvertfall, men det blir ikke gjort noe vedlikehold på bygget.
Vi fant noen koselige uterestauranter ved den gamle festningsmuren hvor vi spiste lunsj.
Det turister pleier å besøke her i byen er den store moskeen, matmarkedet og en bunkers fra kommunisttiden. Ellers synes ikke jeg byen var spesielt fin eller spennende.
Vi var tilbake i Durres før klokken var 17. Da gikk vi en god tur på stranden. Barbent i vannkanten. Og så spiste vi middag mens solen gikk ned i Adriaterhavet.
I dag ble det busstur et stykke sør-østover i Albania. Vi skulle besøke landets eldste by, som ble etablert i 6.århundre før Kristus. Her bor det rundt 70 000 innbyggere.
Den gamle bydelen, som er på bildet, blir kalt byen med 1001 vinduer. Gamlebyen og fortet på toppen står på UNESCOs verdensarvliste.
Det tok omtrent 1 1/2 time å kjøre fra Durres til Berat. På veien fortalte guiden litt om landet. Det var ikke alt jeg forsto av albaniaengelsken hans, men litt klarte jeg å plukke opp. Det bor 3 mill. innbyggere i Albania, men man regner med at det bor mellom 10-12 millioner albanere i andre land i Europa. Det er mange som reiser ut for å finne seg arbeid. Arbeidsledigheten er stor i Albania. En normal lønn her ligger på rundt 400€ i måneden. Dette er et av de fattigste landene i Europa.
Det var spennende å sitte på bussen å se hvordan de lever her. Det står ennå igjen mange grå triste boligblokker fra kommunisttiden. Dengang fikk alle familier make leilighet på noen å 50 kvadratmeter, uansett hvor mange de var i familien.
Men vi kjørte for det meste forbi små enkle eneboliger. Nesten alle hadde oliven- og frukttrær i hagene. Det var store dyrkede marker med meloner, mais, oliven, tomater og epletrær.
Innimellom så jeg flokker med geiter eller sauer. Og ikke en eneste flokk var uten en gjeter eller to.
Det så ikke ut som det var uvanlig at bøndene kom fra markene med hest og kjerre med avlingen sin istedenfor traktor. Det er ikke modernisert mye utpå landsbygden altså 🙂
Det var en smal og kronglete vei bussen måtte kjøre for å komme opp til festningen. Inni festningen var det små trange og bratte gater mellom kirker og små steinhus. Vi gikk rundt her oppe et par timer før vi spiste en tradisjonell albansk lunsj (kan poste litt om maten en annen dag).
Drueplantene henger over de trange gatene.
En gammel mann vinker meg bort for å se på suvenirene han selger. Det var flere andre som også solgte vevede tepper, duker og annet håndverk. Virkelig et idyllisk sted.
Byen ligger ved elven Osum. Heldigvis var det litt overskyet innimellom. Gradestokken var oppe i 28 grader i dag, så det var godt når den stekende solen forsvant bak skyene av og til.
Vi var tilbake i Durres før klokken 18 i kveld. Ganske trøtt og full av inntrykk, så i kveld blir det ihvertfall tidlig i seng.
I morgen tenkte vi oss inn til hovedstaden Tirana. Må jo se den også mens vi er her 🙂
Etter å ha vært hele sommeren hjemme i Bergen, med ganske skiftende vær, var det på tide å komme seg ut på tur igjen. Denne gangen valgte jeg Albania. Et land jeg ikke har besøkt før.
Marianne, som jeg ble kjent med på en reise til Sør-Amerika tidligere i år, ville være med. Veldig kjekt å få selskap på turen. Hun er like reisegal som meg og “samler” også på nye land å besøke.
Vi reiste fra Oslo lørdag kveld, og etter 3 timer og 10 minutter på flyet landet vi i hovedstaden Tirana.
Det var helt mørkt da vi tok bussen videre til Durres riviera. Da er det jo alltid spennende å stå opp neste morgen og se hvor vi er havnet.
Vi ble ikke skuffet da vi sto opp i morges. Etter en liten spasertur på strandpromenaden la vi oss med bassenget på hotellet. Vi bestemte oss for å ta det rolig første dagen. Det blir nok av utflukter resten av uken.
Og når det er opp mot 29 grader er det deilig å bare sole seg og plaske litt i bassenget.
Etter å ha stekt oss noen timer gikk vi tur langs stranden. Hvor mange kilometer stranden er har jeg ikke funnet ut, men bare på den turen vi gikk kom vi opp i nesten 15000 skritt.
Langs stranden er det selvfølgelig massevis av hoteller og restauranter. Siden høysesongen er over er det heldigvis ikke alt for mange folk her.
Så langt liker vi Albania veldig godt 🙂 I morgen skal vi på vår første utflukt. Da går turen til en by som heter Berat. Gleder meg som en unge til alt det nye jeg skal få se i uken som kommer.
Nå er det over tre måneder siden jeg har vært ute på reise. Siste turen min var i mai da jeg reiste fire uker rundt med buss og tog i Spania.
Rundreisen begynte med en jentehelg i Barcelona. Etter Barcelona reiste jeg videre alene. Da var jeg innom Zaragoza, Madrid, Sevilla og Malaga. I Malaga traff jeg først min datter og tok buss til landsbyen Yunquera. Etter at min datter hadde vært med meg noen dager kom en venninne til Malaga og vi var sammen noen dager i huset i Yunquera. Hun hadde leid bil så da ble det sightseeing både til Ronda og Marbella.
Fikk mye med meg de første ukene altså. Plassene jeg besøkte har jeg skrevet litt om før, så bare “bla” nedover.
De siste ni dagene jeg hadde igjen i Spania kom min datter ned igjen sammen med barna sine og min sønn. Da hadde vi booket oss inn på er hotel i Fuengirola. Her har vi vært flere år på rad nå. Det er kjekt for de minste når de kjenner seg litt igjen på stedene vi besøker.
For det meste var vi ved bassenget på hotellet. Men gikk noen turer ned til sentrum på stranden eller for å spise. Vi var også på et par utflukter. En dag i den flotte dyreparken i Fuengirola. Ungene synes det var veldig spennende. En annen dag tok vi toget til Torremolinos og gikk i krokodille-parken der. Her synes jeg det var alt for dyrt å komme inn for å se en haug med krokodiller på alt for liten plass. Vi fikk se når de matet krokodillene og det var jo veldig fascinerende da.
Mitt eldste barnebarn og jeg var også en tur i Aquamijas, et badeland i utkanten av Fuengirola. Der koste vi oss alene hele dagen og hun var så stolt for hun turte å ta to vannsklier.
Det kan jo lett bli litt frustrasjon og småkrangling når man bor så tett oppå hverandre over så mange dager. Vi hadde en liten leilighet med to soverom og et lite tekjøkken. Så jeg lærte ihvertfall at neste gang kan vi heller ha to leiligheter ved siden av hverandre. Da har vi to bad og to steder vi kan lage litt mat.
Nå har vi vært i syden sammen seks år på rad, helt siden eldstejenta ble født, så jeg håper at dette kan bli en fast ting vi gjør sammen på sommeren 🙂
Jeg hadde fått låne huset til en kollega som han eier sammen med tre andre kamerater. Tanken var at jeg skulle prøvebo huset og vurdere om jeg eventuelt skulle kjøpe det av de. Selv om jeg elsker å reise til nye steder har jeg lenge drømt om å ha mitt eget lille hus i Spania. Og litt oppe i fjellene et stykke unna turistmassene måtte jo være perfekt for meg.
Yunquera ligger litt over 60 km fra Malaga, det tar ca en time å kjøre opp her fra flyplassen. Den sjarmerende hvite byen er opprinnelig en romersk by bygget i middelalderen, med perfekt beliggenhet i nasjonalparken Sierra de las Nieves. Mange muligheter for flotte topp-turer altså.
Utsikten fra takterrassen var fantastisk vakker. Dessverre fikk ikke jeg gått noe i fjellet de dagene jeg var her. Det ble for lite med en uke her. De første dagene var min datter med meg her. Vi gikk rundt i de trange brosteinsgatene her og prøvde å gjøre oss kjent i byen. Selv om det er en relativt liten by kryr det av små gater på kryss og tvers så det er alltid noe nytt å få øye på. Det var også så varmt disse dagene at vi orket ikke tenke på noen topptur. Vi hadde nok med å gå opp til utkikkstårnet på toppen av byen.
De siste dagene hadde jeg besøk av en venninne. Da hadde vi leiebil og utvidet utfluktene til de nærmeste byene. Det ble tur til både Marbella og Ronda disse dagene.
Enda et bilde fra den herlige takterrassen. Husene ligger tett i tett, inntil og oppå hverandre. Jeg likte godt huset vi bodde i med tre etasjer, små rom og bratte trapper. Jeg fantaserte om hvordan jeg ville pusse opp og innrede huset når jeg hadde kjøpt det. Men så måtte jeg tenke litt lenger frem. Selv om jeg likte meg godt her ville det blitt veldig tungvint for meg å eie her i årene som kommer. Både med tanke på at jeg hadde vært avhengig av bil for å komme meg til og fra flyplassen og det at jeg måtte hatt hjelp til det meste av vedlikehold. Hadde jeg hatt noen å delt ansvaret med hadde alt vært lettere. Så da slo jeg kjøpet fra meg. Nå når jeg ser på bildene igjen lengter jeg litt opp igjen.
Kirken, Catedral de la Sereania, ble bygget i 1505. Vi klarte aldri å finne ut hvorfor den slo to-tre lyse lag og noen mørke slag helt ut i det blå. Når jeg kom hjem forklarte min kollega at de lyse slagene ringer kvart over og kvart på, de mørke slagene er klokketimene. Da gav klokkeklangen litt mening likevel.
Selv om det ikke ble noe huskjøp er jeg veldig glad for den lille uken jeg fikk her. Og jeg reiser gjerne tilbake. Det er både hoteller og campingplasser for de som vi vandre i fjellene her.
I går kom jeg hjem etter fire flotte og veldig varierende uker i Spania. Jeg har ikke fått oppdatert bloggen siden jeg var i Sevilla for et par uker siden. Mest pga frustrerende dårlig wifi på de forskjellige hotellene. Men også fordi jeg etter Sevilla har vært sammen med familie og venninne så jeg har ikke villet bruke så mye tid på bloggen.
Men her er altså en liten oppsummering av spaniaturen min. Som sagt så har det vært veldig varierende program disse fire ukene. Jeg begynte med en helg i Barcelona sammen med tre venninner hvor vi feiret 50-års dagen til hun ene. Høydepunktet der var helt klart METALLICA konserten vi fikk med oss søndag kveld.
Da de tre andre damene reiste hjem mandag morgen tok jeg buss videre til Zaragoza. Bussen kostet 160kr fra Barcelona. Ikke noe å si på det. Nå var jeg overlatt til meg selv i en helt ny by. Just the way I like it 😊 Her var det varmere enn i Barcelona og herlig å rusle rundt i den gamle bydelen med det store toget og katedralen. En rolig by med relativt lite turister (ihvertfall de to dagene jeg var der) Jeg har postet litt herfra før, så det er bare å scrolle nedover.
Jeg hoppet på en buss igjen som tok meg til hovedstaden Madrid. 170kr kostet denne turen og tok ca 3 timer. Madrid er en stor by med enormt mye mennesker. Og siden byen ligger mer en 600 meter over havet var det litt kaldere igjen her. Det er masse flott å se i Madrid også, men akkurat disse dagene følte jeg meg litt overveldet av folkemassene. Jeg fant heldigvis en stor rolig park jeg kunne gå tur i den ene dagen.
Fra Madrid tok jeg hurtigtog til Sevilla. Og Sevilla var like vakker som jeg har fått den beskrevet. Gradestokken kom over 35 grader om dagene og jeg valgte å ta turistbuss rundt. Det ble litt for varmt å gå over lengre strekninger. Men jeg er jo veldig glad i skikkelig varme så jeg koste meg veldig her. Som sagt så var dette siste stedet jeg blogget fra på turen. Scroll ned om du vil lese mer herfra.
Siden jeg var i Sevilla en dag ekstra og min datter skulle komme til Spania måtte jeg droppe planene om å reise innom Cordoba. Det får jeg ta en annen gang.
Fra Sevilla tok jeg buss rett til Malaga og plukket opp min datter på flyplassen. De siste 16 dagene av ferien skulle jeg bare være rundtomkring i Andalucía området.
Min datter og jeg overnattet en natt i Malaga før vi tok bussen opp i fjellene til en liten landsby som heter Yunquera. Den ligger i nasjonalparken Sierra de las Nieves. En sjarmerende liten landsby med hvite murhus tett i tett. Jeg hadde fått låne et hus av en kollega av meg. Vi nøt de varme dagene med å gå litt turen og sitte på takterrassen å sole oss. Et deilig sted. Her snakker alle bare spansk, så jeg måtte virkelig prøve å få frem de få glosene jeg hadde lært, men det gikk ikke så veldig bra. Det ble for det meste peking, nikking og noen forvirrete smil innimellom. Men vi klarte nå oss her også. Vi fant frem og fikk tak i det vi trengte. Etter fire dager fulgte jeg min datter ned igjen til Malaga. Hun reiste hjem igjen og en venninne kom ned. Hun hadde leid bil, så vi kom oss opp igjen til Yunquera på kvelden. Hun var sammen med meg fra lørdag til tirsdag i landsbyen. Det vil si, siden hun ikke hadde fått kofferten sin da hun landet reiste vi en tur til Marbella om søndagen. Det tok ca en time ned gjennom vakkert fjellandskap. Her er det også laget terrasser i landskapet som man dyrker korn og grønnsaker på. Mandagen ville jeg vise henne den vakre Ronda. Den ligger også en liten times kjøretur fra Yunquera.
Jeg kan poste litt mer bilder fra de turene i løpet av helgen. Dette skulle liksom bare være en kort oppsummering av turen min.
I så fall reiste vi ned igjen fra landsbyen tirsdag formiddag. Fra nå av skulle jeg ha de siste ti dagene i Fuengirola sammen med mine barn og barnebarn. Da ble det skikkelig familieferie med alt det innebærer av både aktiviteter og følelsesutbrudd. Det er noen år siden jeg har vært på tur med begge mine barn samtidig, så det var godt for oss alle. Og barnebarna mine var veldig glad for at onkel var med på tur. Jeg vil også poste litt mer fra hva vi fant på i Fuengirola.
Sent i går kom jeg sliten hjem. Selvfølgelig har jeg pådratt meg en luftveisinfeksjon siste dagen i ferie. Jaja, selvfølgelig bra at det var siste dagen da. Men jeg blir veldig ofte syk når jeg er på vei hjem igjen. Jeg konkluderer med at det ikke er bra for meg å avslutte ferier.
Men nå avslutter jeg ihvertfall bloggingen for denne gang. Skal poste mer fra vakre Yunquera og andre steder i Andalucía i løpet av helgen.
Jeg hadde en herlig dag i Sevilla i går også. Gradestokken var oppe i 38. Veldig hett men jeg nøt det. På formiddagen gikk jeg opp i Torre del Oro, tårnet dere ser til høyre for elven Guadalquivir. Bare den korte klatreturen der var krevende nok i varmen. Tårnet ble bygget i det 13.århundre for å kontrollere hvem som kom seilende inn til byen. Det var da en kjetting over elven for at ingen kunne snike seg forbi. Tårnet fungerte også som et forsvarsverk mot sjørøvere som kom inn fra Atlanterhavet.
I middelalderen ble det brukt som fengsel leste jeg på nettet.
Det var en flott utsikt oppe fra Torre del Oro. Vakkert at den høyeste bygningen her er den store katedralen.
Etter å ha vandret litt rundt i bydelen Macarena gikk jeg tilbake til “min” bydel Arenal. Nå var det ikke så lang kø for å komme seg inn Real Alcazar, så da benyttet jeg muligheten til å få tak i billetter. Det er vel dette kongelige palasset Sevilla er mest kjent for og da hadde det jo vært dumt å ikke få vært innenfor murene her.
Alcazar var opprinnelig et arabisk palass som ble bygget i år 913. I de senere årene har det blitt bygget flere bygninger og gjordt om på av kristne kongelige. Vakre palasser med fliser fra det 16. århundre.
Jeg får poste litt mer bilder fra innsiden etterhvert.
Hagene var helt fantastisk og ikke minst var det deilig at det ikke var så mye folk her sent på ettermiddagen.
Sevilla er nok en by jeg kommer til å besøke igjen, får jeg håpe.
Nå har jeg tatt bussen til Malaga. Jeg måtte droppe turen innom Cordoba siden jeg ble en dag lenger enn jeg egentlig skulle i Sevilla. Den får jeg ta en annen gang. Jeg har en følelse av at jeg kommer til å være endel her i Andalucía i årene som kommer. Her liker jeg meg virkelig godt.
Jeg skal møte min datter på flyplassen i Malaga om noen timer. I morgen skal vi reise litt opp i fjellene til en landsby som heter Yunquera. Gleder meg veldig til å komme bort fra storbyene og gå litt i naturen nå.
For en nydelig by! Det var helt herlig å komme ned her etter noen dager i Madrid. Deilig temperatur og en avslappende atmosfære. Enda en gang fikk jeg bekreftet at de millionbyene er ikke noe for meg. Seville er også en ganske stor by altså, med hele 700 000 innbyggere, men allikavel er det veldig rolig her. Det kan jo ha noe med at det er helg nå og temperaturen har vært oppe i 37 grader på det varmeste. Da orker man ikke så mye annet enn å ta livet helt med ro.
Lørdag kveld var det mange av de spanske damene som gikk i flamenco-kjoler. Om det var en spesiell fest de skulle på eller om dette er vanlig outfit en lørdag vet jeg ikke. Mange vakre og fargerike kjoler var det ihvertfall. Jeg klarte å snike meg til et bilde av noen av de.
I gatene er det jenter som danser flamenco og noen spiller klassisk gitar. Det er virkelig et eventyr å gå rundt her.
Hotellet mitt ligger i en trang gate et par minutter fra den store katedralen, Catedral la Giralda. Det var så varmt i dag at jeg orket ikke gå så mye, selv om de fleste serverdigheten lett kan nåes til fots. Jeg hoppet heller på en turistbuss og tok den en runde rundt.
Jeg hoppet av bussen ved parken Maria Luisa og ruslet gjennom den og tok bilder av nydelige bygninger og fontener før jeg kom til Plaza de Espana.
Bygningen her er bygget i 1928 og er en halvmåne med et flott tårn i hver ende. Den er bygget til den Iberio-amerikanske utstillingen i 1929. Formen på bygget symboliserer at man omfavner alle de amerikanske landene. I en liten kanal som går rundt på forsiden av bygget kan man låne robåt å padle rundt i.
Planen var at jeg skulle reise videre til Cordoba i morgen, men jeg har bestemt meg for å bli her til tirsdag. Her var det så deilig å være og masse jeg ennå vil se. Nå har jeg vært på hotellet mitt et par timer å kjølt meg ned, så nå er det på tide å komme seg ut igjen i varmen. Sulten er jeg også. Jeg skal prøve å poste litt mer herfra i morgen.
Nå har jeg vært i Madrid i tre dager og jeg er ganske lei av masse folk og bråk. Stakkars de som bor her sier bare jeg. Storbyen Madrid, som ligger 667 meter over havet omtrent midt i Spania, har 6,5 millioner innbyggere! Mer enn i hele Norge altså. Bare i selve sentrum bor det 3,3 mill.
Disse dagene har jeg nesten bare vært rundt i den gamle bydelen. Jeg måtte nok hatt et par uker på meg til å utforske hele denne store byen.
Første dagen jeg kom her var det bare 18 grader og mye vind, men det ble heldigvis bedre vær. I dag har temperaturen vært oppe i 26 grader. Det er mange små og store plaza man kan sitte seg ned på en resturant.
Bildet over er av det kongelige palasset. Det var laaaaang kø for å komme seg inn der, så jeg nøyet meg med å ta bilder fra utsiden. Før jeg gikk inn i den store flotte katedralen ved siden av, Catedral de la Almudena.
Hotellet mitt er midt i sentrum med utsikt over Puerta del Sol. Her er det mye liv fra morgen til sent på natt. Folk spiller og synger, noen danser og andre har kledd seg ut som Disney-figurer for å tjene litt penger. Jeg trenger ikke gå langt for å få litt underholdning ihvertfall.
I dag trengte jeg å slappe av litt så jeg gikk til Parque de El Retiro. Parken virket nesten like stor som Bergen sentrum. (Kanskje jeg overdriver litt nå) Her ruslet jeg ihvertfall rundt noen timer og satt litt å solte meg. Det var helt herlig å gå rundt borte fra folkehavet og trafikkstøyen. Her kunne jeg høre fuglene kvitre og nyte synet av blomster og trær. Man kunne til og med leie robåt å komme seg ut på den tillagte dammen her.
Jeg må jo si at Madrid er en spennende by å være i, men akkurat i dag ble det for mye folk for meg. Jeg poster mer bilder av alt det flotte jeg så her når jeg kommer hjem igjen.
Nå har jeg vært i Spania i en uke, men det føles som jeg har vært borte mye lenger. Jeg har fått sett mye allerede i de tre byene jeg har besøkt hittil. Først Barcelona, så Zaragoza og nå Madrid altså. I morgen reiser jeg videre til Sevilla. Jeg tar hurtigtog herfra klokken 11 og er framme i Sevilla allerede klokken 13.40. Gleder meg til å se den byen jeg har drømt om å besøke i flere år.
Nå skal jeg ut å spise middag før jeg tar en tidlig kveld (igjen) og pakker kofferten enda en gang.
