Kategori: Asia

Har nettopp vært ute å spist på Ramada. Et fantastisk flott sted nede ved stranden. Jeg prøvde meg på balinesisk mat i dag. And med lange grønne bønner i kokosnøttsaus og tre forskjellige satay ( balinesiske sauser). Ganske spicy og helt nydelig. Folkene som jobbet der var helt herlige, prater og danser og spøker med oss.
Vi gikk ut igjen på hovedgaten og bestemte oss for å ta en øl før vi gikk hjem igjen.
Et sted der flest lokale går sikkert. Der var det karaoke. Minnet meg veldig om Manila. Der elsker de karaoke, de synger på busstasjonen, på kjøpesenter, på restauranter og ellers på alle tenkelige og utenkelige steder. Filippinere elsker å synge, om de kan eller ikke.
Virket som det er sånn her og.
Vi ble foresten invitert til balinesisk dans i morgen kveld og takket ja til det. Så fikk vi vite at når showet er ferdig er det…… Kan du gjette? Karaoke selvfølgelig…. :- D…
I så fall ble det med den ene ølen, da de begynte å synge på kinesisk. Var ikke veldig vakkert.
Så nå er det sengetid igjen. Dagene flyr her nede…..

#bali #asia #paradis #Indonesia #reiser #ferie

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi har hatt en rolig dag her i Kuta.
Min venninne er ennå sliten etter en travel jobbe periode og den lange reisen, så hun ville ligge med bassenget å slappe av. Det klarte jo jeg bare et par timer, så jeg tok meg en tur på egenhånd rundt i byen.

Nedover hovedgaten her er det selvfølgelig beauty salonger for hver 10 meter. De tilbyr massage, pedikyr, manikyr, hårextention og andre spabehandlinger.
Jeg ble nå overtalt til å ta pedikyr og manikyr. To søte damer som styrte på. En med hendene og en med føttene. De var jo flink og effektive.
Men når jeg skulle betale skulle de plutselig ha over dobbelt så mye som var avtalt.
I mangen asiatiske land er det helt uhørt å vise aggresjon. Du må bare smile og fortelle de veldig bestemt at du ikke ønsker å betale så mye. Og som alltid har de en god forklaring. I did like this….like this…extra this….and extra that…..
Jeg endte opp med å betale litt for mye. Takket høflig for meg og fortalte de at nå mistet de en god kunde. Og de smilte tilbake, please come again mam :-D.

Dessverre er det sånt som ofte skjer her. De tenker som oftest på profitt her og nå, ikke noe langsiktig planlegging eller bygge opp et godt rykte.
Noe vi ble veldig frustrert over da vi bodde i Manila. Om de klarer å få litt penger, så bruker de de med en gang, uten å tenke på i morgen eller kanskje investere i et lite prosjekt.
Skal selvfølgelig være forsiktig med å generalisere her da, men oftere enn ikke har vi sett dette.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

vi gikk ut sammen på ettermiddagen. Kanskje litt flaut å fortelle det men vi var innom Starbucks og vi spiste middag på Hard Rock cafe :-D… Ikke veldig balinesisk.
Vi tråkket rundt i kaoset her og shoppet i de dyreste designer butikkene, så tilsammen har vi brukt ca 5 mill. i dag.

For min venninne er det veldig fremmed å være i Asia, har aldri vært utenfor Europa. Hun så sin første kakerlakk i dag. Hun synes ikke det var noe gøyt da :-D. Kan forstå det, den var faktisk ganske stor.
Mens jeg elsker fortsatt Asia og alt som hører med.
Jeg hadde ikke iPad med meg ut, så bilder må komme senere. I morgen kanskje…..

Nå har jeg sovet som en stein i nesten 10 timer. Herlig, føler meg skikkelig uthvilt og er veldig spent på Bali nå.
Frokosten er inntatt ute med bassenget. Litt frukt, stekte nudler med chili og omelett.
Venninnen min er litt overrasket over at de står utenfor kjøkkenet å vasker opp i en balje med kaldt vann. Velkommen til Asia sier bare jeg :-D. Bra vi har magevaksine.
Men NÅ er jeg klar for å gå på oppdagelseferd

Vi landet litt over kl 12 på formiddagen på Densapar flyplass på Bali. Det er et helt år siden sist jeg var i Asia, da på Filippinene og i Brunei. Helt fantastisk å være tilbake i denne delen av verden.
Det var 31 grader da vi landet, så det tok ikke lang tid før vi var våt av svette, der vi kom med langbukse og genser fra kalde nord.
Som vanlig første dag er man jo bare sliten og trøtt etter den lange reisen og jetlag, men vi har nå vært rundt å orientert oss litt.
Vi bor på Hotel Kuta, et helt greit 3 stjerners hotel. Vi betalte bare 2000 kr for 2 uker her, så man skal vel ikke forvente seg allverden.
Men betjeningen er hyggelig og det er ganske sentralt. 10 min å gå til en av strendene.
Og yes, vi er i Asia , folkene er kjempeskjønn og hyggelig. De hilser og ønsker deg velkommen alle steder du går.

Vi betalte 150 000 IDR, Indonesiske rupiah for taxi fra flyplassen til hotellet vårt. Sikkert en overpris for 10 min kjøring, men sånn er det jo ofte. Vi betaler det de vil ha første turen så finner vi alltid ut første dagen hva som egentlig er greie priser her :-).
1 mill av disse pengene er litt under 600 norske.
I dag har jeg tatt ut 1,5 mill , føler meg veldig rik her :-D.

Nå har vi gått litt nedover hovedgaten på Kuta. Minner mye om Thailand, samme smilende folkene. Varmen og luktene og kontrastene. Flotte hoteller og kjøpesentre innimellom halvferdige nedslitte hus. Selvfølgelig masse hunder og høns som går rundt å roter i søppelplasser. Og disse små tempelene utenfor husene som de ligger matoffer til gudene i hver morgen.
Jeg kan aldri få nok av Asia. Går rundt å suger til meg alle inntrykk og nyter virkelig å være her.
Men i dag blir det en tidlig kveld…. Trenger en god natt søvn, så vi er klar til å ta inn alt her nede 🙂

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

#Bali #Indonesia #asia #ferie #reise #jentetur

Nå er vi på vei…… Heldigvis. Vi klarte faktisk å forsove oss begge to i dag. Min venninne ringte meg 7.40, helt stresset og sa hun hadde forsovet seg. Da skulle jeg være på flybussen om 5 min. Jeg har vel aldri dusjet så fort og løpt ut døren. Brukte 15 min på å gjøre meg klar. Og nå sitter vi her da, som vanlig her på Flesland har de goooooood tid til å borde flyet. Kunne jo sovet en halv time til :-D. Men men…. Første etappen er begynt, snart lander vi i køben.

#reise #asia #ferie #bali

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Våren 2007 var ungene, meg og min nå eks-mann i Manila.

Vi reiste ned får å besøke en norsk familie som driver humanitært arbeid i en av de mangen slummene i Manila.

I Baseco bor det mellom 60- og 80 000 mennesker i falleferdige tre/papp/blikk-skur. Ingen har innlagt vann, men det er noen kraner rundt om i området.

Jeg husker så godt første helgen vi skulle tilbringe i slummen. Vi fikk overnatte i et menighetsbygg der, så det var ikke i de verste skurene. Vi hadde eletrisitet, toaletter inne (uten vann) og noen avlukker vi kunne få “dusje” i. Dusjingen besto i å helle noen små bøtter med vann over seg.  Vi lå på madrasser på gulvet og hadde vifter til å kjøle oss litt ned med.

Det er vanskelig å beskrive hvordan det var å være der. Så mye lyder hele døgnet, varmen og stanken fra søppel og matlaging. Katter som løp rundt på takene om natten, naboene som kranglet, babyer som gråt og karaoke-musikk fra alle “barene”.

Det ble ikke mye søvn den helgen.

På dagene gikk vi rundt i slummen for å gjøre oss kjent. Alle hilste på oss. “Hi Joe” Hi Joe” ropte folk etter oss alle steder vi gikk.

Filippinene har vært styrt av Amerika før, så når de ser hvite kaller de oss for “Joe” , et typisk amerikansk navn. Vi fikk lov å komme inn i mangen hus/ skur og se hvordan de levde.  Helt utrolig. De fleste hus hadde bare et rom. Der sov alle familie- medlemmene på gulvet. Klær og kjøkkenting og alt de eier henger i platsposer fra tak og vegger for at ikke fuktighet eller mus og innsekter skal ødlegge det.

Vi fikk også være med på “søndagskole” for de minste ungene i slummen. Hver lørdag samlet menigheten mellom 300 og 400 barn. De hadde et lite møte for dem. Sang og danset og alltid et lite skuespill. Så ut som barna elsket det. De sang med og lo hadde det veldig gøyt. Etter møte delte vi ut mat til de. De fikk en næringsrik gryte med grønnsaker, kjøtt og nudler. Ofte var dette eneste skikkelige middagen de spiste hele uken. Ellers i uken var det ris til frokost, ris til lunsj og ris til middag.

Det var mest filippinere som jobbet med dette barnearbeidet ledet av en norsk menighet. De bodde selv i slummen. Det gikk ikke an å se på noen at de var herfra. Alle, både barna som kom og de som ledet møte, hadde funnet frem sine fineste klær og “dusjet” og ordnet håret.

Vi lærte fort at filippinere er veldig forfengelig. Det kan være de ikke spiser mer enn en gang pr dag. Men de har alltid et par hele fine plagg gjemt i en pose oppunder taket, som de bruker når det er sammenkomster.

Vel, det er ikke helt sant. Vi har truffet de fattigeste av de fattige, mer om det senere.

På kveldene i slummen satt vi å pratet med de vi ble kjent med. Det var alltid mye latter disse kveldene. Vi visste om hvor tøfft livet var for dem, men de klaget aldri. Det er noe jeg ofte tenker på. De fleste her i Norge har behovene sine dekket, men likevel klager vi hele tiden.

Sent søndag kveld skulle vi reise tilbake til huset vi bodde i, utenfor slummen. Vi reiste utslitt, men med mangen inntrykk og en stor takknemmlighet for at vi fikk oppleve denne helgen.

Et sted vi ville reise tilbake til mangen ganger i løpet av de neste årene.

Vi var 7 nordmenn som reiste tilbake fra slummen sammen. Trafikken i Manila er den verste jeg noengang har sett i verden. Det kan ta mangen timer å komme seg til en del av byen til en annen. Vi klarte å få tak i en pick-up taxi og måtte presse oss inn alle sammen. Det var ganske så ukonfortabelt å sitte sånn. Jeg var trøtt og ønsket å komme meg i en ordentlig dusj og seng etterpå. Jeg var visst litt  sur, så jeg sa til de andre at vi kunne jo for guds skyld finne oss flere biler så vi slapp å sitte som noen dyr på vei til slakteren. Min datter så på meg med gråten i halsen og sa, “Mamma, etter alt du har sett nå i helgen, hvordan folk lever og ikke klager over det. Hvorfor kan du ikke tåle en litt ubehagelig biltur?”                                                                                                                                                                                                          Ops, den svei. Ja, det er helt sant. Noen ganger må vi få litt annet perspektiv på ting, så ser vi at vi egentlig ikke har noe å klage over.

Vi foresket oss i landet og folkene de 3 ukene vi var der. Vi måtte komme tilbake. Så da ble det til at vi reiste ned igjen august 2007. Vi bestemte oss for å bo der et år og hjelpe til med arbeidet i slummen. Det er en bestemmelse jeg aldri har angret på.

Mer om det senere………..

#asia #filippinene #reise #frivilligarbeid