Da kan jeg krysse av en til kommunetopp i Hordaland. Høgafjellet er 868 moh og ligger i Osterøy kommune. Vi kjørte til Tysse og videre opp en smal svingete vei til vi parkerte ved BKK sin kraftstasjon ved Osvatnet. Mer enn 6 mil fra Bergen sentrum.
Stien begynner ganske tøft med noen stupbratte ståltrapper. Det er to av disse lange trappene helt i begynnelsen av løypen og flere blir det oppover. Ville ikke anbefalt å ha hund med på denne turen, tror de hadde fått problemer med disse stigene.
Med min dårlige form og tunge rumpe så fikk jeg ganske bra puls helt fra første stund.
Det står at turen skal ta 3-3 1/2 time, men det tror jeg er veldig misvisende. Jeg gikk med en venninne som er i ganske bra form, hun og sa at det var en mye tøffere tur enn hun hadde forventet. Hun hadde heller ikke klart den på 3 1/2 time.
Vi kom oss opp til et vann der det lå en idyllisk liten fjellgård. Her tok vi oss en pause og litt mat. Vi hadde da gått i litt over en time og jeg kjente allerede at jeg trengte litt påfyll med energi.
Her må man være ops på at stien går oppover bak gården. Det er en liten pinne med et gult merke på som man skal gå på oppsiden av. Ikke nedover langs vannet som vi gjorde.
Vi forvillet oss opp i en steinrøys og prøvde å klatre opp til en bro som vi så lengre oppe. Desverre satt vi oss helt fast og måtte bare komme oss ned igjen til gården. Jeg var helt skjelven i beina og hadde nesten lyst til å gi opp. Vi hadde klatret opp og ned her i en time, nesten all energien forsvant igjen.
På gården var han kommet hjem han som eide den. Han viste oss inn på den rette stien og advarte oss om at det var en veldig tøff tur. Derfra var det minst 2 1/2 time til toppen igjen, sa han.
Når vi første var på stien bak gården var den lett å følge. Det er noen gule merker innimellom som viser at du er på riktig vei.
Endelig var vi på broen som vi hadde sett en stund.
Da vi kom opp til demningen ved Øvrebotnen gikk vi til venstre mot fossen. Vi er ca halvveis nå 🙂
Nå er vi virkelig på høyfjellet. Åpent landskap med nydelig natur.
Vi var heldig med været i dag. Det var litt skyer med helt behagelig temperatur. Vi var så lykkelig for at det ikke kom regn på veien.
Utsikt over Øvrebotnen.
Endelig ser vi varden på toppen. Men da kjente jeg at kroppen min ikke ville mer. Vi måtte klatre ned et lite stykke for så å klatre opp igjen. Det var kanskje bare 40 høydemeter igjen, men jeg klarte ikke å lete frem mer motivasjon til å fortsette. Min venninne bet tennene sammen og gikk videre. Jeg satt meg ned og spiste resten av matpakken min og så på henne som spratt videre oppover i fjellet. Etter et kvarter var hun på toppen. Vi jublet og vinket til hverandre og så snudde vi begge å begynte å gå nedover igjen. Veien ned var like lang gitt og nesten like utfordrende. Med den timen vi rotet i steinuren hadde vi vært på tur i nesten 8 timer (med matpauser). Kroppen var ganske så mørbanket når vi satt oss i bilen.
Jaja, selv om ikke jeg var oppe med varden har jeg nå vært på Høgafjellet tenker jeg 🙂
Det ble en bra treningstur til vi skal gå til Trolltunga om et par uker (hvis været tillater det)
Bilde min venninne tok fra toppen over Osterfjorden.
Noen ganger tenker jeg at jeg har verdens beste jobb. Denne uken jeg var på jobb nå, fikk jeg ta med meg ungdommene på en liten ferietur. De ville til Hoddevik for å surfe. Hoddevik ligger i Selje kommune i Sogn og Fjordane.
Jeg er jo selvfølgelig lykkelig hver gang jeg kan legge ut på en liten reise, selv om det bare er til nabofylket.
Vi kjørte fra Bergen i 11 tiden mandag. Måtte ta to ferger på veien, Oppedal-Lavik og Anda-Lote.
Det tok nesten 7 timer å kjøre. Solen skinte og det var helt nydelig når vi kom frem til Stad Surfing.
For en fantastisk plass. En herlig strand og majestetiske fjell på alle kanter.
Vi hadde leid oss rom i huset til Stad Surfing. Der var det felles kjøkken så man kunne oppbevare og lage seg mat selv. Perfekt hvis det reiser en liten gjeng med ungdommer sammen som vil surfe. Veldig avslappet atmosfære der. De som driver stedet har også surfekurs og leier ut utstyr. Det var til og med yoga der på morgenen 🙂
Tirsdag ble surfekurset vårt avlyst pga lite sjø så vi bestemte oss for å dra på biltur og gå opp på Vestkapp.
Vi kjørte ned til en annen vik som het Ervik. Der var det litt bølger og et par stykker som surfet. De andre i reisefølge bestemte seg for å reise tilbake til Hoddevik for å leie utstyr. Jeg ville heller gå tur opp til Vestkapp da.
Jeg visste jo ikke hvor langt det var å gå. Så jeg gikk og jeg gikk i tåke og regn. Når jeg endelig kom opp til Vestkapp var det null utsikt. Kjedelige greier. Jeg kom meg ned igjen til Ervik til de andre, da hadde jeg vært borte i 3 timer.
Tror de var litt kald uti der selv om de hadde drakt på seg. Vi grillet pølser på stranden før vi kjørte tilbake til Hoddevik.
Hoddevik i solskinn
Ut mot havet
Onsdag, når vi skulle hjemover igjen ble det nydelig vær selvfølgelig. Vi kjørte opp til Vestkapp så vi kunne nyte utsikten i finværet.
Utsikt mot Honningsvågen.
Stadlandet var et nydelig stykke Norge. Det gav meg virkelig lyst til å reise enda mer i landet vårt. Det er mange perler jeg ikke har sett. Og ennå har jeg aldri vært i Nord-Norge. Kanskje jeg rett og slett må kjøpe meg en bil, så jeg kan komme meg mer rundt.
Nå har jeg vært hjemme i snart 3 mnd. Det kribler i hele meg. Jeg har så lyst å reise at jeg kjenner at det sniker seg inn en aldri så liten depresjon. Som med all avhengighet, så kjenner man meningsløshet og tomhet når man ikke får “dopet” sitt. Planen har vært hele tiden å være i ro fra Peru-turen i april til Malta-turen i august. Da skulle jeg nyte sommeren her i Bergen, bli bestemor til en til og gå litt fjellturer rundtom. Bestemor har jeg blitt igjen 🙂 Til en nydelig liten prins. Men sommeren og alle fjellturene er det ikke blitt mye av.
Nå ser jeg på nettet hver dag etter hvor jeg kan dra, om bare for et par dager. Men ser ut som alle vil komme seg vekk nå. Flybilletter er ikke billig i juli akkurat. Og i hele Norge er det drittvær ser det ut som, ingenting som frister her nå.
Neste uke når jeg er på jobb skal vi en tur til Stad i Sogn og Fjordane. Ungdommene ville opp å surfe. Selvfølgelig ville jeg være sjåfør. Da kommer jeg meg litt ut av fylket vårt et par dager ihvertfall 😀
Siden det ikke blir reising før i august (Malta) har jeg begynt å planlegge neste års turer allerede. Og en tur til Jordan i januar er allerede booket. Jeg klarte ikke å la være. Gleder meg sånn til å se Wadi Rum og Petra uti ørkenen. Jordan har tatt imot nesten 1,5 mill flyktninger fra Syria. Så de er nok veldig avhengig at vi som turister fortsetter å komme og legger igjen noen kroner i landet deres. Det er helt nede med Røde Havet jeg skal være, langt vekke fra grensen til Syria, så det går nok helt bra.
Men før denne turen blir det altså en uke på Malta i august og nesten en måned i Nepal oktober/november. Det er bare å holde ut.
Ja, det er fjelltopper vi jakter på altså, ikke politikere 😄
Vi kjørte fra Bergen litt før kl 10 i morges, Lise, Stella og jeg, for å rekke en ferge fra Sævrøy til Fedje som gikk kl 11.20. Fedje er en liten øy-kommune nord-vest i Hordaland fylke.
Her er bilde av den høyeste toppen på øyen som ruver hele 42 meter over havet!!
Etter å ha kjørt litt frem og tilbake og spurt flere hjelpsomme øyboere klarte vi å finne frem til helikopterplassen hvor vi kunne begynne vandringen vår opp til Fedjebjørnen.
Selv om Fedjebjørnen bare er en liten haug i terrenget fikk vi utsikt over hele øyen.
Etter turen kjørte vi bort til fyret for å grille pølser. Det er vakkert her ute på Fedje.
Det bor bare 576 mennesker på denne 9,28 km2 store øyen. Men i dag så det ut som det var endel feriegjester der. Flere som syklet eller gikk tur langs veien. Fedje sentrum var et koselig lite tettsted som absolutt er verdt et besøk.
Vi tok 14.40 fergen tilbake til Sævrøy i Austrheim kommune.
I Austrheim kjørte vi til Mongstad og tok av til Litlås. Der skulle vi gå på en til kommunetopp. Litlåsfjellet er dekket av busker og tett granskog. Vi fant en traktorsti vi fulgte et stykke inn i skogen. Når den sluttet var det ikke lett å finne ut hvor vi skulle gå. Men vi fant nå et topp inne i skauen, så vi har nå vært der også da. Høyeste punktet på Litlåsfjellet er 109 moh.
Jippi, vi klarte to topper i dag 😀
Ikke de helt store fysiske utskjeielsene altså, men det ble nå en god dagstur likevel med all kjøringen.
Nå har vi vært på 10 kommunetopper i Hordaland fylke. Kun 23 igjen 🙂 Veldig kjekt å bli litt kjent i fylket mitt.
To måneder siden jeg kom hjem fra siste tur (Peru) og ennå nesten to måneder til jeg skal reise igjen. Det er endel år siden jeg har klart å være i ro så lenge.
Det blir jo ikke så mye blogging heller når jeg bare er hjemme. Begrenser seg for hvor mange ganger jeg kan skrive om turene mine i Bergen 😀
Nå har jeg også fått god tid til å drømme litt og lage en “ønskeliste” for de neste fem årene. Fra sommeren 2016 til sommeren 2021 er det endel steder jeg vil reise til.
Resten av 2016 er nå ganske ferdig planlagt. I august reiser jeg med søsken og nieser til Malta i en uke. Blir vel endel bading og soling da, men mest av alt gleder jeg meg til å oppdage de vakre stedene på øyene.
Til nå har jeg krysset av 15 land i Asia. I oktober/november blir det Nepal jeg kan krysse av. Og kanskje Bhutan hvis det ikke er for mye stress med Visum og flybilletter.
Ellers har meg og en venninne planer om noen dager i London.
Syv land i Afrika er besøkt til nå. Tenker jeg skal besøke Kapp Verde i slutten av 2017. Har lenge hatt lyst til å se de paradisøyene i Vest-Afrika.
Men før det blir det noen land i Asia. Jordan i januar og Japan (og kanskje Taiwan) i mars.
I mai har meg og ungene tenkt å være noen uker i Sør-Spania. Da vil vi leie et hus. Det blir min sønn, min datter med samboer og deres to barn.
Sommeren har jeg lyst å ta noen dager alene i Litauen før det blir tur til Nord-Norge med min søster og en venninne.
Så satser jeg på at jeg begynner på skole igjen i august 2017. Fire år deltid på sykepleien. På tide å bli ferdig med en utdannelse. Da blir det ikke mye reising de årene, men noe skal jeg klare å skvise inn 🙂
Hittil har jeg bare vært i Peru i Sør-Amerika. I 2018 håper jeg at jeg får besøkt Brasil, Paraguay og Argentina. Vet at Albatros Travel har en spennende rundtur ned der. Vi får se hvordan det passer med skole og jobb.
På listen for 2018 står også flere land i Europa; Irland, Makedonia, Bulgaria og Russland.
2019 vil jeg besøke to nye land i Asia. Armenia og Georgia er to land med flotte naturopplevelser har jeg hørt.
Sommeren planlegger jeg til San Marino og Italia.
Hvis jeg kommer inn på studie, vil jeg ta et semester på Cuba. Mest sannsynlig blir det tre måneder høsten 2019.
Foreløpig har jeg bare noen land i Eropa på listen min i 2020. Da vil jeg besøke Albania, Slovakia, Sveits og Østerike
Våren 2021 er jeg forhåpentlig ferdig på skolen. Da har jeg lyst til å ta med meg familien min til Maldivene for å feire 🙂
Å planlegge og drømme er jo halve reisen. Så er det jo alltid deilig å ha noe å dagdrømme om når været er grått og trist, som det jo ofte er i denne byen 🙂
Mye kan selvfølgelig skje i løpet av fem år, så hvor jeg reiser og hvem jeg reiser med vil tiden vise. Men planene fra i dag og til neste sommer er ganske spikret.
En kollege ville bytte en jobbuke med meg, så nå har jeg hatt 3 uker fri fra jobb. Har hatt skikkelig lyst til å reise på tur disse ukene. Men siden det er ganske nær min datter sin termin, har jeg klart å holde meg hjemme.
Sommeren er heldigvis kommet til Bergen, det er masse som skjer i byen og deilig å være ute. Alle turistene har også funnet veien, så det yrer av liv.
Jeg har hatt noen fine turer på byfjellene. Her er barnebarnet mitt med på Ulriken for første gang.
En annen dag gikk jeg opp der sammen med en venninne. Da spiste vi deilig plukkfisk i resturant Skyskraperen på toppen.
Det har ikke vært mye regn disse tre ukene jeg har hatt fri. På fine dager er Bergen verdens beste by å bo i. Da er alle de grå regnværsdagene helt glemt.
Festspillene har vært i Bergen nå. Siste uken i mai og første i juni. Da skjer det mye både i gatene og konsertlokaler.
Minien og jeg var på en forestilling i Grieghallen. Vi så på Fargespill. Det er rundt 100 barn og unge fra 35 forskjellige land (inkludert Norge) som synger og danser. De fleste er kommet til Norge som flyktninger eller asylsøkere. En fantastisk forestilling. Utrolig stilig når sanger, danser og instrumenter fra forskjellige kulturer blir mikset. Norske feler og afrikanske trommer er ganske kult. Noen danser halling i bunad mens andre danser indisk dans i sari. Hadde gåsehud og klump i halsen nesten hele tiden. Desverre kunne vi ikke ta bilder i salen, men har du mulighet til å se Fargespill så må du bare gjøre det.
Her nytes sommeren på alle uteresturantene på Bryggen. Livet er så mye herligere når det er sol.
Den ellers så tomme havnen drukner i båter.
Minien og jeg har vært på en liten reise. Vi tok hurtigbåt til Fjaler kommune i Sogn og Fjordane. Der var vi et par dager hos en venninne av meg. Nydelig flott natur og mange flotte steder å gå tur. Har sett meg ut flere fjell jeg vil bestige nå. Men det må bli når jeg ikke har barnebarn med.
Annabel var mest interessert i å være med hestene. Vi fikk gå inn på gården å se geiter, sauer, kaniner og høns også. Men hestene var favoritt.
Buekorps med Rosenkrantztårnet i bakgrunnen.
Denne siste helgen jeg har fri, er det Hansadager, Bondens marked og regnbuedager med Pride paraden i byn samtidig. Lørdagen var det nesten ikke mulig å komme seg frem i folkemengden på bryggen og torget.
Her er det en folkedansgruppe fra Latvia som underholdt.
Det var rigget opp scener flere steder i byen.
Fisketorget var umulig å få plass på da Ausekarane sang.
Ennå tettere med båter i vågen når strilene kommer til byen for å selge varene sine på Bondens marked.
Flere flotte skuter
Det var vel ikke et eneste sted i byen det ikke sto noen å sang og spilte. Her er vi mellom de gamle husene på Bryggen. God stemning i hele byen.
Det skyet over lørdag ettermiddag og det kom en regnskur. Heldigvis gikk den fort over og solen kom tilbake og gav oss en fantastisk kveld på byen.
Vakker kunst 🙂 Litt tørrfisk og litt plastfisk.
Nå skal jeg snart til byen igjen å få med meg sykkelstunt over Vågen. Noen skal sykle på line over sjøen. Blir spennende. En fin slutt på min friperiode og på Hansadagene.
Neste uke er det Bergensfest med mange mer eller mindre kjente band som har konserter flere steder i byen.
Er ikke kjedelig å være i Bergen på sommeren altså.
Men likevel har jeg veldig lyst til å reise på tur. Det er ennå over 2 mnd til jeg skal på tur igjen. Det blir Malta i august og Nepal i oktober.
Fra i morgen tidlig er det en uke på jobb. Når jeg går på fri igjen neste mandag, håper jeg at mitt andre barnebarn kommer til verden. Har mye fint å se frem til 🙂
Tiden flyr.. Det er allerede 3 uker siden vi kom hjem fra Peru. Føles som et par dager siden.
Her kommer en oppdatering. Jeg har jo så mye bilder at det var vanskelig å sortere ut noen.
Dag 1. Vi reiste fra Norge til Lima, med en mellomlanding i Amsterdam. Det var seint da vi kom frem til hotellet, så vi fikk ikke sett stort av byen. Bare det vi så fra bussvinduet på turen fra flyplassen. Men bare det å gå av flyet og kjenne 20++ var helt fantastisk.
Dag 2. Allerede tidlig neste morgen kjørte vi til flyplassen igjen. Og vi fikk noen glimt av den svære hovedstaden, med Stillehavskysten på vestsiden. Hadde veldig lyst å bare være der i byen noen dager. Men reiser man på gruppetur så følger man et program.
Vi tok fly til Cusco og kjørte buss derfra ca 4 timer til Urubambadalen. Den hellige Dalen, som også blir kalt inkafolkets kornkammer, siden høyde- og temperatur forskjeller gjør at dalen er velegnet for dyrking av forskjellige jordbruksprodukter.
Gatene i Urubambadalen. Det ser ut som vi er kommet inn en helt annen tidsalder. Folkene går med strikket eller vevde tradisjonelle klær. Husene og bilene er langt fra moderne. Jeg føler meg som en alien.
Dag 3. Vi er i Urubambadalen og besøker bl.a en lama og alpakkafarm. Ganske kule laidbacke dyr.
Her spinner hun ull og farger det med naturfarger. Og så bruker de bl.a urin for å få fargene til å holde bedre. Der lærte jeg noe nytt igjen 🙂
Vi besøkte også Pisac og det berømte markedet der i dalen. Jeg må bare få poste noen bilder fra torget. Det var så mange nydelige motiver.
Her selges alle typer frukt og grønnsaker som finnes i dette landet tror jeg.
Ganske praktisk de store sjalene de har på seg. Der har de plass til både unger og varene de handler.
Trenger ikke noe boder her. Det er bare å sette seg ned der det er plass.
Klare flotte farger
En ung jente selger frukt. Hun er litt mer moderne i klesveien.
Vi besøkte også inkaruinene i Ollantaytambo.
Dag 4. Vi kjører lengre opp i fjellene. Helt opp til 4350 moh. Herfra skal vi sykle ned igjen til en liten landsby som heter Santa Maria som ligger på 1200 m.
Desverre regner det som bare det. Vi får jo ikke sett noe av den fantastiske utsikten det liksom skal være her. (Bilde ble tatt på andre siden av fjellet, på vei oppover før regnet begynte) Noen ganger er det så mye tåke at vi ser bare et par meter fremfor oss. Det er litt skummelt å sykle nedover de oversvømte trafikkerte veiene.
Dag 5. Så begynner vi vandringen mot Machu Picchu. Endelig 🙂
Første dagen gikk vi 16 km og 600 høydemeter opp. Jeg bare elsket den turen. Fantastisk natur, varm og deilig og en utsikt jeg ikke har sett maken til. Med mais – og kaffeplantasjer i hver en skråning.
Det var flere steder de lokale hadde laget til kafeer og små kiosker til alle vandrerene. Veldig bra for oss å slippe å drasse med oss all maten og vannet. Og bra for de, at de kan tjene litt penger på alle turistene som trakker rundt på stiene deres.
Ser ikke innbydende ut, men det var ihvertfall et klosett der inne.
Hva med litt styrkedrikk før vi vandrer videre? Nei, det turde jeg ikke 😀
Man utfordrer høydeskrekken sin på disse stiene.
Nå skulle vi bare bli firt over denne elven, så er vi nesten fremme.
Det tok sin tid det når tre og tre ble sendt over av gangen. Det ble helt mørkt før alle var over. Vi badet i varme kilder før vi gikk på hostelet i Santa Teresa og sovnet. Sov som en stein den natten.
Dag 6. Vi startet dagen med zip-lining, som jeg feiget ut fra, før vi vandret videre til Aguas Caliente. Denne dagen gikk vi 11 km på flatt terreng nesten hele veien. Vi fulgte jernbanelinjen. Etter noen timers gange kunne vi se opp til Machu Picchu fjellene. Ganske spesielt å ga der nede mellom de majestetiske fjellene.
Dag 7. Endelig Machu Picchu. Vi sto opp før fuglene og tok en av de første bussene opp i fjellet. Magisk å se litt og litt av inkabyen åpenbarte seg under tåken.
Jeg har jo postet mange bilder her tidligere, men har ennå endel igjen jeg gjerne skulle fått med
Se hvor idyllisk det ser ut her oppe i skyene. Tror lamaene lever et godt liv her.
Det var et mye større område enn jeg hadde forestilt meg.
Helt ufattelig at jeg har vært her.
På kvelden tok vi toget tilbake til Cusco.
Dag 8. Jeg var ikke i form. Vet ikke om det var høyden eller temperaturforskjell som gjorde at jeg hadde vondt i hodet og var kvalm.
Min søster og jeg gikk litt rundt i Cusco alene, men var for det meste på hotellet å sov.
Dag 9. Heldigvis ble jeg fort bra igjen. Nå tok vi fly fra Cusco til Puerto Maldonado. Nå skulle vi ha noen dager på en lodge i Amasonasjungelen.
Vi ble hentet med en minibuss og kjørt ned til elven. Der tok vi båt et par timer inn i jungelen.
Vi beveget oss rundt i jungelen både til fots og i kano. Det var så varm og klamt at man er jo gjennomvåt hele tiden. Men jeg synes det bare er deilig med sånn varme.
Vi fikk sett litt forskjellige aper, fugler, kaimaner, insekter, tarantell og noen små gnagere jeg ikke husker navnet på. To spennende dager ble det ihvertfall.
Dag 11. Tilbake i Cusco. Nå fikk jeg sett litt mer av byen. Min søster og jeg gikk alene rundt å handlet litt og tok bilder.
Katedralen i Cusco.
Dag 12 og vi skal videre til Titicacasjøen. Byen vi skal overnatte i heter Puno. Turen fra Cusco til Puno tar 10 timer med buss. Da har vi noen lengre stopp i forskjellige landsbyer og et langt lunsjstopp midt oppe i Andesfjellene. Det var mye snø på toppene. Høyeste toppen her er 6300 moh.
Dag 13. I dag har jeg en alenedag i Puno, mens resten av jentegjengen er ute på Titicacasjøen og besøker noen sivøyer.
Byen er ikke noe spesiellt pen, men det er deilig å bare sitte alene på torget å se på alt livet rundt. Her er det varmere enn i Cusco selv om vi fremdeles er på 3800 moh.
Dag 14. Vi tar fly tilbake til Lima tidlig på morgenen. Her er stranden nedenfor Miraflores hvor hotellet vårt er.
På ettermiddagen reiste vi inn til selve sentrum av Lima. Desverre var det ikke mye vi fikk sett. Det tok jo så lang tid å komme seg frem i denne trafikken. Vi rakk bare Plaza de Armas og noen katedraler før det ble mørkt.
Plaza de Armas og regjeringsbygget.
Dag 15. Siste dagen her i Peru. Siden vi ikke hadde tid til å reise ned til sentrum gikk heller min søster og jeg rundt i bydelen Miraflores. Vi fant en liten park vi gikk inn i. Her var det ikke løshunder som løp, som i resten av Peru, men haugevis med katter. Vi klarte ikke telle, men er ganske sikker på at det var 100 katter det inne. De virket ganske tam. Som den her på steinen. Alle som gikk forbi den klødde den på hodet. Han bare lå der å nøt det.
I 3 tiden reiste vi til flyplassen for siste gang og tok flyet tilbake til kalde Norge.
Det var en fin tur alt i alt. Vi fikk opplevd mye og det var 16 kule damer som reiste sammen. Mange gode minner og noen mindre gode.
Jeg har skrevet nesten hver dag mens vi var på tur, så det er bare å “bla” tilbake.
Vi landet på flyplassen i Lima før 10 i går formiddag. Igjen hadde vi samme hotellet som da vi først kom til Peru. Hotel Jose Antonio i bydelen Miraflores.
Hotelrommene var ikke klar da vi kom så vi gikk ut å spiste lunsj i mellomtiden.
Klokken ble nesten 3 før vi begynte på byvandringen vår. Bare å komme seg ned til sentrum igjen tok nesten en time i denne trafikken.
Selvfølgelig var det kloster og katedraler den lokale guiden var mest interessert i å vise oss. Selvfølgelig er det jo en stor del av historien til Lima, men jeg synes likevel vi bruker for mye tid i kirkebygg. Jeg vil se byen og livet der.
Bilder er fra St. Francis klosteret. Et enormt kloster med masse malerier i barokkstil. Joda, litt imponerende er det jo at de tar vare på disse skattene.
Vi gikk ned i katakombene under klosteret. Her regner de med at ca 35000 er begravet.
Ganske groteskt å gå her nede i de trange gangene med bare bein og knokler rundt oss.
Guiden ville ha oss inn i den store Lima katedralen også, men da satt heller min søster og jeg på trappen utenfor. Det er endelig sol og varme igjen. Vi ville nyte det litt før solen gikk ned.
Vi sitter på trappen og ser utover Plaze de Armas. Her er parlamentsbygningen. Presidenten og familien hans bor der, men det er ingen som vet om det er der han jobber. Kanskje han har kontor et annet sted?
Selvfølgelig har de hester med vogn i denne byen også, som i alle store byer rundt om i verden 🙂
Ser ganske sliten ut denne gampen her. Ikke så rart i 27 grader kanskje.
Plutselig kom det masse politi å stilte seg opp i parken. Med hjelmer, våpen og skjold med seg. De så egentlig ganske avslappet ut der de sto. Det var nok bare for å passe på at det ble nok en rolig torsdagskveld
Lima virker som en veldig spennende by med et yrende folkelig. Det bor rundt 8 millioner innbyggere her. Det lille vi så av Lima var mye vakrere og mer moderne enn de andre byene vi har sett her i Peru.
Det blir tidlig mørkt her, så i 6 tiden kjørte vi bussen tilbake til hotellet. Det er kilometer med strand her, men veldig få som bader. Det er vannet for kaldt til. Men mange surfere da.
På kvelden hadde vi felles avskjedsmiddag. Det har vært en reise med mye variasjon og opplevelser. Om 12 timer sitter vi på flyet hjemover igjen. Men ennå har vi noen timer å se Lima på. Nå skal min søster og jeg ut på egenhånd 🙂
Plaza de Armas i Puna. Det er alltid en katedral som troner disse plassene. Spanjolene har virkelig satt sitt preg på landet.
Det bor ca 200 000 mennesker i denne byen. En ganske stor by etter peruviansk målestokk.
Fra hotellet vårt var det bare 15 minutter å gå ned til Titicacasjøen. Denne innsjøen er den høyestliggende i verden som er seilbar.
Det var ikke mange mennesker å se her nede, selv om den ligger i enden av en by.
Men hunder krydde det av her. Litt ekkelt å gå forbi alle disse løshundene.
Jeg gikk langs sjøkanten, så langt veien gikk.
Jeg fikk øye på en dame som jeg trodde matet hundene. Da jeg kom nærmere så jeg at hun gjeter sauer. Spesielt å ha saueflokken sin med på bytur. Det ser vi ikke ofte i Bergen 🙂
Etter å ha spist den beste steinovnsbakte margarita-pizzaen jeg noen gang har smakt, gikk jeg en ny runde rundt i byen. Et hus med litt farge 🙂 Parque Pino heter parken, jeg fant ikke ut hva bygningen var.
Gågaten i Puno. Ser ut som studentene er tidlig ferdig på skolen i dag.
Ellers var ikke byen særlig pen. Her er nede ved sentral markedet.
En grå og kjedelig by. Ser ut som innbyggerne her må jobbe hardt.
Jeg satt meg på en benk i parken og bare så på livet rundt meg. Det er ikke en ting de eldre damene går rundt å selger på gaten. Hun her ser ut som hun selger rød gele med noe skum oppå, utenfor Mama Coca sin resturant. Den lille gutten som sitter her med foreldrene sine var så heldig å få en sånn. Etter 5 min fikk han et skikkelig raserianfall fordi han ikke fikk spise selv og grise seg til. Måtte le litt for meg selv. Barn er ganske lik uansett hvor de bor i verden 🙂
Puno er ikke den mest spennende byen jeg har vært i, men nå har jeg nå sett den. Jeg kunne til og med ta av meg jakken et øyeblikk når jeg satt der i parken. Herlig.
Nå er de andre kommer igjen fra båttur på Titicacasjøen. De vil ha seg en varm dusj, så skal vi møtes å gå ut å spise sammen.
I morgen tidlig (torsdag) skal vi fly til Lima igjen. Der skal vi være de to siste dagene før vi reiser hjem til Norge. Gleder meg til det. Tror Lima er en spennende by.
I går (tirsdag) kjørte vi fra Cusco helt opp til Puno, en by som ligger ved Titicacasjøen. Turen var 380 km lang og tok 10 timer. Med forskjellige stopp på veien.
Plutselig ble vi stuet inn i en større buss med mange andre turister. Kjente jeg ble ganske irritert over mangelen på informasjon fra reiselederen vår. Ikke visste vi hvor langt vi skulle kjøre eller om det var stopp på veien eller noe. Jeg er ikke veldig kontrollfreak, men jeg liker ikke følelsen av å bare følge etter som en sau, uten å vite noe om hva som skjer. Og det har vært endel mangelfull informasjon på turen, så nå var det litt nok. En stor minus i boken til Jomfrureiser fra meg.
Første stoppet ble i en liten landsby som heter San Sebastian. Det var en stor flott kirke der vi skulle besøke. Jeg ble ikke så imponert over alt gullet og maleriene den katolske kirken hadde klart å få tak i, når jeg så at den lille landsbyen holdt på å falle sammen. Hva med å dele litt med de som trenger?
Neste stopp var i en liten landsby som het Raquchi. Her var ruiner fra før inkatiden. Dette hadde vært et svært tempel fra 500 f.kristus, hvor de tilba og ofret til forskjellige guder.
Alle byer her i Peru har et torg de kaller Placa de armas. Her i Raquchi hadde de et lite marked. Jeg kjøpte noen keramikkskåler og et lite håndlaget Ludo-spill. Det er fantastisk mye fint håndtverk her også.
Vi spiste lunsj i Sicuani og hilste på alpakkaene som var utenfor resturanten.
Høyeste punktet vi passerte var La Raya 4313 m.o.h. Fjellene med snø i bakgrunnen er over 6000 meter.
Siste stoppet før Puno gjorde vi i Pukara. Der besøkte vi et inka-museum og så på ennå fler steiner. Det hadde vært en lang reise og jeg hadde tatt inn det jeg klarte den dagen. Så jeg gikk heller litt rundt i gatene i den lille byen.
Dette var vel de mest fargerike husene her i Pukara. Det meste er brunt og grått her. Og veldig slitt eller uferdig. Naturen her i Peru er jo helt nydelig, men jeg har ennå ikke sett noen byer eller landsbyer som er noe særlig fin. De prioriterer ikke å gjøre det koselig rundt seg ihvertfall. Hadde vært litt interessant å lære litt mer om hvordan de lever her, istedenfor bare høre om inkaene eller pre-inka.
I dag har resten av gjengen reist på båttur på Titicaca-sjøen. Jeg vil bli her i Puno og utforske byen. Kjenner det er på tide med en alenedag. Begynner å bli lei av å følge i en saueflokk. Så både for min del og andre sin del, så trekker jeg meg litt tilbake 🙂 Ikke bare bare å være introvert når man må forholde seg til så mange hele tiden.
Akkurat nå skinner solen, men det er bare 6 grader ute. Det er ennå tidlig på dagen (7.30) så det blir vel litt varmere etterhvert. Vi befinner oss på 3827 m, så noe sommervarme blir det jo ikke. Det eneste jeg kjenner til høyden nå er at jeg blir veldig fort anpusten.
