Vi tok fly til Dakar i Senegal da vi skulle til Afrika i 2011. Da måtte vi kjøre i 10 timer for å komme oss over grensen til Gambia. Siden vi mistet flyet i Lisboa kom vi frem et døgn senere enn planlagt. Men han som skulle møte oss på flyplassen sto der ennå.(Vi hadde ikke fått tak i han på telefon for å gi beskjed) Heldigvis, for vi hadde aldri klart å finne frem i det kaoset alene. Bilturen til grensekontrollen var alt annet enn behagelig. Vi tok en public taxi, det er en stasjonsvogn som er laget om til en 8 seter og den skulle fylles opp før den kjørte, så det ble et par timers venting på det. Vi satt forferdelig trangt og det tok oss altså 10 timer. Hele natten. Det kjentes ut som vi satt på noen stålbjelker og det var umulig å skifte stilling i disse bilene. Kan love deg at koppene våres verket.
Men endelig fremme på grensen, så tok det jo 2 timer før alle som skulle sjekke papirene våre var ferdig med det. Vi nordmenn trenger ikke visum i Gambia, men de var ikke fornøyd da vi prøvde å forklare de det. De forsinket oss med vilje, for de ville ha penger av oss. Det fikk de ikke, og vi fikk komt oss gjennom til slutt.
Så kom vi til den fantastiske fergen, fra Barra til Banjul, som skulle ta oss over elven. Vi var veldig spent på om det ville gå bra, min datter var virkelig nervøs. Så jo ikke ut som det var av nyeste modell akkurat. Og det virket jo ikke som de noen gang skulle bli ferdig med å laste på.
Mangen små taxi båter som krysser elven også.
De har så vidt begynt å kjøre innpå fergen. Håper de har håndbrekk på bilene sine 😀
Ved fergeleiet.
En taxibåt. Billigere måte å komme seg over på. Men ikke så veldig trygt.
Jippi, vi er på vei 🙂
Endelig fremme i Banjul. Tok nesten 1 time på 6 km. Går ikke så fort altså 😛
Og her måtte vi gjennom kontroll. Tollerne ville sjekke om vi hadde narkotika med oss. Vanligvis stopper de bare turister for å få noen penger ut av de. De spør “Do you speak good french?” som egentlig betyr “Har du noe til meg?”. Det er jo ikke lov å bestikke offentlige tjenestemenn liksom, så må jo være diskrè. Men da later jo jeg som jeg er stokk dum og sier “No, sorry”
Jaja, vi kom endelig frem til huset vi hadde leid i Serekunda. Det var vann av og til og strøm noen ganger på natten. Det er ikke mye som blir vedlikeholdt i dette landet. Men hvis du betaler noen, klarer de alltids å fikse ting.
#reiser #afrika #Gambia #Banjul #ferge
