Jeg vet ikke helt hvilke ord jeg skal bruke for å beskrive den utrolige opplevelsen det var å vandre rundt i Petra i dag. Dette må bare oppleves.
Oldtidsbyen Petra ble bygget 312 år før Kristus av et folkeslag som kaltes for nabateere. Dessverre har det aldri blitt funnet noe skrifter fra nabateerne om hvordan de levde. Så mye av byggverkene er ennå et mysterium. Hva ble de brukt til? Hvorfor er det ikke funnet noe levninger av mennesker i alle gravene f.eks? Man har bare mange teorier. Etter nabareerne har Petra også blitt bosatt av romerne og de har bygget noen veier og noen templer. Korsfarerne har bygget borger der. Kristne har bygget noen kirker i grottene og templene som var der fra før. Og til sist har det bodd beduiner i hulene. De måtte flytte ut da Petra kom på UNESCOs verdensarvliste i 1985.
I mange tusen år har Petra vært et viktig sted for karavanhandet, også lenge før nabateerene bosatte seg her. Petra er som en oase i ørkenen, der både kameler og handelsreisende kunne hvile og få påfyll med vann og proviant.
Sandsteinklippene er helt nydelig i forskjellige farger og formasjoner. Det er som å gå i en annen verden.
De fleste, som meg, tror at Petra er en trang dal man går igjennom og så kommer man til det store tempelet som er avbildet på alle annonser fra Jordan.
Men området er enormt. Skal du se hele byen trenger du fire dager på deg.
Heldigvis begynte vi grytidlig på dagen, kl 6.30, så det var ikke alt for mye folk ennå. Men likevel måtte vi hoppe til side innimellom for en hest med vogn som kom galopperende nedover i det trange passet.
Vi hadde gått over en time i den trange dalen el-Siq (veldig rolig) da dette åpenbarte seg. Det var bare helt utrolig å komme ut å se dette enorme tempelet og skattekammeret som man tenker det har vært. El-Khazne heter det og har også vært med i filmen “Indiana Jones og det siste korstoget”.
Jeg ble litt overrasket når guiden sa etter 15 min her at vi skulle gå videre. Det var mange andre skatter å se. Hvordan var det mulig? Jeg synes det var mer enn stort nok det vi allerede hadde sett.
Vi skulle gå langs “hovedveien” fire kilometer innover i Petra. Da solen kom skikkelig frem var det sikkert over 30 grader her og nesten vindstille.
Kameleierne håpet at vi skulle bli sliten, så de kunne få selge sine tjenester.
Det var også en gjeng med unge gutter som fulgte etter oss. Det er jo endel litt eldre i denne gruppen. Så guttene sirklet rundt oss som en gjeng med gribber som venter på at offeret sitt bare skal gi opp og legge seg ned 😀 De kjenner tydeligvis ikke mange seige nordmenn.
Her er en gate som man mener at romerne laget. I klippene der borte er det gravd ut kongelige graver. Hvilke konger som eventuelt har blitt gravlagt der er det ingen som vet.
I alle klippene rundt her er det hugget ut graver og forskjellige tegn over de.
Man mente også at nabateerne selv bygget husene sine av leire og tre. Hus som ikke varte evig. Det var bare gudene og de døde som trengte evige boliger, derfor ble de hugget inn i fjellene.
Da vi hadde gått de fire kilometerne inn i dalen og sett på templer og graver spiste vi lunsj. Nå delte gruppen seg. Noen ville gå rolig tilbake, mens andre ville gå på oppdagelsesferd i andre områder.
Jeg valgte å gå videre opp i fjellene. 900 trappetrinn og nesten 2 kilometer til oppover i fjellet.
Det var en knalltøff tur oppover i den varmen. På veien oppover hadde beduiner suvenir-boder i hver sving, der de også solgte kald drikke. Stakkers små esler måtte streve seg oppover med tunge turister som ikke ville gå selv.
Tempelet el-Deir som var der oppe på toppen var helt enormt. Mye større enn skattekammeret som var nede i dalen. Det var verdt hver svettedråpe de 45 minuttene jeg hadde brukt på å komme meg opp her.
Etter å ha satt å beundret tempelet en stund, på en av resturantene beduinene hadde laget til her, gikk jeg ennå litt lenger opp. Etter ti minutter møtte denne fantastiske utsikten meg. Minner meg litt om da jeg var i Nepal og skuet utover Himalaya, minus alle bønneflaggene, gudestatuene og snøen.
Det var en fantastisk herlig følelse å stå der oppe. Og jeg var helt alene. Den frihetsfølelsen.
Noen steder er det trangere passasje enn andre steder.
Oppsummert, så har dagen i dag vært helt fantastisk. Noe jeg aldri vil glemme. Jeg har gått over 11 kilometer og beina verker og er hoven på grunn av varmen. Og jeg er lykkelig og takknemlig for å få oppleve dette.
#petra #jordan #asia #midtøsten #elkhazne #eldeir #elsiq #albatrostravel #reise #ferie #gruppetur #rundreise #unesco
