Dagene flyr, selv om jeg gjør absolutt ingenting. Eller, i går var jeg med på en sightseeing-tur til sør-siden av øyen.
Jeg bor helt i nord. Og til sør tar det ca 30-40 min å kjøre. Mesteparten av veiene er laget av svarte lavastein som er hugget ut i små firkanter. Veiene er bygget av slaver for noen hundre år siden. Kapp Verde var et viktig knutepunkt for handel mellom Europa og Afrika. Dessverre også et av de største stedene for slavehandel.
På veien til sør kjørte vi innom Rabil som var hovedstad på Boa Vista før. En liten falleferdig by som ligger oppå en høyde, med trygg avstand til kysten og piratene som engang herjet på øyene.
Det satt en gammel mann på trappen og spilte gitar. Han trengte å tjene litt penger for å kunne bygge opp igjen huset sitt etter en storm. Vi ble invitert til å sitte oss ned og spille med. Tror ikke noen ble imponert over trommeferdighetene mine. Et morsomt innslag på turen 🙂
Vi kjørte også innom den store ørkenen midt på øyen. Her ville noen ake og stå på brett i sanden. Jeg gikk barbeint i sanden. Sanden var utrolig nok kjølig. Sanden blir blåst helt fra Sahara og blander seg med salt fra Atlanteren før den daler ned her, derfor er den så sval og deilig å gå i.
Neste stopp var en liten by nesten helt sør. Husker ikke hva den het, men de kalte den for Beverly Hills. Her bor de rike på øyen. De som har vært i Europa å jobbet og sendt penger hjem til familien. Nok til å få bygget seg et koselig lite hus.
Arbeidsledigheten er høy her på Kapp Verde, så det er helt nødvendig at noen reiser for å finne seg jobb i andre land.
Joda, her blir det også feiret jul. Litt alternativ julepynt 🙂
Det er flere butikker og barer som heter No Stress. Her er det ingen faste åpningstider.
Siste stopp på turen, Santa Monica stranden. Ikke et menneske å se. Så utrolig deilig. Og sånn er det på de fleste strendene her. Man har god plass til å boltre seg. Fremdeles er dette et paradis på jord.
Santa Monica er kåret til en av de ti vakreste strendene i verden. Den er 18 km lang og temperaturen i sjøen er over 20 grader.
Langs stranden har noen spanske investorer begynt å bygge hoteller. Visjonen er at det skal bli hoteller hele veien. Vil ikke tenke på hvordan det kommer til å se ut her om noen år. Det blir jo mange nye jobber selvfølgelig, så vi får håpe det blir en positiv utvikling for øyen.
Ellers har jeg brukt dagene til å rusle litt rundt i nærområdet eller solt meg ved bassenget. No stress. Deilig 🙂
No stress – det er mottoet her på Boa Vista og det lever de etter til fulle.
Jeg fikk heldigvis melding i går kveld om at kofferten min var kommet til øyen, men jeg kunne ikke hente den før klokken 10 dagen etter. Og jeg måtte komme til flyplassen selv for å plukke den opp. Som den pliktoppfyllende nordmannen jeg er kom jeg presis klokken 10 i dag. Hun som hadde ansvaret for "Lost and Found" var ikke kommet på jobb ennå. Jeg trengte heldigvis bare å vente i et kvarter før hun kom. Jeg fikk kofferten og signerte den ut. Men fikk beskjed om å vente litt. Jeg kunne ikke gå før tollerne kom på jobb tilfelle de ville sjekke kofferten. Jeg så tollerne stå på flyplassen, men de var visst ikke helt klar ennå. Det gikk 20 minutter til før de vinket meg gjennom passkontrollen. Jeg fortet meg ut igjen til drosjen som hadde ventet i nesten en time. Jeg beklaget så mye for at det hadde tatt så lang tid. Han bare smilte og sa No stress. Må være deilig å ta livet så med ro.
Det var deilig å komme til hotellet med kofferten og kunne ta på seg sommerklær og lette sko.
Siden det har vært litt overskyet og vind i dag benyttet jeg anledningen til å trakke litt rundt i Sal Rei.
Sal Rei er en koselig liten fiskerlandsby her på Boa Vista med pastellfargede murhus. Byen fikk navnet sitt på grunn av den store forekomsten av salt.
Det bor rundt 6500 innbyggere her på øyen og ca 2200 av de bor i byen. Kapp Verde har vært en portugisisk koloni helt frem til 1975, så derfor er portugisisk det offisielle språket her.
Det ser ut som det er flere byggeprosjekter rundt byen som står litt stille.
Det er en stor park midt i sentrum med små resturanter, benker og en lekeplass.
Kirken er selvfølgelig den største bygningen her i byen.
Havnen i Sal Rei. Sjarmerende med alle de velbrukte fiskebåtene som ligger både i sjøen og på land.
Landskapet er også fascinerende. Svart lavastein oppå den lyse sandstranden.
En herlig strand i byen. Folkene her er veldig hyggelig. De fleste jeg går forbi prater til meg og ønsker meg velkommen til Kapp Verde. Alle minner meg på at her er det No stress. Jeg har plukket opp den frasen nå. Hvis det er noen som vil selge meg noe og blir for masete sier jeg bare No stress, maby tomorrow 😀
Noen menn her er litt for generøse og tilbyr meg litt mer enn jeg vil ha. Da sier jeg bare at min mann venter på meg på hotellet. Et smil og et nei takk holder heldigvis 😀
Nå er det en dusj før jeg skal spise middag her på hotellet. Jeg kan til og med skifte klær igjen. Luksus.
Jeg landet på Boa Vista, en av øyene på Kapp Verde, i går kl 13.10. Flyturen startet kl 06.30 fra Gardermoen og tok litt over 8 timer med et stopp for påfyll av drivstoff på Tenerife. Kapp Verde ligger to timer etter Norge.
Visum var ordnet på forhånd så det gikk kjapt gjennom passkontrollen. Det var når jeg ventet på kofferten min jeg begynte å bli litt nervøs. Det viste seg at min og tolv andre sine kofferter står igjen på Gardermoen. Krise. Denne gangen har jeg absolutt ingenting i håndbagasjen utenom kort og telefon.
Jeg tenkte nå at jeg skulle få ordnet en t-skjorte, en shorts og noe toalettsaker. Det var lettere sagt en gjort. Jeg fant en minibutikk i Sal Rei i dag, men de solgte ikke annet enn alkohol og litt snacks. Klesbutikker finnes ikke her. Så nå har jeg vært på hotellet omtrent i et døgn. Venter på beskjed om når bagasjen min kommer. Det er jo ikke hver dag det lander TUI-fly her. Kjedelige greier. Ingen sommerklær, ingen solkrem og ingenting å lese på. Det er for varmt å traske rundt i ørkenen med bukse og genser. Heller ikke lurt uten solkrem i fjeset. Lurer på hvor folkene som bor her handler?
Bra Internett virker sånn noenlunde så jeg har noe å lese på ihvertfall.
Her går jeg tilbake til resortet jeg bor på etter en bomtur til "supermarkedet". Mye bruntoner her 😛
Den private stranden til hotellet frister. Håper jeg får bagasjen min i dag, så jeg kan få på meg bikinien.
Hytten min. Det er et nydelig resort jeg bor på. Velstelt, med masse vakre blomster.
Utsikt fra rommet mitt. Gleder meg til å plaske i det bassenget.
Om et par dager flyr jeg ned til varmen på Kapp Verde. Gjett om jeg ser frem til det etter å ha overlevd 5-års flommen her på Vestlandet. Trenger en pause fra høljregn nå.
Kapp Verde er en øygruppe som ligger i Atlanterhavet, 570 km vest fra det afrikanske fastlandet. Ti av øyene er vulkanske med frodig regnskog og høye toppen. Har lest at det minner veldig om Kanariøyene, bare litt varmere og neste ingen turister (foreløpig ).
Øyen jeg skal besøke nå, Boa Vista, er nesten flat og for det meste bare ørken. Høres kanskje ikke så spennende ut, men jeg gleder meg til å vandre langs de kilometer lange hvite sandstrendene, slappe av og bare kose meg i varmen. Gjennomsnitts-temperaturen ligger på 27 grader året rundt. Akkurat hva jeg trenger etter en ganske tøff høst.
Blir det for rolig, kan jeg sikkert ta båt til en annen øy og utforske den. Et helt nytt land i Afrika for meg.
Det er over tre uker siden meg og min venninne kom hjem fra Ljubljana, så nå må jeg få dele fra siste dagen vår der.
Vi ankom Ljubljana torsdag formiddag og reiste hjem igjen mandag ettermiddag. Hvis man bare har tenkt å være i hovedstaden er en langhelg mer enn nok tid. Byen er ikke så stor og det er mulig å gå til alle steder man ønsker å se. Hvis du vil se mer av Slovenia, sånn som oss, er Ljubljana et bra utgangspunkt siden det ligger omtrent midt i landet. Man kan kjøre til alle landets grenser på et par timer. Perfekt om man vil stå på ski i Alpene eller ønsker å bade i Middelhavet.
Vi hadde fått oss en dagstur og besøkt den mest fotograferte innsjøen i landet. Lake Bled med den lille øyen med kirken på (bare "bla" bakover i bloggen om du vil se bilder).
Søndagen var det maraton i byen, så mesteparten av trafikken sto stille. Vi kom oss ikke ut av byen så da ble det mer byvandring på oss.
Vi fant frem til "kunstnerkvartalet" i byen. Metelkova er en gammel militærleir som er blitt okkupert av kunstnersjeler. Minner litt om fristedet Kristiania i København.
Kreative sjeler som bor her.
Et gammelt fengsel er gjort om til et hostel. Unge back-packere fra hele verden besøker gjerne stedet. Her er 20 celler som er gjort om til rom.
Flott lekeplass 😊
Vi var her tidlig på dagen en søndag. Det var bare et par ungdommer å se her. En lå å sov oppe i et klatrestativ. Det hadde sikkert gått hardt for seg kvelden før. Noen drev å solgte dop fra en campingbil. Ikke et veldig koselig sted altså.
For å skremme bort nysgjerrige turister? 😀
Morsom statue. Det er visst mange konserter her på området. Ut i fra det jeg kunne se på plakatene var det mye veldig mørk musikk som spilles her.
Tilbake i den romantiske delen av byen gikk vi innom katedralen. Litt annen type utsmykking her. Snakk om kontraster.
Katedralen som ble åpnet i august 1706 er bygget i barokk stil og har noen nydelige malerier i taket og på veggene. Et vakkert bygg som ligger midt i byen.
Mandag formiddag var det altså retur hjem. Bare en liten advarsel til andre som besøker Ljubljana; ikke tenk at du skal spise på flyplassen før du flyr hjem igjen. Dette var det de hadde av "resturanter", en knøttliten pølsebod 😀
Vi satt oss på flyet etter en fin helg i solrike Ljubljana og har ikke sett solen siden. Forstår ikke hvorfor vi må bo i dette landet her jeg.
Vi hadde en fantastisk dagstur ut av Ljubljana i går. Ljubljana ligger omtrent midt i det lille landet, så det er mulig å komme seg til alle landets hjørner på et par timer.
Første stoppet vi gjorde i går var i en av de eldste byene i Slovenia. Skofja Loka het den og ligger bare et par mil nord for hovedstaden. Skofja Loka er fra 800-tallet og er en godt bevart middelalderby med bymurer og selvfølgelig et stort slott som troner på toppen av en ås.
Neste stopp på bilturen var Vintgar Gorge. En smal kløft mellom to høye fjell. Vi var heldig med vår besøkelsestid her i Slovenia. Neste uke stenger denne turløypen fordi været blir røffere nå snart og elven blir kraftigere og høyere.
Turen til andre siden av fjellene tok ca 45 min. En flott tur i nydelig natur. Vannet i elven var så krystallklart at hadde det ikke beveget seg hadde vi ikke sett det.
Her er målet med reisen. Lake Bled. En innsjø som er dannet av isbre for noen år siden 😛 I innsjøen er det en bitteliten øy, Slovenias eneste, med en katedral på. Her står vi oppe på Bled slott med utsikt over innsjøen, Alpene og Bled sentrum. Et eventyrlandskap.
Bled slott er først nevnt i noen skrifter datert 22. May 1011 da en tysk konge gav Bled til en biskop.
Det er et godt bevart slott. Og maleriene i det lille kapellet er orginale.
Vi dro ned i sentrum og gikk langs kanten av innsjøen. Nå kunne vi se litt nærmere på den berømte øyen som trekker alle turistene til Slovenia. Det er 99 trappetrinn opp fra båten når man ligger til der. Kirken er et veldig populært sted å gifte seg i. I slovensk tradisjon bærer brudgommen bruden opp de 99 trappene. Det bringer lykke til ekteskapet om han klarer det.
Båtføreren som ror deg over til den lille øyen har arvet jobben fra sin far som har arvet jobben av sin far osv… 🙂
14 euro skal de ha for den korte turen frem og tilbake.
En nydelig utsikt fra elvebredden. Her ser vi både øyen med katedralen og slottet oppe på klippen. Virkelig verdt en tur når man først er i Ljubljana.
Etter en slovensk lunsj som i dag besto av nudler med soppsaus, dro vi til en annen innsjø. Lake Bohinj er også dannet av isbreer. Her står også en av de mer enn 3000 kirkene de har her i landet. Denne ble bygget i 1738. Også med nydelig malte vegger og tak inne. Synes disse katedralene jeg har sett her i Slovenia er utrolig vakre. Mye vakrere enn katedralene med alt gullet katolikkene har plyndret eller truet til seg rundt om kring.
Det finnes ingen industri i Slovenia, så luften er ren og frisk. Her er utsikt over Lake Bohinj og Julian Alpene.
Turen tok ti timer tilsammen og kostet 49,- euro. Vi kjørte i en minivan med plass til 9 med sjåføren. Helt passelig gjeng å dra på tur sammen med. Sosialt og koselig rundt lunsjbordet :-).
I dag er det maraton i byen, så vi kommer oss ikke noe sted med busser. Det blir nok bare å rusle rundt i Ljubljana igjen, der det ikke er sperret.
Ljubljana imponerer virkelig. Minner om en italiensk by med mange koselige resturanter langs elven Ljubljanica. Det kryr ikke av turister merkelig nok, så det er deilig å rusle rundt her.
Byen ble til så tidlig som på 1100-tallet, men har blitt ødelagt pga jordskjelv flere ganger og bygget opp igjen. Arkitekturen er derfor litt blandet av renessanse, nyklassisk og jugendstil, men også noen bygninger fra mellomkrigstiden.
Vi var på båttur i dag på elven. Min venninne og meg var alene på båten. Turen tok 45 min og kostet 8 euro. Stille og fredelig. Fin måte å nyte byen og den deilige solen på.
I går tok vi en liten bane opp til borgen som ligger på en høyde i byen. Det er ikke en lang tur hvis du vil gå opp der, men det var jo litt gøy å ta banen også da.
Fra toppen ser man en tredjedel av Slovenia og det er en flott utsikt mot Alpene.
Slottet ble brukt som fengsel under 2. verdenskrig. Nå er det museum her og noen flotte resturanter.
I slottet var det også et vakkert lite kapell.
Dragebroen som er et kjent landemerke i Ljubljana.
Midt i byen er det et stort frukt- og grønnsaksmarked.
I dag var det også internasjonal matmarked her i byen. Masse forskjellig deilig mat som ble grillet og tilberedt ute langs elven. Dumt vi akkurat hadde spist en solid frokost før vi kom bort her da.
Eneste jeg orket å smake på var en potet på pinne som ble frityrstekt 🙂
Blåskjell eller helgrillet gris?
I byen er det også et nydelig skogsområde hvor vi gikk en times tur før middag.
Koselig stemning ved Trippelbroen på kvelden. Mange folk sitter fremdeles ute på resturantene å spiser selv om det begynner å bli kjølig. På dagtid er temperaturen opp mot 20 grader. Deilig å være vekke fra høststormene i Bergen.
I morgen skal vi på en dagstur ut av byen. Gleder meg til å se mer av dette vakre landet.
Tidlig på morgenen i morgen reiser meg og en venninne til Ljubljana, som er hovedstaden i Slovenia. Nytt land og ny hovedstad for oss begge.
Ljubljana ligger sentralt i landet ved utløpet av elven Ljubljanica mellom Alpene og Middelhavet. Det er visst en av de livligste hovedstadene i Europa har jeg lest. Det er vanlig at slovenere møtes ute på kafeer langs elven etter jobb. Byen har 270 000 innbyggere og ca 65 000 studenter. I tillegg er det et populært reisemål for unge fra landene rundt (Italia, Kroatia og Østerrike)
Selv om det ikke er sommer der nå er det ihvertfall mildere klima enn her i Norge. Jeg er allerede ganske lei av høst og regn. Så det skal bli deilig å komme seg litt bort igjen.
Planen er som vanlig bare å rusle rundt og bli kjent i en ny by. Kanskje ta en dagstur til Lake Bled hvis vi får tid til det. Gleder meg veldig til å besøke mitt land nr. 67 (nr.34 i Europa)
Jeg synes det er vanskelig å rangere steder jeg har vært. Alle reisene mine har jo vært så utrolig forskjellige. Likevel må jeg jo si at det er i Sørøst-Asia jeg liker meg best, men jeg har besøkt mange andre spennende steder også. Av de 65 landene jeg har besøkt hittil er det kanskje disse 10 jeg har best minner fra.
1. Sri Lanka. For meg var rundreisen på Sri Lanka en drømmereise. Den varierte naturen, det rike dyrelivet, nydelig mat og de milde folkene gjorde turen uforglemmelig. Dette var en gruppetur jeg hadde meldt meg på sammen med min søster. Vi besøkte hellige templer, var på safari og så ville elefanter, besøkte te-plantasjer i høylandet og det beste av alt; Vi avsluttet turen på en paradis-strand i Hikkaduwa der vi badet sammen med svære havskilpadder. Det var helt magisk å være der. Bildet er fra grottetempelet i Dambulla hvor det er flere Buddha statuer fra 1100-tallet.
2. Sør-Afrika. Dette var også en gruppetur jeg hadde meldt meg på. Vi startet i Johannesburg, vi besøkte Blyde River Canyon og var på safari i Kruger nasjonalpark, hvor vi fikk se The big five. Løve, leopard, elefant, neshorn og bøffel. Men det jeg husker best er turene jeg hadde helt alene på toppene i Cape Town. Ene dagen var jeg på toppen av Table Mountain og neste dag klatret jeg opp på Lions Head. Helt fantastiske turer med en majestetisk utsikt over byen og fjellene rundt. På bildet er jeg på vei opp til Lions Head og har flott utsikt til Table mountain.
3. Filippinene. I 9 måneder fra 2007 til 2008 bodde jeg med familien min i Manila. I løpet av den tiden ble jeg veldig glad i både landet og folket. Filippinene som består av over 7000 øyer har en fantastisk variert natur. Alt fra høye fjell til lange kritthvite strender. Her er både vulkaner og regnskog. Jeg angrer ennå på av vi ikke reiste mer rundt da vi ført bodde der. Manila er full av kontraster; fra høye hypermoderne høyhus til store slumområder. Bildet er fra en paradis-øy som heter Boracay, bare en liten flytur fra Manila.
4. Vietnam. Det å seile med et lite skip i selveste Halong-bukten i Vietnam er litt av et eventyr. Det må være et av de vakreste stedene i verden. Jeg satt på dekk å nøt solnedgangen og stillheten. Jeg sto opp tidlig for å få med meg soloppgangen fra samme sted og fikk også med meg at bukten våknet til liv. Det var menn og koner som rodde rundt på sjøen får å selge varene sine, mens andre var ute å fisket. Et forunderlig liv her ute. Jeg fikk også oppleve å bli rodd inn i en grotte i en av klippene. da vi kom ut på andre siden var det som å komme inn til en egen verden. Her var det høye fjell i en krans rundt en innsjø. I vannet svømte det aper som hadde hoppet uti etter bananer turistene hadde med. Jeg husker ennå den følelsen jeg hadde når jeg satt der med tårer i øynene. Dette var bare helt magisk.
5. Peru. Det eneste landet jeg har besøkt i Sør-Amerika…. Ennå…. Dette var også en rundtur meg og min søster gjorde sammen med en gruppe. Vi gikk den berømte Inca Trail opp til Machu Picchu som dere ser på bilde, også kjent for Inkaenes tapte by. Byen ligger ca 2200 moh og ble bygget omkring 1440. Mens vi var i Peru hilste vi også på mange lamaer, kjørte gjennom Andesfjellene, besøkte Titicacasjøen og var noe dager i Amazonas bl.annet. En spennende tur fylt med forskjellige opplevelser.
6. Kambodsja. Vinteren 2015 reiste meg og en venninne til Kambodsja. Vi tok fly til Phnom Pehn og var der i et par dager. Etter det tok vi en båt opp Tonle Sap elven, en smal, grunn og gromsete elv som tok oss hele veien opp til Siem Reap. Her besøkte vi de berømte hinduistiske tempelbyene Angkor Wat, Bayon og Ta Prohm. Munkene ved Ta Prohm synes det sikkert var like gøy som oss å få bilde tatt der Tomb Raider er spilt inn. Etter besøket i Siem Reap tok vi buss helt ned til kysten. Det tok oss hele 16 timer! Akkurat det vil jeg ikke anbefale noen. Ta fly! Men jeg er veldig glad i avsluttet den tolv dager lange ferien med noen dager på stranden i Sihanoukville. En herlig hvit strand med lite turister.
7. Spania. Her reiste jeg jo rundt i 5 uker i sommer, så denne turen er jo veldig ferskt i minnet ennå. Men jeg må jo si at jo mer jeg fikk se av Spania jo mer likte jeg meg. Favoritten må jo være turen til Mulhacen som er det høyeste punktet i Sierra Nevada. Toppen er hele 3479 moh. Dagene jeg hadde i Granada og Ronda var også helt fantastisk. Jeg har ennå masse jeg vil se i Spania, så dette blir nok et land jeg reiser til igjen snart. Påfuglen på bildet gjorde seg voldsomt til for meg da jeg måtte på den i en park i Granada.
8. Guatemala. Dette var bare et av seks land vi besøkte da min søster og jeg var på rundreise i Mellom-Amerika. Den fantastiske ruinbyen Tikal som ble bygd ca 6 år før vår tidsregning ligger nå i en nasjonalpark i Guatemala. Til sammen dekker maya-ruinene et område på over 40 kvadratkilometer. Vi fikk klatre opp på en av pyramidene som var 70 meter høy. Da var vi over regnskogen og så toppen av flere andre pyramider. Utrolig fascinerende. Tror ikke noe av det vi bygger i dag vil kunne stå i over 2000 år.
9. Island. Selveste 17.mai helgen for halvannet år siden reise min søster med datteren og svigersønnen og jeg en langhelg til Island. Så mye variert og vakker natur har jeg ikke sett noen gang tror jeg. Vi leide bil og kom oss et godt stykke rundt på øyen. Det var iskaldt og regnet store deler av tiden. Likevel synes jeg det var en flott tur. Og jeg vil gjerne tilbake å se mer av Island (helst når det er sommer) Denne gangen fikk vi med oss Gullfoss, den svarte stranden i Vik, geysir, Den blå Lagunen og flere andre kjente steder. Bildet her er fra Svartifoss.
10. Indonesia. Meg og en venninne var på Bali en vinter. Utrolig deilig å komme ned til Asia når det er surt og kaldt hjemme i Bergen. Vi hadde noen flotte dagsturer rundt på Bali hvor vi besøkte mange flotte templer, risterrasser, apeskoger og strender rundt om på øyen. Her er det natur og arkitektur jeg ikke har sett noe annet sted i Asia. Must see for alle som liker seg i Sørøst-Asia. Bildet er av et av de små Tanah Lot templene.
Nå når jeg ser gjennom bilder igjen kjenner jeg at jeg er så takknemlig for å ha fått reist til alle disse flotte stedene. Det er lett å glemme hvor heldig vi egentlig er i den noen ganger grå og kjedelige hverdagen. Og det beste av alt er at jeg fremdeles har mange steder jeg skal få reise til. Hvis du vil lese mer om turene jeg har vært på er det bare å bla litt bakover i bloggen 🙂
Gambia er den minste repubikken på det Afrikanske kontinentet. Det ligger i Vest-Afrika og er bare en lang tarm langs Gambia-elven, omgitt av Senegal på alle kanter med unntak av kystlinjen som er mindre enn 50 km lang.
Her skulle meg og min datter være på besøk hos en familie vi var blitt kjent med. Vi leide et hus ved siden av familien, i en landsby i nærheten av Banjul som er hovedstaden. Gambia er ikke det mest utviklede landet i Afrika. Vi hadde tilgang på vann og strøm bare et par timer i døgnet. Og det var ofte på natten når vi ikke trengte det.
De fleste dagene koste vi oss på den store Senegambia-stranden. Vi red på hest på stranden og spiste god mat. Folk var hyggelige og gjestfrie. Men vi begynte mer og mer å merke den paranoide stemningen rundt oss i landsbyen. Vi fikk høre flere ganger at vi ikke måtte snakke med den eller den for det var folk som var informanter. Jeg kunne nå ikke forstå et jeg kunne si noe som presidenten eller militæret ville ha interesse av. Men vi begynte å bli litt smånervøs vi også når vi hørte historier om folk som kunne forsvinne når som helt uten grunn.
En av de siste dagene vi var i Gambia skulle vi på kjøretur for å besøke dyreparken som lå i presidenten sin “bakgård”. Min datter og jeg satt i baksetet og jeg tok litt bilder langs veien. Plutselig ble vi stoppet av politiet. Jeg tenkte at dette bare var en vanlig sjekk av førerkort og vognkort. Men neida, de beordret meg ut av bilen. De hadde sett at jeg hadde tatt bilder fra bilen. Hvordan i alle dager de kunne se det forstår jeg ikke. Det var jo bare skog og noen små hytter langs veien. Jeg hadde ikke sett at vi kom til et sjekkpunkt eller at det var politi- og militærkontroll på veien.
Plutselig var det sikkert ti menn rundt meg. Fra både politi og militær. De var ganske sint og sa at det var strengt forbudt å ta bilder av sjekkpunkt. Jeg prøvde å forklare at jeg ikke hadde sett at det var noe sjekkpunkt og at jeg kunne slette bildene de ikke likte. Men det var ikke godt nok. De måtte skrive en rapport på meg og få meg arrestert. Jeg var mistenk for å være en spion.
Jeg begynte å bli skikkelig redd. To menn med gevær tok meg med inn på et kontor. Sjåføren vår og en annen venn av oss ble heldigvis med. Dessverre er det sånn at når jeg blir skikkelig redd er det sinne jeg viser. Jeg blir i kampmodus. Jeg ble frekk og beskyldte de for å være korrupt og bare ute etter penger. Jeg tenkte de ville at jeg skulle kjøpe meg fri der og det ville jeg ikke gå med på. Hjernen min kortslutter når jeg får panikk. De to mennene som var med meg gikk ned på kne og bønnfalt soldatene om å slippe meg. De tryglet ; Please, She don`t understand, She don`t understand. Please. Jo, visst forsto jeg. Disse mennene var bare ute etter penger, fortsatte jeg. Dum som jeg var. De klarte å overtale soldatene om at jeg måtte få sette meg i bilen. Der satt min datter og ikke forsto hva som holdt på å skje. Like redd som meg. Vennene mine var igjen inne på kontoret å forhandlet og ba på sine knær.
Etter at de to vennene mine hadde tømt alle lommer for penger fikk vi lov til å kjøre videre. Nå var det deres tur til å være sint. De var rasende på hvordan politiet og militæret behandlet turister i dette landet. Og de var selvfølgelig også litt sint på meg for måten jeg hadde svart soldatene på. De kunne faktisk drept meg. Da det gikk opp for meg hvor ille det kunne blitt, holdt jeg munn. Jeg var ganske ydmyk i møte med grensevakter, politi og militæret etter dette. Det nytter ikke å være tøff i tryne når du bare er en liten blondine fra Norge. Jeg lærte mye om meg selv og om hvordan jeg skulle oppføre meg i femmede land fra denne turen til Gambia :-).
Da vi reiste over grensen til Senegal for å være i Dakar noen dager før hjemreise, var vi bare sjeleglad for å komme oss ut av Gambia.
