Det er over en måned siden jeg kom hjem fra Jordan og ennå har jeg ikke fått oppsummert turen min. Men istedenfor å oppsummere hele turen bestemte jeg meg for å bare poste noen fine bilder fra oldtidsbyen Petra. Dere får helle gå bak i arkivet om dere vil lese fra andre steder i Jordan.
312 år før Kristus begynte byggingen av templene og gravene i Petra. På bildet over er vi på vei inn til byen. På begge sider i den trange dalen El-Siq er det høye sandsteinklipper. Fascinerende å gå den ca en kilometer lange veien innover. Innimellom kommer det hester galopperende med de som ikke orker å gå i varmen. Lyden gjaller i fjellveggen.
Det var et magisk øyeblikk da plutselig det fantastiske skattekammeret åpenbarte seg.
Landskapet åpnet seg og vi sto foran El-Khazne. Det var til å miste pusten av. Det er grytidlig på morgenen, ennå litt kjølig og heldigvis lite folk her. Vi får god tid til å beundre stedet i fred og ro. Bare kameleierene som maser litt på om jeg vil ri kamel innover i dalen. De forteller at det er fryktelig langt å gå og det kommer til å bli uutholdelig varmt. Jeg takker nei til tilbudet, har godt av å bevege meg litt.
Mange graver er hugget ut i klippene rundt her. De mente at de som bodde her på den tiden hadde hus av leire og stokker. Det var bare gudene og de døde som trengte evige boliger. Derfor ble de hugget ut i fjell.
Disse hulene er blitt tatt i bruk av beduiner i senere tid. Alle måtte flytte herfra i 1985 da Petra kom på UNESCOs verdensarvliste. Men fremdeles er det kun de beduinene og slektningene som bodde her som får lov til å jobbe i nasjonalparken. Det er bygget en mer moderne by til de utenfor Petra.
Jeg hadde gått fire kilometer innover i Petra og ville komme meg opp i fjellet for å se det største tempelet her inne.
Bratte trapper og trange passasjer med suvenir-selgere i alle krokene.
Etter to kilometer og 45 minutters svett tur kom jeg opp til det enorme El-Deir tempelet. Foran tempelet kan man sitte seg ned på en resturat å nyte utsikten og noe kaldt å drikke. Fantastisk.
Ennå høyere opp i fjellet står et stakkers enslig esel. Han gruer seg vel til turen ned igjen.
El-Deir. Det var ikke veldig mange som orket turen opp her i varmen.
Turen ned var skummel. At noen tok sjansen på å ri esel nedover her forstår jeg virkelig ikke. Men det så ut som det gikk bra med de alle.
To søte ungdyr som erter hverandre i varmen.
Tilbake til El-Khazne. Nå er det ettermiddag og det er masse folk og støy.
Og tilbake samme vei som vi kom inn. Etter å ha gått over 11 kilometer denne dagen var det fristende å kjøre hest tilbake, men den siste kilometeren skulle jeg klare. Det så ikke ut som hestene hadde det så godt heller stakkars.
De to siste dagene da vi var helt sør i Aqaba ble jeg syk, så jeg har faktisk ingen bilder derfra. Det er en ferieby med strender og flotte familiehoteller. Jeg fikk litt vegring mot å reise igjen etter åtte heftige dager med mageinfeksjon. Egentlig skulle jeg vært i Spania akkurat nå, men jeg valgte det bort fordi jeg ikke orket tanken på å spise hotellmat igjen. I sommer har jeg bare tenkt å reise på bilferie i Norge. At jeg ikke har hatt lyst til å reise til utlandet igjen er jo helt merkelig. Mange år siden jeg jeg har hatt det sånn. Men nå har vi jo hatt noen nydelige uker her i Bergen. Jeg går ut i fra at reiselysten kommer tilbake når regnet og de grå dagene kommer igjen.
#petra #Jordan #asia #gruppetur #rundreise #albatrostravel #reise #ferie #verdenrundt #reiselyst #templer #oldtidsby
