Tilfeldigvis fikk vi greie på at METALLICA skulle ha konsert siste dagen vår i Barcelona. Vi fire damer satt på sightseeing-bussen. Da vi kjørte forbi den olympiske stadion så hun ene av oss at de holdt på å rigge til konsert. Jeg snudde meg og fikk et glimt av en stor plakat der det sto Metallica på. Vi koblet oss på nett med en gang og begynte å søke opp om det virkelig stemte at de skulle ha konsert der akkurat i dag. Dette var som sagt siste dagen vår i Barcelona. Vi hadde vært fire damer på helgetur for å feire en 50-års dag.
Vi klarte ikke helt å tyde all spansken på siden vi fikk opp så vi måtte sitte å trippe på bussen i en hel time til før vi kunne be om hjelp i turistinformasjonen. De kunne ikke bestille billettene for oss, men de var nå veldig hjelpsom med å oversette den spanske siden til Ticketmaster. Etter mye om og men fikk vi kjøpt billettene. Og vi var storfornøyd. Tenk å få se METALLICA på selveste Olympiastadion i Barcelona. Det er plass til 70 000 mennesker der. Litt mer enn da jeg så de i Oslo Spectrum for endel år siden.
Vi reiste ned på stranden for å spise litt før vi dro opp igjen til hotellet for å gjøre oss klar. Fire godt voksne damer kledde seg i de varmeste klærne vi hadde i kofferten. Det blir ganske kjølig på kveldene ennå. Vi hadde fått sitteplasser ganske lang oppe på tribunen også, så da ble det viktig å holde seg varm.
Konserten var helt rå, som vanlig når METALLICA har konsert. Vi satt jo så langt vekke at det var vanskelig å se hvor de var på scenen men det gjorde ikke så mye. Det var store skjermer der så vi fikk nærbilde av disse kjekke mennene. Og jeg ble nyforelsket igjen. Det er det kuleste bandet jeg vet om altså. De spilte i to timer før de gikk av scenen.
Publikum hadde ikke fått nok. Vi hadde jo ennå ikke fått favorittlåten vår. Vi sto der ganske lenge å ventet før de kom på scenen igjen. DA spilte de Nothing else matters og publikum var helt i ekstase.
Jeg får dessverre ikke lastet opp videoen her. Nettet er alt for dårlig her på hotellet.
Dette var en perfekt avslutning på helgen vår i Barcelona. En dag jeg aldri kommer til å glemme.
Nå sitter jeg på bussen til Zaragoza etter en herlig helg i Barcelona. Vi var fire damer sammen der for å feire en 50-års dag. Vi ankom byen fredag kveld etter at det ble 1 1/2 time forsinket fra Bergen. Det regnet og var litt kjølig, men vi var optimistisk for det var meldt sol og nydelig vær de neste dagene.
Hotel Colon som vi skulle bo på var sentralt plassert i den gotiske delen av byen, med en fantastisk utsikt til den store katedralen fra terrassen vår. Vi hadde ikke mindre enn bestilt master-suiten så vi fire kunne bo på samme rom. Den var helt nydelig med god plass til oss alle.
Første kvelden gikk vi ut å spiste nydelig tapas på en resturant i en av de smale gatene. Det ble en tidlig kveld siden noen av oss hadde vært tidlig oppe og reist rett fra jobb til flyplassen.
Lørdag våknet vi til skyfri himmel og en deilig temperatur. Vi hoppet på turistbussen og tok den rundt i byen. Det er allerede høysesong for turister her så det ble lange køer til bussene og alle attraksjonene. Vi orket ikke å prøve å få tak i billetter til de forskjellige stedene. Det viktigste for oss var å være i Barcelona og nyte dagene sammen.
Selv om vi ikke kom oss inn i Segrada Familia eller andre serverdigheter fikk vi sett alt utenifra ihvertfall. Vi har shoppet litt på La Ramblas, gått tur i Park Guell, spist lunsj på Barcelonetta-stranden og sist men ikke minst vært på en helt rå konsert med selveste METALLICA på den olympiske stadion på Montjuic. En fantastisk avslutning på en flott helg. Det må jeg skrive om litt senere. Nå begynner jeg å bli litt småkvalm av å ha hodet ned i mobilen. Jeg ankommer Zaragoza om et par timer som blir neste stopp på min rundreise i Spania. Gleder meg til å bli litt kjent der også.
Om en uke reiser jeg til Spania igjen. For to år siden, da jeg var der sist, reiste jeg langs kysten fra Barcelona og helt til Gibraltar. Da brukte jeg 33 dager og var innom mange spennende byer. Jeg ble helt forelsket i kysten, fjellene og de mange mauriske palassene. Denne gangen begynner jeg også i Barcelona men reiser inn i landet.
Første helgen når jeg er i Barcelona er jeg sammen med tre andre damer. Her har jeg vært en del ganger nå, men jeg blir aldri lei denne byen. Her skal vi feire 50 års dagen til en av de. Når de reiser hjem igjen til Norge mandag morgen fortsetter jeg rundturen min. Da tar jeg først buss eller tog til Zaragoza og blir der et par dager før jeg reiser videre til hovedstaden Madrid. Jeg har mange ganger planlagt å se den flotte hovedstaden i Spania, men ennå ikke fått muligheten til det. Så her må jeg vel mist ha 3-4 dager.
Etter Madrid reiser jeg videre med hurtigtog til Sevilla tenkte jeg. Som sies å være en av Spanias vakreste byer. Høydepunktet blir det mauriske palasset og hagene rundt. Derfra gjør jeg et stopp i Cordoba for å se den store moskeen La Mezquita.
Da har jeg vært på sightseeing et par uker og det er tid for å slappe mer av. Jeg har vært så heldig å få låne et hus av en venn i en landsby med vakre hvite murhus som heter Yunquera. Den ligger litt oppe i fjellene en times tid kjøring fra Marbella. Her skal jeg slappe av og gå litt turer på fjellet tenker jeg. Da får jeg også besøka av en venninne i noen dager.
Etter en uke i landsbyen drar jeg ned til velkjente trakter for å plukke opp min datter og mine to barnebarn på flyplassen i Malaga. De siste ni dagene mine i Spania skal jeg tilbringe med de i Fuengirola. Det kommer til å bli gøy. Da blir det masse bading og soling. Så kanskje jeg blir litt brun på kroppen også før jeg reiser hjem igjen til Norge.
Så lenge jeg har nettforbindelse vil jeg blogge litt hver dag, så det er bare å følge med meg på turen min. Er det noen som har tips om hva jeg må få med meg på disse stedene er jeg takknemlig for en kommentar her 🙂
Jeg kom hjem sent i går kveld. Flyet fra Beograd gikk klokken 11.40 til Oslo og der måtte jeg vente i 6 timer til flyet gikk videre til Bergen. En lang og kjedelig reisedag altså.
Fire overnattinger, med tre hele dager i Beograd var nok til å se det som er verdt å se her. For å være ærlig så følte jeg at jeg var ferdig etter 2. døgnet. Siste dagen satt jeg for det meste i en park å leste bok. Det var over 20 grader så det var deilig å bare ta livet helt med ro.
Hram Svetog Save, eller St. Sava kirken, er den største i Balkan og en av de viktigste ortodokse kirkene i verden. Den ble bygget 1175-1236 av den første erkebiskopen i Serbia.
Domen er hele 30 meter i diameter. En vakker bygning.
Den holdt på å bli rehabilitert innvendig, men det gikk an å gå ned i kjelleren. En svær sal med noen nydelige malerier på vegger og i taket. Og selvfølgelig med gull over alt.
De som besøkte kirken korset seg når de kom inn og gik ut. Kysset dørkarmen og statuen av jomfru Maria.
De fleste serberne er veldig religiøse.
Langs elven Sava var det flere husbåter, eller hva man kan kalle det, som folk bor i permanent.
Alt var ikke like vakkert 😄
Her møtes elvene Donau og Sava. Det går sightseeing- båter rundt på elvene. Det koster 20 euro for et par timers tur.
Langs elven var det også flere båter med restauranter og nattklubber.
Bilde er tatt fra elven opp mot festningen. Andre dagen jeg var her gikk jeg over 21000 skritt. Da hadde jeg gått ned til det bohemske kvartalet, Skadarlija, langs elven Sava og opp gjennom festningen og tilbake til gågaten. Som sagt, Beograd er en svær by.
Det går noen gamle trikker rundt i byen. Siden det meste står med kyrillisk skriftspråk her klarte jeg ikke å finne ut hvor disse trikkene gikk eller om det var noen steder utenfor byen som var verdt å besøke. Turistinformasjon var det dårlig med her i byen.
Siste middagen min her i Beograd. Serbisk kebab. Skikkelig fancy greier. Noen kjøttboller i tortillalefse satt oppå potetmos med litt syltet løk på toppen. Smakte godt, men savnet litt mer grønnsaker og krydder i alle rettene jeg spiste her.
Nå er jeg altså kommet meg hjem igjen. Kort oppsummert var Beograd en stor by, med en avslappende stemning og en flott gågaten. Men ellers var det lite å finne på. Byen kommer langt ned på listen over byer som må besøkes. Men som alltid er det gøy å ha vært der også 😊
Jeg leste på nettet at man har ikke opplevd Beograd hvis man ikke hadde vært i Skadarlija, det bohemske området i byen. Det var en koselig gate med brostein og fargerike restauranter. Området ligger i den gamle bydelen og har til og med sitt eget flagg.
Bydelen er vernet som et viktig kulturminne. Her besøkte viktige kunstnere og forfattere byen på slutten av 1800-tallet og på 1900-tallet.
Sigøynere bosatte seg her i 1830 og helt frem til 1872 kaltes gatene bare for Sigøynerbyen.
Etterhvert kom kunstnerne og slo seg ned i det da så fargerike område.
Skadarlija er, etter festningen i Beograd, den mest besøkte turisatraksjonen her. Her viser et skilt retningen til andre kunstneriske kvartaler i forskjellige byer i Europa.
Montmarte i Paris og Plaka i Athen har jeg faktisk besøkt.
Det var litt tidlig på dagen jeg var her, så det var ikke mye folk i gatene. Men de fleste restaurantene var åpen. Selv om klokken bare var 13.00, satt jeg meg ned her og bestilte en øl. For det er vel det man gjør når man besøker Skadarlija.
En 0,5 liter øl på uterestaurant koster mindre enn 20,- kroner her. Og en god middag under hundrelappen. En billig by å feriere i altså.
Resten av dagen ruslet jeg rundt i byen, langs elven og gjennom festningsområdet igjen. Jeg får skrive litt om derimot morgen. Jeg klarer å orientere meg greit nå. Det er en stor by med 1,4 millioner innbyggere, men likevel er det en ganske avslappende stemning i byen. Det virker som det alltid er tid til å rusle i parkene eller treffe folk på kafeer. Og alle kelnere er veldig hyggelig og ønsker velkommen til Serbia. Synes ikke Beograd er så verst jeg.
Jeg våknet tidlig søndag morgen etter en god natts søvn. Nå var jeg spent på å gå ut og se hva Beograd hadde å tilby. Det tok et kvarters tid å gå fra hotellet til selve sentrum. Veien mot sentrum var ikke særlig vakker. Masse grå murbygninger i dårlig stand og skitne biler som var parkert godt oppå fortauet.
Men da jeg kom opp til sentrum åpnet det seg en bred gågate med flotte butikker og restauranter. Det var allerede endel folk ute tidlig på dagen.
Den lange gågaten førte helt til Kalemegdan-parken og Festningen i Beograd. Festningen ble startet bygget i det 2. århundre og bygget på og opp igjen helt frem til den 18. århundre. Hele 44 ganger har Beograd blitt bombet i forskjellige kriger oppigjennom historien.
Festningen ligger på elvebanken der hvor elvene Donau og Sava møtes.
Inne på festningsområdet var det et militærmuseum. Her var det utstilt alle mulige tankser, kanoner og raketter. Man kunne gå inn for å lære mer historie også, men det hadde jeg ikke lyst til den dagen. Det var herlig å bare rusle rundt på festningen å nyte sommeren. Temperaturen var oppi 23 grader.
Utover dagen virket det som alle familiene i Beograd gikk tur i parken og gågatene. Det aulet med folk overalt.
Utsikt fra festninger over elven Sava og partybåtene som ligger der.
Damene i byen benyttet søndagen til å selge håndarbeidet sitt i gatene. Det var også mange boder med suvenirer i gågaten og i parken.
På ettermiddagen satt jeg meg på en uterestaurant for å spise middag. Heldigvis var det noe sunn mat på menyen. Kyllingfilet med grillete grønnsaker.
Jeg var utslitt av all trakkingen da jeg kom tilbake på hotellet. Da hadde jeg gått litt over 19000 skritt tilsammen. Jeg la meg tidlig og leste en god bok. Det er ofte når man har mulighet til å slappe av at man kjenner hvor mye man faktisk trenger det.
Nå har jeg spist frokost, fått tak i et bykart og er straks på vei ut igjen i den store byen. Det er meldt litt overskyet i dag, men fremdeles godt og varmt.
Joda, nå er jeg i Serbia av alle steder. Jeg landet i Beograd litt over klokken 20 i kveld, tok ut 10.000 serbiske dinarer og fant meg en taxi inn til sentrum. Jeg måtte få kupong til taxien inne på flyplassen. Det var fastpris på 1800 dinarer til byen. Ca 150,- norske. Dobbelt så mye som jeg hadde lest på Internett at det skulle koste. Men første taxituren jeg tar i et nytt land regner jeg alltid med at jeg betaler litt ekstra for. Sånn er det bare.
Turen inn til byen er nesten to mil. Vi kjørte forbi enorme boligblokker med sikkert 10 etasjer og flere tusen leiligheter. Det var jo blitt mørk så var ikke lett å se forbi blokkene og sentrene som lå langs veien. Alt så gammelt og slitt ut. Ikke det beste førsteinntrykket. Men jeg vet jo at mye forandrer seg i dagslys.
Jeg var på hotellet klokken 21 ca og for trøtt til å gå ut for å finne meg noe å spise. Jeg var skrubbsulten etter den lange reisen fra Bergen, med mellomlanding i Stockholm. Heldigvis var det en restaurant på hotellet, så jeg gikk ned å bestilte en kyllingrett med ostesaus. På resturanten var det bare menn. Mange som hadde tatt på seg sine beste poliester-treningsdrakter med striper på siden og boblevester selvfølgelig. I Bergen hadde vi nok dømt de og tenkt at de ihvertfall ikke tilhørte den lovlydige delen av befolkningen. Men ser ut som det er hva man skal kle seg i her, selv en lørdagskveld ute på resturant.
Mistet litt appetitten da maten kom. Kyllingen svømte i fett og ost. Siden jeg var så sulten fikk jeg nå ned en del. Bra jeg hadde en stor øl å svelge ned med.
I morgen tidlig er jeg veldig spent på å se byen i dagslys. Byen som blir kalt Europas gjemte perle.
Arbeidsplassen min er blitt flyttet til Sandviken så nå har jeg flere turmuligheter i nærområde. Jeg benytter ofte to timer av hviletiden min til å kommer meg opp på fjellet. I går var det en nydelig dag og jeg fikk meg en herlig tur opp Stoltzekleiven.
Stoltzekleiven er en bratt tursti opp mot Sandviksfjellet. Stien er 900 meter lang og har 722 trappetrinn. Toppen er 383 MOH.
En gang i året blir verdens bratteste løp arrangert her og rekorden er på 7 minutter og 54 sekunder. Den er jeg langt unna for å si det mildt. Er man i normal grei form tar turen 20-30 minutter.
For noen år siden, i 2015, hadde jeg bestemt meg for ar jeg skulle gå denne turen 100 ganger på et år. Jeg klarte faktisk å gjennomføre målet. Men må innrømme at jeg var ganske lei Stoltzehelvete etter de 60 første turene. Et sånt mål skal jeg ikke sette meg igjen. Det er alt for mange andre turen å gå rundtomkring Bergen. Men kanskje jeg kan gå ihvertfall en gang i løpet av døgnene jeg er på jobb.
Som oftest går jeg ned igjen Munkebotn og kommer ned til Sandviken sykehus eller jeg tar turen bort til Fløyen hvis jeg har god tid.
I går var ihvertfall en herlig dag, vår i luften og en vakker solnedgang. Stoltzen på sitt beste.
Det er mer enn tre uker siden jeg kom hjem fra Sør-Amerika nå, så jeg tenkte jeg skulle prøve å lage et lite sammendrag av høydepunktene på turen. På 12 dager var jeg innom fire land. Det var andre gang jeg var i Sør-Amerika. For et par år siden reiste jeg rundt i Peru på jentetur. Denne gangen ble det gruppetur med 21 andre reiseglade folk. Vi var innom Argentina, Uruguay, Paraguay og Brasil.
Vi landet i Buenos Aires tidlig en søndag morgen. Etter å ha reist fra snø og kuldegrader i Norge var det herlig å komme ut fra flyplassen og kjenne 30 grader på kroppen. Vi skulle være her i 4 dager. Jeg hadde ikke meldt meg på noen fellesturer, så jeg ruslet rundt i den svære byen for meg selv. Den ene dagen tok jeg “hopon-hopoff”-buss rundt i byen. Det er en flott og moderne by med nesten 3 millioner innbyggere. Dessverre var det mye fattigdom her. Om morgningene så jeg barnefamilier som samlet sammen madrasser og andre eiendeler etter å ha sovet på gaten om natten. Forferdelig trist å se.
Et sted jeg likte spesielt godt i Buenos Aires var bydelen La Boca, som er en av byens mest kjente bydeler og en skikkelig turistattraksjon pga de fargerike husene, kafeene og parene som danser tango på restaurantene.
Bydelen ble på midten av 1800-tallet hjemmet til italienske og spanske innvandrere. De som fikk jobb på havnen kom hjem med malingsrester som de malte husene sine med. Det er ennå det fattigste området i Buenos Aires og ganske farlig å oppholde seg på kveldene. Kafeer og butikker stenger klokken 17 og da bør ikke turister gå å surre rundt her.
Uruguay
Mens jeg likevel var i Buenos Aires ville jeg bruke en av dagene til å reise over til Uruguay. Det gikk ferge over Rio de la Plata flere ganger for dagen til en liten by som het Colonia del Sacramento. Nå var det fire andre fra gruppen som også hadde tent på den ideen og ble med meg. Etter en time på fergen og 5 minutter i en taxi var vi i en nydelig liten by. Denne gamle delen av byen var opprinnelig et portugisisk fort fra 1680. Gamlebyen står nå på Unescos verdensarvliste.
Allerede etter to dager i støyende og varme Buenos Aires var det helt herlig å ha en dag vekke fra byen. Her i Colonia var det stille og rolig, lite biler og frisk luft. Helt herlig å rusle rundt her og til slutt sitte seg på en uterestaurant å nyte en enkel lunsj. Kan virkelig anbefale denne turen over elven for de som allerede er i Buenos Aires.
Paraguay
Etter en til dag i Argentina fløy vi opp til grensen inn til Paraguay.
Det regnet for det meste de to dagene vi var her. Første dagen besøkte vi den gamle jesuittiske misjonsbyen Trinidad, som også står på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Det ble ikke rare omvisningen siden det regnet så voldsomt, men vi sto under et tak mens guiden fortalte hele historien om jesuittene som kom til Paraguay på 1600- og 1700-tallet. Og litt til…..
Vi besøkte også en Mate-plantasje her og et svært vannkraftverk som produserte strøm til både Paraguay og Brasil.
Andre dagen kjørte vi over hele landet med buss. Fra Encarnacion til Iguazu i Brasil. Hele veien så vi rød jord pga jerninnholdet i jorden, svære marker med mais, bønner og korn og små enkle gårdshus. Jeg synes det var fint å sitte på bussen å se landskapet fyke forbi og få et lite inntrykk over hvordan de lever her i landet.
Brasil
Brasil var det absolutte høydepunktet på turen. Først hadde vi to dager der vi besøkte de mektige Iguazu-fossefallene. 275 fosser som velter over Paranaplatået og nesten hundre meter ned i dypet. Fossene strekker seg over et område på 3 kilometer. Fossene ligger på grensen mellom Paraguay, Argentina og Brasil. Vi fikk sett området fra Argentina første dagen og Brasil andre dagen. To helt fantastiske dager.
Etter Iguazu fløy vi til Rio de Janeiro. Der hadde vi tre dager på oss til å ta inn alt det fantastiske fargerike denne byen hadde å tilby. Tre dager var selvfølgelig alt for lite, men vi fikk nå i hvert fall komt oss opp på både Corcovado-fjellet til Kristus-statuen og på Sukkertoppen. Begge toppene har en utsikt over byen som kan ta pusten fra enhver.
Vi besøkte også en samba-skole som var i full gang med å forberede til karnevalet som begynte 5. mars i år. Og jeg hadde litt tid til å rusle på stranden sammen med to andre jenter fra gruppen vår. Så nå har jeg fått sand både fra Ipanema- og Copacabana-stranden mellom tærne. Stemningen langs stranden når solen begynte å gå ned var helt magisk. Deilig temperatur, fengene musikk, lukten av grillet kjøtt, lek og latter. Skikkelig sommerfølelse. Å så gjerne jeg skulle blitt der noen dager lenger. Jeg håper inderlig jeg får mulighet til å reise tilbake der en gang. Det er ikke veldig ofte jeg forelsker meg i steder, men jeg ble virkelig forelsket i Rio. Tror alle som har vært der kan forstå det.
Det er bare å scrolle nedover hvis du vil lese mer om mine turer 🙂
