Det er masse ekorn rundt i parkene her. Vi traff på en gjeng i en liten park etter vi hadde shoppet litt i Soho. Jeg hadde en nøttebar i vesken min og min søster hadde en som vi lokket de med :-D. De var litt skeptisk med en gang men til slutt fikk vi nesten hele gjengen rundt oss. Så søte. Litt spesielt. I Norge går vi å mater endene i parkene, men her mater vi ekonene. Må jo si at jeg er mye mer glad i naturopplevelser enn storby, så dette ble et høydepunkt denne dagen.
Vi var å handlet i Soho i dag og trakket rundt omkring. Var nedom Ground Zero, men kunne ikke komme oss inn på selve område siden ikke alle av oss hadde med oss id. Fant ut at vi kunne ta turen til Frihetstatuen i dag, men da vi kom ned til Battery Park så vi at siste båt gikk om 10 min. Altså kl 16.00. Vi fikk ikke kjøpt billetter heller. De var utsolgt. Så da blir det vel en tur ut der i morgen. Men har nå fått noen fine bilder av henne allerede fra båtturene våre. Det har regnet et par ganger i dag. Ikke lite regn som kommer ned fra himmelen her. Heldigvis hadde jeg tatt en regnponsjo fra bussen som jeg kunne tre over meg og handleposene mine. Ble litt latter og mobbing fra mine søsken når jeg så ut som den posedamen der jeg trakket gjennom gatene. Jaja, er man turist så er man turist.
Min yngste bror liker å smake på litt forskjellig øl når han er ute å reiser. Jeg er ikke så veldig tøff. Holder meg til det jeg kjenner. Denne Arrogant Bastard ale måtte han jo bare prøve selvfølgelig. Ølen smakte visst drit, men det sto en advarsel om det på baksiden 😀
Nå begynner vi på 4. dagen her i New York. Vi trakker selvfølgelig rundt hele dagen og ser på livet. Masse rare folk oppover timesquare. Ikke alt vi klarer å få med oss på bilder. I går var vi også på båtcruice rundt Manhatten island. Det var så varmt at vi tenkte vi skulle holde oss nær vannet. Vet ikke om det hjalp veldig da men….. 2. dagen tok vi en hop on hop off buss rundt i down town for å orientere oss og se hva vi vil utforske mer. Masse å se på her. Vi har også tatt fergen til Staten Island. Så har vi avsluttet dagene med øl og morro på takterassen “vår”. Herlige dager……
Vi har på listen vår at vi skulle drikke øl på en takterasse i New York. Jubelen ble stor da vi fant en flott terrasse på taket hvor vi leier i går kveld. Min lillebror løp ned og fant fotoutstyr og jeg stoler og resten av gjengen. Tok med oss noen øl og fikk noen fantastiske nattbilder av byen. Jeg skal poste noen av bildene brødrene mine tar etterhvert. Jeg var oppe på taket igjen nå og tok litt bilder. Temperaturen er ganske høy. Oppi 31 grader. Just how I like it.
Vi landet på Newark International Airport kl 12.30 i dag. 8 timers flytur fra Oslo. Det ble ikke my søvn på flyet, så kjenner at døgnet er litt snudd nå ja. Det eneste vi har gjordt i dag er å rusle en tur i Sentral Park. Kun 5 min å gå fra leiligheten vi bor i på Manhatten. Er storfornøyd med lokaliteten på stedet. Vi er litt trøtt i trynet hele gjengen, så det blir nok en rolig kveld. Skal en tur på Hard Rock cafe å spise middag nå. Etter det er det rett i seng så vi er utvilt til å oppdage New York city i morgen. Herlig å være her med søsknene mine 🙂 Vi koser oss stort.
Alt pakket og klart til New York tur. Gleder meg veldig nå. I morgen reiser jeg en uke på jobb, så er det rett fra jobben til Flesland neste mandag. Ble litt mye å pakke til denne gangen da.
Det blir min storesøster, mine to brødre og samboeren til ene broren min som reiser. Desverre blir ikke min eldste bror og konen med denne gangen. Tror vi kommer til å få en helt fantastisk tur. Vi satt hos min søster for noen helger siden og laget en liste over alt vi ville gjøre og se. Listen ble ganske så lang. Ikke noe latsmannsferie dette nei 😀 Vi har til og med booken en to dagers tur til Niagarafossen. Så det er både shopping, fornøyelse og rundturer på listen vår. Er så utrolig spent….Har ikke vært på tur med alle søsknene mine siden vi var liten og har aldri vært i New York.
Min søster har vært der et par ganger, så hun har jo litt oversikt. Heldig som har henne med oss. Vi har visst gitt henne hovedansvaret for å arrangere hele turen 😛 Så herlig med storesøstre altså…….
Kommer til å bli en knalltur, så følg med på all moroa vi skal finne på…….
Vi tok fly til Dakar i Senegal da vi skulle til Afrika i 2011. Da måtte vi kjøre i 10 timer for å komme oss over grensen til Gambia. Siden vi mistet flyet i Lisboa kom vi frem et døgn senere enn planlagt. Men han som skulle møte oss på flyplassen sto der ennå.(Vi hadde ikke fått tak i han på telefon for å gi beskjed) Heldigvis, for vi hadde aldri klart å finne frem i det kaoset alene. Bilturen til grensekontrollen var alt annet enn behagelig. Vi tok en public taxi, det er en stasjonsvogn som er laget om til en 8 seter og den skulle fylles opp før den kjørte, så det ble et par timers venting på det. Vi satt forferdelig trangt og det tok oss altså 10 timer. Hele natten. Det kjentes ut som vi satt på noen stålbjelker og det var umulig å skifte stilling i disse bilene. Kan love deg at koppene våres verket.
Men endelig fremme på grensen, så tok det jo 2 timer før alle som skulle sjekke papirene våre var ferdig med det. Vi nordmenn trenger ikke visum i Gambia, men de var ikke fornøyd da vi prøvde å forklare de det. De forsinket oss med vilje, for de ville ha penger av oss. Det fikk de ikke, og vi fikk komt oss gjennom til slutt.
Så kom vi til den fantastiske fergen, fra Barra til Banjul, som skulle ta oss over elven. Vi var veldig spent på om det ville gå bra, min datter var virkelig nervøs. Så jo ikke ut som det var av nyeste modell akkurat. Og det virket jo ikke som de noen gang skulle bli ferdig med å laste på.
Mangen små taxi båter som krysser elven også.
De har så vidt begynt å kjøre innpå fergen. Håper de har håndbrekk på bilene sine 😀
Ved fergeleiet.
En taxibåt. Billigere måte å komme seg over på. Men ikke så veldig trygt.
Jippi, vi er på vei 🙂
Endelig fremme i Banjul. Tok nesten 1 time på 6 km. Går ikke så fort altså 😛
Og her måtte vi gjennom kontroll. Tollerne ville sjekke om vi hadde narkotika med oss. Vanligvis stopper de bare turister for å få noen penger ut av de. De spør “Do you speak good french?” som egentlig betyr “Har du noe til meg?”. Det er jo ikke lov å bestikke offentlige tjenestemenn liksom, så må jo være diskrè. Men da later jo jeg som jeg er stokk dum og sier “No, sorry”
Jaja, vi kom endelig frem til huset vi hadde leid i Serekunda. Det var vann av og til og strøm noen ganger på natten. Det er ikke mye som blir vedlikeholdt i dette landet. Men hvis du betaler noen, klarer de alltids å fikse ting.
Vi går rundt på markedet i Koumassi, en forstad til Abidjan. Her er det mye mer folkeliv enn inne i selve byen. Her kjøper vi fisk vi skal ha til middag av en dame, hun sløyer og fjerner fiskeskjellene for oss. Det er skikkelig redskap hun har. Det ble helstekt fisk med plantin, en type banan, og chillisaus til middag. Kjempegodt.
Markedet i Koumassi. Flink til å balansere ting på hodet disse damene. Jeg prøvde meg med et sånt fat med nøtter oppi. Helt utrolig at de klarer det. Jeg knakk nesten sammen under vekten og måtte holde med begge hender.
Vakre drakter har de også. Og babyene bundet opp på ryggen 🙂
Vi bodde litt primitivt kan du si. Spiser middag på gulvet. Hele familien fra samme fat. Vanligvis med hendene, men jeg fikk lov å bruke gaffel. Lucky me…… Her spiser vi aloko (stekt plantin) og stekt fisk. De har fantastisk god mat her, bruker masse chilli.
I “bakhagen”. En liten gutt har funnet seg en ny leke. Vi var naboer i en uke. Jeg prøvde å gjøre alt for å få han til å smile til meg, men det var helt umulig. Veldig skeptisk til fremmede damer 😀
Gatene i Koumassi så sånn ut. Åpne avløp på sidene av veien.
Oj, ennå en ny leke……….. Nei, han vil bare ikke smile til meg.
Litt av the grad marked i Koumassi. Det var enormt svært. Jeg gikk litt inn der, men var redd jeg ville ha rotet meg helt vekk, så da spaserte jeg heller opp og ned på ene siden.
Noen nabojenter kom over et par kvelder og ville lære meg fransk. De klarte det ikke de heller….. Men utrolig hvor mye man kan klare å kommunisere likevel, med få ord, tegnspråk og ansiktsuttrykk. Veldig koselig besøk.
Storbyen Abijan. En merkelig stillhet i denne byen. Virker som det bare er kontorer i byen. Nesten all handel og beboelse er rundt byn.
Ikke noe heavy trafic her nei.
Den kuleste øglen jeg har sett i det fri. I en flott liten park i Abidjan
Sentrum av Abidjan. Tror vi gikk mange minutter mellom hver gang vi traff på folk. I en storby!!!!
In da hood…….. Back in Koumassi
Ihelslått grillet kylling med stekte grønnsaker og ris. Ingen gaffel denne gang. Maten var knallgod. Vi bestilte maten av en man som drev en bar på stranden i Grand Bassam. Han sa han hadde alt vi kunne ønske oss på menyen. Da bestilte vi altså kylling og ris. Han løp avgårde, jeg vet ikke hvor, og kom tilbake etter ca 30 min med maten.
Helt normalt, hvis ikke de har det selv, løper de til naboen for å skaffe det. Snakk om service.
Her selges koster og matkar som hun har laget selv.
I dag har hun forskjellige sitrus-frukter å selge. I morgen kan det være hun bare selger bananer.
Som sagt, ikke noe luksusferie. Her lager jeg mat på det lille “kjøkkenet”. Har handlet selv på markedet. Er så flink atte……
Hjelp, lage mat over gass. Livsfarlig 😛 Jeg funket dårlig som afrikaner.
Så gjør vi så når vi vasker vårt tøy……….. Og naboen gjør det samme. De satt utenfor døren til huset sitt hele dagen og holdt på med et eller annet. Renset grønnsaker, kokte mat, vasket klær eller laget et eller annet de kunne selge på markedet og snakket seg imellom om meg som bare satt der å så på de.
De hadde sett oss gå rundt i byen en dag. Da kom mannen til nabokonen å banket på og ville snakke med vennen min. Han forklarte at han måtte aldri la en hvit kvinne gå rundt sånn, vi måtte jo kjøre. Ikke fordi det var farlig, men fordi hvite kvinner ikke var sterk nok til å gå rundt hele dagen. Hahaha morsomt. Min venn forklarte at jeg pleide å gå i fjellet mangen timer hjemme i Norge og foretrakk å bruke beina fremfor bil. De synes visst det var veldig merkelig. Hvem går i fjellet hvis man ikke skal hente vann eller noe buskap??….ihvetfall for en aller annen nyttig grunn.
Jada, vi koste oss på stranden og i noen dager. Mangen kilometer nesten helt alene. Fantastisk. Her i Gran Bassam.
Ja, jeg har masse gode minner fra Elfenbenkysten. Folk var vennlige, men litt reserverte. Ikke så mangen som sankket engelsk, så det hadde absolutt vært en fordel å kunne fransk da. Kunne godt reist ned igjen her.
