Av en eller annen grunn har jeg aldri følt meg skikkelig hjemme noe sted.
4 år er det lengste jeg noen gang har bodd noe sted.
Har det noe med at vi flytten endel da jeg var barn eller at jeg aldri har hatt et trygt hjem?
Sikkert en kombinasjon av begge deler.
Jeg kan trives godt der jeg er, men etter en stund må jeg videre.
Ofte savner jeg et sted hvor jeg bare vet at her vil jeg ha det godt og trives resten av livet.
Etter en uke på jobb fra i morgen av tar rastløsheten meg en uke til Mallorca. Skal reise rett fra jobb til flyplassen å treffe reisefølget mitt 🙂
Er altså ikke hjemom på 2 uker nå…
Og så…. Når jeg kommer hjem skal jeg pakke og flytte ut av byn igjen 😀
Var sikker på at når jeg flyttet inn her for nøyaktig 2år siden at dette ville være det perfekte sted for meg.
Nær byfjellene og lett å treffe venner i byn.
Stort sett har det vært bra. Men begynner å føle meg litt innestengt. Trafikk og støy hele døgnet. Ingen hage å gå ut i når det er sol.
Blir for mye folk rundt meg rett og slett.
Jaja, nå har jeg prøvd det også.
Fremdeles på leting 🙂
Det var da voldsom for ei flying da! ;o) Jeg har ikke flytta mye i mitt liv. Flytta inn i barndomshjemmet mitt da jeg var to og bodde der til jeg flytta hjemmenfra som 17 åring. Ellers har jeg bare bodd fire plasser i mitt liv. Men å reise, det liker jeg, og jeg savner ikke å komme hjem igjen heller. Selv om det er godt å ha en trygg base som står der og venter.
God ferie – igjen! :o)
Marit: hahaha jo takk. Finner nok roen en dag jeg og 🙂
Hi Linda……Your blog is great reading……I believe that ‘Home is where the heart is ‘……your heart seems to be out their exploring,so its no surprise you dont feel home any place here in norge. ;)…….maybe this will soon become another place you visit and somewhere else your base??……..he he……know the feeling:).Happy travels!!Heather