Da kan jeg krysse av en til kommunetopp i Hordaland. Høgafjellet er 868 moh og ligger i Osterøy kommune. Vi kjørte til Tysse og videre opp en smal svingete vei til vi parkerte ved BKK sin kraftstasjon ved Osvatnet. Mer enn 6 mil fra Bergen sentrum.
Stien begynner ganske tøft med noen stupbratte ståltrapper. Det er to av disse lange trappene helt i begynnelsen av løypen og flere blir det oppover. Ville ikke anbefalt å ha hund med på denne turen, tror de hadde fått problemer med disse stigene.
Med min dårlige form og tunge rumpe så fikk jeg ganske bra puls helt fra første stund.
Det står at turen skal ta 3-3 1/2 time, men det tror jeg er veldig misvisende. Jeg gikk med en venninne som er i ganske bra form, hun og sa at det var en mye tøffere tur enn hun hadde forventet. Hun hadde heller ikke klart den på 3 1/2 time.
Vi kom oss opp til et vann der det lå en idyllisk liten fjellgård. Her tok vi oss en pause og litt mat. Vi hadde da gått i litt over en time og jeg kjente allerede at jeg trengte litt påfyll med energi.
Her må man være ops på at stien går oppover bak gården. Det er en liten pinne med et gult merke på som man skal gå på oppsiden av. Ikke nedover langs vannet som vi gjorde.
Vi forvillet oss opp i en steinrøys og prøvde å klatre opp til en bro som vi så lengre oppe. Desverre satt vi oss helt fast og måtte bare komme oss ned igjen til gården. Jeg var helt skjelven i beina og hadde nesten lyst til å gi opp. Vi hadde klatret opp og ned her i en time, nesten all energien forsvant igjen.
På gården var han kommet hjem han som eide den. Han viste oss inn på den rette stien og advarte oss om at det var en veldig tøff tur. Derfra var det minst 2 1/2 time til toppen igjen, sa han.
Når vi første var på stien bak gården var den lett å følge. Det er noen gule merker innimellom som viser at du er på riktig vei.
Endelig var vi på broen som vi hadde sett en stund.
Da vi kom opp til demningen ved Øvrebotnen gikk vi til venstre mot fossen. Vi er ca halvveis nå 🙂
Nå er vi virkelig på høyfjellet. Åpent landskap med nydelig natur.
Vi var heldig med været i dag. Det var litt skyer med helt behagelig temperatur. Vi var så lykkelig for at det ikke kom regn på veien.
Utsikt over Øvrebotnen.
Endelig ser vi varden på toppen. Men da kjente jeg at kroppen min ikke ville mer. Vi måtte klatre ned et lite stykke for så å klatre opp igjen. Det var kanskje bare 40 høydemeter igjen, men jeg klarte ikke å lete frem mer motivasjon til å fortsette. Min venninne bet tennene sammen og gikk videre. Jeg satt meg ned og spiste resten av matpakken min og så på henne som spratt videre oppover i fjellet. Etter et kvarter var hun på toppen. Vi jublet og vinket til hverandre og så snudde vi begge å begynte å gå nedover igjen. Veien ned var like lang gitt og nesten like utfordrende. Med den timen vi rotet i steinuren hadde vi vært på tur i nesten 8 timer (med matpauser). Kroppen var ganske så mørbanket når vi satt oss i bilen.
Jaja, selv om ikke jeg var oppe med varden har jeg nå vært på Høgafjellet tenker jeg 🙂
Det ble en bra treningstur til vi skal gå til Trolltunga om et par uker (hvis været tillater det)
Bilde min venninne tok fra toppen over Osterfjorden.
#høgafjellet #kommunetopper #høyestpåosterøy #osterøy #tyssebotnen #fjelltur #hordaland #vestlandet
Så ut som litt av en fin tur (: