Lindasreiser

Det er ikke tull når folk sier at turen til Trolltunga er krevende. Ihvertfall for utrente voksne damer som meg. Men endelig har jeg vært der. Min venninne Linda og jeg reiste til Odda i går ettermiddag og overnattet på Trolltunga hotel. I morges sto vi opp kl 6 for å komme oss tidlig avgårde på tur.

Vi parkerte i Skjeggedal før klokken var 8, men allerede da var parkeringen nesten full.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Første kilometeren er veldig bratt. Omtrent som Stoltzen her i Bergen. Jeg var helt gjennomvåt av svette og ganske kjørt i beina når jeg kom opp første stigning. Og ennå var det 10 km igjen. Det var flere stigninger på veien som fikk pulsen min bra opp, men heldigvis ikke så tøffe som første kilometer.

Det var ganske tåkete på veien oppover. Deilig temperatur å gå i. Var veldig glad for at ikke solen var fremme akkurat da.

Det var skilt for hver kilometer vi gikk, så vi kunne se hvor langt vi hadde igjen. Faktisk veldig god motivasjon på turen. Det er tyngre å gå når man hele tiden lurer på hvor langt det er igjen. Så takk til de som satt opp skiltene 🙂

Endelig var vi fremme og vi fikk en fantastisk utsikt. Vi brukte litt mindre enn 4 1/2 time opp. Tåken hadde nesten forsvunnet. Innimellom kom det noen skyer og dekket Trolltunga. Ganske så magisk å stå å se når tåken steg over steinen. Og selvfølgelig ødela bildene til de som gikk utpå.

Linda stilte seg først i kø for å gå utpå. Hun måtte stå i køen i 40 min før det var hennes tur. Jeg stilte meg opp på kanten så jeg kunne ta bilder av henne.

Når det var min tur var det kommet ennå flere opp og køen var lenger. Da hadde jeg begynt å fryse sånn av all ventingen at jeg ikke orket å stå der ennå lenger.

Linda tok heller et bilde av meg foran Trolltunga 🙂 Og vi begynte på returen. 11 km å traske tilbake også.

Her er litt av køen. Det tar tid når en og en går utpå og skal posere i forskjellige stillinger :-). Men det blir jo selvfølgelig veldig kule bilder utav det. Kanskje jeg skal opp igjen her en gang. Får ta bilder da.

Tåken forsvant og solen kom frem på veien ned. Nå kunne vi virkelig få se den vakre naturen rundt oss.

Ringedalsvatnet som ligger ca 700 m under Trolltunga er langt og smal. Utrolig stilig hvordan det bukter seg mellom de høye fjellene.

Utsikt mot Folgefonna.

Turen nedover var like tøff som oppover. De siste 2 kilometerne kjentes ut som de aldri skulle ta slutt. Kjente det godt i knær og ankler på slutten. Jeg brukte over 4 1/2 time ned. Litt lenger tid enn oppover altså.

Men for en fantastisk tur det var. Er utrolig glad for at værgudene endelig var med oss og vi fikk gått denne turen.

Nå er jeg kommet hjem igjen til Bergen. Jeg får et par timers søvn før mine brødre henter meg. Da går turen til Gardermoen og med fly videre til Malta. Herlige dager altså. Glemt er den kjipe sommeren vi har hatt i Bergen i år 🙂

#fjelltur #trolltunga #reiser #odda #jenterpåtur #topptur #skjeggedal

Da kan jeg krysse av en til kommunetopp i Hordaland. Høgafjellet er 868 moh og ligger i Osterøy kommune. Vi kjørte til Tysse og videre opp en smal svingete vei til vi parkerte ved BKK sin kraftstasjon ved Osvatnet. Mer enn 6 mil fra Bergen sentrum.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Stien begynner ganske tøft med noen stupbratte ståltrapper. Det er to av disse lange trappene helt i begynnelsen av løypen og flere blir det oppover. Ville ikke anbefalt å ha hund med på denne turen, tror de hadde fått problemer med disse stigene.

Med min dårlige form og tunge rumpe så fikk jeg ganske bra puls helt fra første stund.

Det står at turen skal ta 3-3 1/2 time, men det tror jeg er veldig misvisende. Jeg gikk med en venninne som er i ganske bra form, hun og sa at det var en mye tøffere tur enn hun hadde forventet. Hun hadde heller ikke klart den på 3 1/2 time.

Vi kom oss opp til et vann der det lå en idyllisk liten fjellgård. Her tok vi oss en pause og litt mat. Vi hadde da gått i litt over en time og jeg kjente allerede at jeg trengte litt påfyll med energi.

Her må man være ops på at stien går oppover bak gården. Det er en liten pinne med et gult merke på som man skal gå på oppsiden av. Ikke nedover langs vannet som vi gjorde.

Vi forvillet oss opp i en steinrøys og prøvde å klatre opp til en bro som vi så lengre oppe. Desverre satt vi oss helt fast og måtte bare komme oss ned igjen til gården. Jeg var helt skjelven i beina og hadde nesten lyst til å gi opp. Vi hadde klatret opp og ned her i en time, nesten all energien forsvant igjen.

På gården var han kommet hjem han som eide den. Han viste oss inn på den rette stien og advarte oss om at det var en veldig tøff tur. Derfra var det minst 2 1/2 time til toppen igjen, sa han.

Når vi første var på stien bak gården var den lett å følge. Det er noen gule merker innimellom som viser at du er på riktig vei.

Endelig var vi på broen som vi hadde sett en stund.

Da vi kom opp til demningen ved Øvrebotnen gikk vi til venstre mot fossen. Vi er ca halvveis nå 🙂

Nå er vi virkelig på høyfjellet. Åpent landskap med nydelig natur.

Vi var heldig med været i dag. Det var litt skyer med helt behagelig temperatur. Vi var så lykkelig for at det ikke kom regn på veien.

Utsikt over Øvrebotnen.

Endelig ser vi varden på toppen. Men da kjente jeg at kroppen min ikke ville mer. Vi måtte klatre ned et lite stykke for så å klatre opp igjen. Det var kanskje bare 40 høydemeter igjen, men jeg klarte ikke å lete frem mer motivasjon til å fortsette. Min venninne bet tennene sammen og gikk videre. Jeg satt meg ned og spiste resten av matpakken min og så på henne som spratt videre oppover i fjellet. Etter et kvarter var hun på toppen. Vi jublet og vinket til hverandre og så snudde vi begge å begynte å gå nedover igjen. Veien ned var like lang gitt og nesten like utfordrende. Med den timen vi rotet i steinuren hadde vi vært på tur i nesten 8 timer (med matpauser). Kroppen var ganske så mørbanket når vi satt oss i bilen.

Jaja, selv om ikke jeg var oppe med varden har jeg nå vært på Høgafjellet tenker jeg 🙂

Det ble en bra treningstur til vi skal gå til Trolltunga om et par uker (hvis været tillater det)

Bilde min venninne tok fra toppen over Osterfjorden.

#høgafjellet #kommunetopper #høyestpåosterøy #osterøy #tyssebotnen #fjelltur #hordaland #vestlandet

Ja, det er fjelltopper vi jakter på altså, ikke politikere 😄

Vi kjørte fra Bergen litt før kl 10 i morges, Lise, Stella og jeg, for å rekke en ferge fra Sævrøy til Fedje som gikk kl 11.20. Fedje er en liten øy-kommune nord-vest i Hordaland fylke.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Her er bilde av den høyeste toppen på øyen som ruver hele 42 meter over havet!!

Etter å ha kjørt litt frem og tilbake og spurt flere hjelpsomme øyboere klarte vi å finne frem til helikopterplassen hvor vi kunne begynne vandringen vår opp til Fedjebjørnen.

Selv om Fedjebjørnen bare er en liten haug i terrenget fikk vi utsikt over hele øyen.

Etter turen kjørte vi bort til fyret for å grille pølser. Det er vakkert her ute på Fedje.

Det bor bare 576 mennesker på denne 9,28 km2 store øyen. Men i dag så det ut som det var endel feriegjester der. Flere som syklet eller gikk tur langs veien. Fedje sentrum var et koselig lite tettsted som absolutt er verdt et besøk.

Vi tok 14.40 fergen tilbake til Sævrøy i Austrheim kommune.

I Austrheim kjørte vi til Mongstad og tok av til Litlås. Der skulle vi gå på en til kommunetopp. Litlåsfjellet er dekket av busker og tett granskog. Vi fant en traktorsti vi fulgte et stykke inn i skogen. Når den sluttet var det ikke lett å finne ut hvor vi skulle gå. Men vi fant nå et topp inne i skauen, så vi har nå vært der også da. Høyeste punktet på Litlåsfjellet er 109 moh.

Jippi, vi klarte to topper i dag 😀

Ikke de helt store fysiske utskjeielsene altså, men det ble nå en god dagstur likevel med all kjøringen.

Nå har vi vært på 10 kommunetopper i Hordaland fylke. Kun 23 igjen 🙂 Veldig kjekt å bli litt kjent i fylket mitt.

#kommunetopper #fjellturer #reise #oppdaghordaland #fedje #fedjebjørnen #austrheim #litlåsfjellet #hordaland #vestlandet #toppturer