“Porten” fra Nord-Afrika inn til det europeiske kontinent.
Square de Stalingrad.
La plage du profet…. Det er store flotte strender i Marseille også, som i resten av sør-frankrike.
Castellane
Alt for mangen utrolig deilige kaker her. Dette var ikke til meg alene altså 🙂
Idyllisk lite sted midt i storbyen
Vieux Port. Her kan du faktisk gå tørrskodd fra over fjorden på alle båtene.
Det er vel folk som vil nekte for at Marseille tilhører den berømte Rivieraen, men i de reisebøkene jeg har lest gjør den det. Jeg skulle altså forsøke å bo her et års tid (les forrige innlegg), lære meg fransk og bare ta vare på meg selv. Nyte livet og det herlige klimaet. Når du er i Marseille føler du nesten som du er i Nord-Afrika. Tror jeg hørte mer arabisk enn fransk rundt meg. Mesteparten av innbyggerne er fra Algerie. I Frankrike teller men ikke hvor mangen som er av utenlands opprinnelse, for å unngå rasediskriminering. Har du frank pass så er du fransk. Så du hører ikke folk si de er fransk-afrikansk som vi ville sagt i Norge, norsk-afrikaner. Like greit spør du meg. Men man ser jo at de har delt inn byen likevel. På østsiden bor innvandrere fra Afrika, midt i sentrum nær togstasjonen bor araberne, med alle markedene sine rundt og i vest bor jøder og de rike fanskmennene. Så helt uten noe raseskille er det ihvertfall ikke.
Jeg bodde i Rue de Athenes. Bare to minutter fra La Gare ( jernbanen) . Helt naturlig siden venninnen min er fra Algerie. Dagene gikk til å gjøre meg kjent i byen, jeg gikk rundt alene mesteparten av tiden. Det var jo litt vanskelig i begynnelsen. Man bør kunne litt fransk hvis man skal komme seg litt rundt. Det er veldig få som snakker engelsk, til og med på resturantene på de mest kjente turiststedene. Og jeg tror aldri jeg har sett et engelsk skilt med noe informasjon. Men det gikk nå lettere etterhvert. Kan ikke si at jeg har lært meg fransk, men jeg klarte meg nå.
Marseille var ihvertfall en spennende by og ganske så svær. Jeg har trakket rundt i dagevis og trodd at nå kjente jeg byen, men likevel gått meg vill mangen ganger. Heldigvis er franskmennene ganske grei til å hjelpe deg i rett retning, hvis du bare kan et par gloser fransk. Hvis du spør om noe på engelsk, ser de på deg å rister på hodet.
Mens jeg var der fikk jeg besøk av min kjære søster en gang, min datter og svigersønn har vært med to ganger. Da tok vi toget og besøkte Nice og Monacco. Litt ensomt ble det jo til tider siden min venninne stort sett var i tyskland hos kjæresten sin og jeg bodde helt alene. Men det var noen gode måneder med pendling Norge-Frankrike. Så kanskje når barnebarnet mitt blir litt eldre vil jeg prøve igjen, da blir det jo lettere for de å besøke meg der nede. Og da SKAL jeg lære meg fransk 🙂
Mer om Marseille senere……
